Husk hypnosen og la egoet vokse (opp)

Det er en god ide å utvikle vår evne til å kommunisere tanker og ideer mellom forskjellige sinnstilstander. Vi opplever da at vårt ego blir større, mer inkluderende og bedre i stand til å ta gode beslutninger.

Når man treffer mennesker man ikke har møtt før eller besøker steder man ikke har vært før, så kan det være vanskelig å huske navn og annet. Slik er det også med hypnosetilstanden. Hvis vi ikke er vant til å være i transe eller meditasjon, så kan det være lett å glemme det som skjer. Årsaken er ganske enkelt at vi ikke er vant til en slik sinnstilstand og derfor ikke har så mye erfaring med å kommunisere ideer og tanker på tvers av den.

Det er litt som når vi ikke er vant med å være oppmerksomme kan vi noen ganger glemme ting vi gjør eller sier hvis vi kommer i en endret sinnstilstand. Hvis vi for eksempel blir sinte, kan det være vi sier eller gjør ting som vi ikke husker etterpå. Det er rett og slett fordi sinntilstanden før og etter er så forskjellige.

Tidligere så man på hypnosetilstanden som noe spesielt, gjerne forbundet med amnesi. Det er jo gammeldags. I dag vet vi mye mer om endrede sinnstilstander. Mye fordi vi opplever dem mye mer. Spesielt TV og film har hjulpet oss til å kommunisere informasjon mellom forskjellige sinntilstander. Vi går ikke lenger så mye i vår egen lille verden.

Tidligere forsøkte man gjerne å få klienten til å glemme ting som ble gjort, gjerne for å hindre at klienten begynte å analysere og påvirke resultatet negativt i etterkant. Det er også gammeldags og lite funksjonelt i dag. I dag er vi opplyste. Informasjon om sinnet er almenkunnskap. Vi kjenner godt til begreper som ego og ubevisst sinn.

Derfor er det ikke lenger behov for å glemme det som gjøres i transearbeid. Tvert i mot, det er en fordel å huske så mye som mulig av vår opplevelse. Men som sagt, hvis man ikke tidligere har erfaring med å være oppmerksom i forskjellige sinnstilstander, så kan det være det trengs litt øvelse.

Som et eksempel, så vil meditasjon i begynnelsen føles som noe annet enn vår daglig sinnstilstand, litt som to forskjellige verdener, men etterhvert glir meditasjon og dagliglivet over i hverandre.

Vi kan si at det er vår egen iboende oppmerksomhet og evnen til å kommunisere denne mellom forskjellige sinnstilstander som skaper vårt ego. Jo mer oppmerksomme vi blir i forskjellige sinntilstander, jo mer vokser vårt ego opp.

Vi kan tenke at vårt ego blir som et stort og åpent hjerte. Et ego tenker per definisjon på seg selv og handler ut i fra seg selv. Et lite ego er knyttet til for eksempel én enkelt sinntilstand og handler ut i fra den. La oss for eksempel si at vi er sinte og har et lite ego knyttet til vår sinte sinntilstand. Det er selvfølgelig ikke et godt utgangspunkt for å ta gode beslutninger. Men hvis vi er sinte, og har utviklet et åpent ego som også har informasjon fra andre sinntilstander, så kan vi stole på at vi kan ta en god beslutning. Poenget er ikke å ikke være sint eller hva det nå skal være.

I det store og hele er det en dårlig strategi å forsøke å redusere vårt følelsesregister. Tvert i mot er det en god ide å utvikle vårt følelsesregister og utvikle et sammenhengende ego over det hele. Vårt ego vokser opp og blir voksent. Da kan vi føle mer og oppleve mer, og vi kan gi mer og ta mer og får mer ut av livet.