Moderne psykologi definerer hypnose som en sinnstilstand hvor man er mer åpen for forslag.

En slik sinnstilstand oppleves som konsentrert og selektiv, ofte mens man samtidig opplever fysisk avslapning. Du er fullstendig til stede og oppmerksom når du er hypnotisert. Hypnose har ingenting med søvn å gjøre.

Hypnose sammenlignes ofte med dagdrømming. Vi kan for eksempel oppleve å kjøre en lang strekning uten tanke på veien. Eller at vi engasjeres av en bok eller en god film. Hypnose kan også sammenlignes med veiledet meditasjon.

Ingen kan hypnotisere deg hvis du ikke selv vil. Når du er hypnotisert kan heller ingen få deg til å gjøre, eller si, ting du ikke vil.

Det er ganske lett å lære å hypnotisere. Se denne videoen.

Årsaken til at hypnose fungerer så bra er at man er mer åpen for positive forslag. Negative forslag, derimot, er man bedre beskyttet for under hypnose.

Milton H. Erickson, som ofte refereres til som den moderne hypnosens grunnlegger, publiserte i 1939 i Psychiatry en rekke kliniske eksperimenter som ble gjort for å finne ut om hypnose kunne brukes til å få den hypnotiserte til å skade seg selv eller andre.

Konklusjonen på eksperimentene var at man ikke kan hypnotisere mennesker til å skade seg selv eller andre. Faktisk var deltagerne mer motvillig til å gjøre skade når de var hypnotisert enn da de var våkne.

I eksperiment nr. 23 forsøkte Erickson over flere måneder, ved bruk av hypnose, å overtale en student til å lese romkameratens kjærlighetsbrev. Romkameraten var med på det hele. Da alle forsøk mislykkes, forsøkte Erickson å få studenten til å lese kjærlighetsbrevet mens han selv var der. Studenten påstod først at han ikke klarte å finne brevet, selv om det lå fullstendig åpenlyst. Deretter sa han at han manglet briller. Så «mistet» han brevet mens han lette etter brillene sine. Da brillene ble funnet klarte han ikke å lese brevet fordi det var opp ned. Når dette ble påpekt for han, klarte han å vende de blanke sidene mot seg og påstå at det ikke gikk an å lese brevet fordi sidene var blanke. Da dette ble korrigert utviklet studenten en spontan blindhet som hindret han fra å lese. Blindheten ble korrigert, men returnerte da han senere ble bedt om å lese brevet.