Meditasjon er egentlig å praktisere tålmodighet. Det er mange anledninger til det i hverdagslivet.

Siden jeg jobber i Forsvaret hender det at jeg tenker at vaktsoldater jammen må være tålmodige. Jeg kan selv huske at vaktene i førstegangstjenesten tok lang tid og var kjedelige. Jeg ville heller oppleve litt action. Det kan jo for så vidt hende at de har det på samme måte, at de kjenner på utålmodighet.

Mange syns det er vanskelig å vente. Jeg leste en gang et sted at mennesker som alltid kommer for sent er redd for å måtte vente. At de er redde for å føle på den frustrasjonen det er over å vente på noe eller noen.

Samtidig går mange av oss og venter på bedre tider. Det er selvfølgelig bra å være positiv og tenke at framtiden bringer noe bra med seg, men det er lett å tenke at bare det eller det skjer, så blir alt bra. At vi bare går og venter på det. Ofte utålmodig. Kan det ikke skje snart? Slik at alt blir bra og jeg kan slappe av og slippe å gå her og vente på å ha det bra?

Når vi bestemmer oss for å meditere, setter vi oss ned. Da er det lett å vente på at meditasjonen skal bli ferdig, slik at vi kan fortsette med det vi har lyst til å gjøre, som for eksempel å skrive et blogginnlegg. Og hvor vil jeg egentlig med alt det er her? Du begynner kanskje å bli lei av å vente på at jeg skal komme til poenget? Jeg har faktisk selv begynt å vente på at jeg skal avsluttet dette på en eller annen måte.

Vente… vente…

Slutt