En tendens til å skape avhengige mønstre er ikke bare negativt. Det kan være meget positivt. For endre på negative mønstre er det nødvendig å erkjenne dem. Vi må finne en løsning og vi må velge og bruke den. Det er en stor fordel om vi kan få noen vi stoler på til å bistå oss i dette.

Det kan se ut til at enkelte av oss har lettere for å utvikle avhengighetsmønstre enn andre. Jeg tenker her mest på avhengighet til substanser som for eksempel nikotin og sukker, men det er mulig å føle avhengighet til alt mulig egentlig. Hvis vi tenker etter, så er vi gjerne litt avhengig av det ene eller det andre – en følelse av at slik må det være for at jeg skal ha det bra. Mange «må ha» en kopp kaffe om morgenen.

Avhengighetsmønstre er gjerne noe som en gang var en løsning, men som nå har blitt et problem. Det er ikke slik at hypnoterapi egner seg for å behandle alle former for avhengighet. Hypoterapi egner seg egentlig best for å behandle avhengighetsmønstre som vi erkjenner og er villige til å gjøre noe med.

De fleste av oss kan greie oss uten det vi er avhengige av for en tidsperiode som er lengre enn den direkte kjemiske påvirkningen vår avhengighet gir oss. Så avhengigheten er egentlig adferdsmønstre vi har skapt i vårt eget sinn.

For å endre på en avhengighet må vi  først akseptere at vi har den. Når vi har gjort det kan vi søke etter en løsning. Når vi har funnet en løsning må vi bestemme oss for å bruke den – og så må vi ta den i bruk.

Hvis det er slik at vi har en tendens til å utvikle avhengige mønstre, så betyr ikke det at vi er dårlige personer. Det er bare det at vi er meget flinke til å bli opptatte av ting som interesserer og engasjerer oss. Dette kan jo være svært positivt i de fleste sammenhenger. Det å kunne interessere seg for ting og gå fullstendig opp i det vi gjør er jo en oppskrift for suksess.

Men hva med de negative tingene. Det trenger å gjøre først er å erkjenne at vi har denne tendensen. Hvem kan bestemme det? Det er det bare oss selv som kan bestemme. Hvis vi for eksempel fornekter at vi til stadighet tenker på sukker og at når vi først begynner å spise sukkerholdig ting vil vi bare vil ha mer og at det hele gjentar seg ofte eller regelmessig, så kan det være at vi har utviklet en sukkeravhengighet.

Når vi begynner å ane en slik avhengighet så vil gjerne først forsøke å vise oss selv at vi kan kontrollere den. Når det etterhvert blir klart for oss at vi ikke gjør det, så begynner vi ofte å skjule vårt adferdsmønster for andre. Skammen vokser i mørket og det hele forsterker avhengighetsmønsteret. Vi behøver ikke å erkjenne vår avhengighet ovenfor verden, men vi må erkjenne det ovenfor oss selv hvis vi skal få gjort noe med den. I tillegg vil det hjelpe oss mye hvis vi også kan prate med en person vi stoler på. Når vi er klare til å begynne å gjøre noe med vår avhengighet kan denne personen være våre støttespillere.

Det er nødvendig å ta vare på oss selv, men det er ikke slik at det er nødvendig å greie seg selv helt og holdent uten hjelp fra andre. Faktisk er det slik at vi også hjelper andre ved å la dem se oss som vi er og hjelpe oss med ting vi trenger hjelp til. Noen ganger er det lettere å forstå dette ved å tenke på om vi ville ha hjulpet vår venn hvis han eller hun trengte hjelp.