Det finnes flere måter å endre en uvane. Fra å bare ikke gjøre det, gjøre noe annet, forstå vår egen tenkning og til å forstå og påvirke de underliggende følelsesmessige tendensene. Det siste er transearbeid.

Det menneskelige sinnet er fantastisk. Vi kan trene oss opp til å gjøre de mest komplekse oppgaver. Bare det å bevege oss er jo en en hel serie av innlærte automatiske bevegelser. Uten denne evnen til å etablere rutiner og automatiske bevegelser ville vi aldri greid å komme oss opp om morgenen for å gjøre det vi skal gjøre.

Men det er en ulempe, som vi også alle vet om. Noen av disse innlærte automatiske rutinene blir uønsket – det vi kaller uvaner. Når vi oppdager, eller bestemmer oss for at vi har en uvane, utvikler vi et ønske om å endre på den. Den enkleste måten er å ikke gjøre det. Denne metoden fungerer dessverre ikke alltid best. Det å ikke gjøre noe er jo egentlig ingen ting, bortsett fra å tenke på det vi ikke skal gjøre. Problemet er jo at når vi tenker på noe så blir det også lettere å gjøre det. Dette betegnes ofte humoristisk som «Ikke tenk på en rosa elefant-effekten». Vi kan tenke og tenke på å ikke tenke på den rosa elefanten, men faktum er at da tenker vi på den.

Isteden for å fokusere på det vi ikke skal gjøre kan vi fokusere på noe annet. Det er en bedre ide enn å tenke på det vi ikke skal gjøre. Men vi må fremdeles være på vakt. Et uønsket adferdsmønster har en tendens til å leve sitt eget liv og stikke hodet fram der vi minst venter det.

Nok en bedre måte å endre en uvane på er å studere våre egne tankemønstre knyttet til uvanen. Dette er kognitiv adferdsterapi. Når vi klarer å identifisere feilaktig tankegang og forstå hvorfor vi gjør som vi gjør har vi større sjans for å oppnå det vi ønsker.

Men det er ikke tenkning som egentlig styrer våre automatiske adferdsmønstre, uønskede eller ikke. Adferdsmønstre er innlærte og de har blitt etablert av en årsak. De blir ofte uønskede når årsaken ikke lenger aktuell, men mønsteret fremdeles er der.

Da hjelper det ikke bare å forstå hvorfor vi gjør som vi gjør eller identifisere feilaktig tankegang. Vi må oppleve en dypere forståelse av følelsene knyttet til våre uønskede adferdsmønstre. På dette nivået er det mulig å omprogrammere våre tendenser til å gjøre det vi gjør, forutsatt at det gjøres i en helhetsforståelse at det er til vårt beste. Derfor blir for eksempel mange overrasket over hvor lett det er å bli røykfri på denne måten.

For å oppnå denne dypere opplevelsen og forståelsen er det nødvendig å lære å gå inn i transe. Transeopplevelsen gjør det mulig for oss å etablere et forhold til tendensene som trigger mønsteret det er snakk om. Da har vi også en mulig til å la disse tendensen utspille seg på en annen og mer konstruktiv måte, eller kanskje bare rett og slett utspille seg selv.

Jeg opplever at mange klienter begynner å meditere. Ikke som et substitutt for å unngå en uvane, men for å forsterke det transearbeide som har blitt gjort, for å fokusere på det de egentlig ønsker. Da er de på god vei til å bli sin egen terapeut og kjenne den gode følelsen vi får når vi tar kontroll over livet og vet at vi er på vei dit vi ønsker.