Det er lett å spise på følelser. Vi kan benytte partsterapi og regresjon for å ta ut følelsene våre på en mer konstruktiv måte.

Mange spiser på følelser. Vi føler et eller annet, kanskje vi ikke vet akkurat hva, bare at det er ubehagelig, så åpner vi kjøleskapsdøren for å småspise. Det er bare det at mye småspising blir storspising, og det ønsker vi ikke når vi skal gå ned i vekt.

Det er ikke så lett å la vær bare med viljestyrke. Særlig ikke når det har blitt et mønster som har utviklet seg over år.

Det er i hovedsak to metoder som brukes for å endre på slike mønstre: partsterapi og regresjon, eller gjerne en kombinasjon av begge.

Hvis det er slik at vi har en følelse av at en del av oss ikke ønsker å småspise, mens en annen del får oss til å åpne kjøleskapsdøren, så kan det være aktuelt å gjøre partsterapi. Målet er da å endre mønsteret til de forskjellige delene gjennom det som kalles gestaltdialog, hvor vi først snakker som den ene delen, deretter som den andre delen. Det er litt som rollespill der vi spiller alle rollene. Det kan være artig og virkningsfullt.

Det nyttige med partsterapi er at at vi lettere kan se alternativer enn å åpne kjøleskapsdøren. Det kan for eksempel være å ta et glass vann, en kopp te eller gå en tur.

Hvis vi derimot aner at følelsen vi spiser på har noe å gjøre med fortiden, kan det være aktuelt å gå tilbake i tid for å finne årsaken til problemet. Når vi får en klar følelsesmessig opplevelse av årsaken, er faktisk dette ofte nok til å forløse mønsteret. Det kan også være aktuelt å gjøre partsterapi i tillegg.