Ved å være mer åpne kan vi bedre kommunikasjonen i våre relasjoner. Da kommer vi nærmere andre mennesker. Selv om det kan virke skummelt, så er det som regel det vi vil.

Det kan skje at intimiteten blir borte i et forhold. Det kan være fysisk eller mentalt. En av de viktigste tingene i livet er å føle tilhørighet. En av de verste straffene man kunne få i tidligere tider var å bli utvist fra fellesskapet.

Når vi trekker oss tilbake fra hverandre er det litt som å utvise den andre fra vår intimsfære. Dette leder usikkerhet og kanskje også frykt. På hver sin side begynner partene å utvikle et eget mentalt rom hvor de går tenker på hva dette vil si for forholdet og for en selv. Etterhvert vil man også begynne å tenke på hvordan man skal få tilfredsstilt intimitetsbehov på annen måte. Det er gjerne begynnelsen på slutten.

Når man har kommet til en erkjennelse om at det er et problem går man kanskje i parterapi. Ofte er det i seneste laget. Kanskje har man allerede begynt å bygge murer rundt seg som man ikke er villig til å gi slipp på.

Løsningen på det hele er egentlig å være åpne om det som foregår inne i oss. Ikke nødvendigvis til partneren i første omgang. Når vi setter ord på vårt indre følelsesliv får vi også en mulighet til å gjøre noe med det.

Det er heller ikke nødvendig med å vente på å komme i et forhold for å øve oss på å bli mer åpne. Det går an å gjøre dette i de relasjonene vi har rundt oss her og nå. Vi kan rett og slett fortelle mer om hva vi opplever, hvordan det berører oss og våre motiver for å gjøre det vi gjør. Hvis vi etterhvert skulle treffe noen som vi syns er tiltrekkende vil det utvilsomt være en fordel at vi evner å være åpne om disse tingene.