Vi kan alle lære det vi ønsker å lære hvis vi er villige til å erkjenne at vi ikke kan det og er villige til å lære av noen som kan.

Vi kan lære fordi vi har en hjerne. Det gjelder dyr så vel som mennesker. Det er sant at noen er smartere enn andre og at vi har forskjellige evner, men forskjellen er ikke så stor.

Årsaken til at det virker som om noen kan lære mer enn andre er at de vet hvordan de skal lære. Noen har på en eller annen måte lært dem å lære. Som regel er det mor. Der forenkler selvfølgelig saken hvis vi har fått læring inn med morsmelken. Men vi må allikevel gjøre det.

På samme måte, en person som kanskje ikke har lært å lære i barndommen kan helt klart lære seg å lære i voksen alder. Mange gjør jo nettopp det i dag, tar utdannelse og fornyer interesser i voksen alder.

Den enkle sannheten er ganske enkelt at vi lærer om det vi fokuserer på og er opptatte av. Før eller siden kommer vi til en forståelse av at det er mer effektivt å lære av noen som selv kan det vi ønsker å lære.

Når vi er i en aktiv læreprosess må vi forstå at vi er under opplæring. Det er meningen at vi skal spørre dumme spørsmål, at vi gjør feil og at vi ikke forstår. Det å lære er ikke å forstå, det å lære er å akseptere at vi ikke forstår.

Det største hindret for læring er når vi mener at vi allerede burde ha kunnet det vi skal lære. Når vi ikke kan innrømme at vi ikke kan, kan vi heller ikke lære.

Det er derfor alle som kan mye snakker om at det er så mye de ikke kan. Det er fordi de hele tiden ser mot nye horisonter og muligheter for å lære. Det er derfor vismenn sier at det er ikke er plass til noe i en kopp som er full og at det er nødvendig å tenke som en nybegynner.