Begjær og lyst er en kraftfull energikilde. Men kan kan gå seg vill hvis den ikke balanseres med oppmerksomhet på vår indre visdom og konsekvensen av våre handlinger.
På mange måter bruker vi lyst som drivkraft i livet. Vi søker å oppnå det vi ønsker og unngå det vi ikke ønsker. Lyst (og ulyst) er derfor grunnleggende mekanismer hos oss.
Mennesker har alltid søkt å optimalisere egen opplevelse. Dette har gitt opphav til systemer som systematiserer anvendelse av etiske prinsipper. Noen tror at opphavet til dette kommer utenfra menneskeheten, andre tror at det er menneskeskapt. Det er ikke så farlig denne diskusjonen.
Disse systemene er ganske like når det gjelder etiske prinsipper. De har alle en forståelse av at det beste er å ikke bare tenke på seg selv. Slike systemer anbefaler generelt å gjøre handlinger som er positive for en selv og andre og unngå handlinger som er negative for en selv og andre.
Slike systemer inkluderer ofte ikke handlinger som er drevet av lyst og seksualitet. Årsaken er at lyst og seksualitet er vanskelig å styre. Men det kan være en meget sterk energikilde, og når det brukes på riktig måte kan det gi meget gode resultater.
Det er dette som er tantra. Generelt kan vi si at tantra er å bruke de mer grunnleggende følelsene i menneskesinnet, som begjær og aversjon, for å oppnå personlig utvikling. Det er imidlertid lett å gå feil. Mange har forvillet seg ved å søke personlig utvikling i tantra. Tantra er mer enn sex, for å si det sånn.
På den annen side kan det for mange være sunt å gjøre tantra, nettopp fordi det åpner opp energikilder som ellers er avstengt.
For å praktisere tantra vil jeg anbefale å støtte det opp med meditasjon på årsak og virkning og meditasjon på sinnets grunnleggende natur.
Med årsak og virkning mener jeg her ganske enkelt at vi er klar over konsekvensene av det vi gjør. Med meditasjon på sinnets grunnleggende natur mener jeg at vi bruker tid til å oppleve vår indre sinnstilstand når vi er i stille med oss selv.
En person som søker å utnytte den kraftfulle energien i tantra bør derfor hele tiden være fullstendig oppmerksom på konsekvensene av sine egne handlinger samtidig som han eller hun er oppmerksom på sin indre visdom.
Hvis vi ikke ser den indre visdommen i vårt eget begjær, vil vi bli fanget i en dualistisk oppfattelse av begjær og aversjon, hvor alt enten oppleves som ting vi ønsker, men ikke kan få, eller ting vi ikke ønsker, men er nødt til å akseptere. Det er klart at dette blir et ubehagelig fengsel.
Når vi opplever at tantra gir ubalanse er det fordi vi har gått inn i dualistiske forestillinger av lyst og ulyst som noe som eksisterer utenfor oss selv. Hvis vi forsøker å forfølge disse forestillingene blir vi utmattet. Da kan det være en god ide å ta en pause og komme i kontakt med vårt indre.