Enhver opplevelse i livet består av en begynnelse og en ende. Opplevelsen begynner med en oppbyggende fase og slutter med en forløsende fase. Det vil hjelpe oss å forstå at livet i stor består av å gå igjennom disse fasen i stort og smått.
Enhver opplevelse består av en oppbyggende og en forløsende fase. I den oppbyggende fasen integrerer vi den informasjon og kunnskap vi sitter inne med for å skape et fundament som vi kan bygge noe nytt. Det kan være å produsere noe fysisk, som et hus, utvikle en evne, som å bli mer scenevant, eller få mer ut av livet, for eksempel ved å utvide vårt følelsesregister.
Men uansett hva vi gjør, å klarer vi ikke å bygge huset inn i himmelen, alltid være på scenen eller oppleve alle følelser hele tiden. Den oppbyggende fasen må ta slutt. Hvis vi forsøker å forlenge den oppbyggende fasen av vår opplevelse utover rimelighetens grenser vil det føre til smerte, ganske enkelte fordi det ikke lenger er ressurser for å forlenge den. Vi er midlertidig tomme for byggeklosser, rampelys eller følelsesbrensel.
Da vil vi oppleve den forløsende fasen. Når vi forstår at denne kommer uansett, så kan dette være en innsiktsfull opplevelse. Det vi har jobbet for å skape har nå blitt opplevd. Det har utfylt sin funksjon. Vi kan nå tillate oss selv å avslutte vår opplevelse og la den gå tilbake til det så er, vel vitende om at ganske snart vil vi starte en ny oppbyggende fase.
Vi kan kanskje spørre om hvorfor det er slik at vi hele tiden starter ting som før eller siden faller til jorden, «Opp som en løve og ned som en fell»-effekten i varierende grad om du vil. Årsaken er at våre projeksjoner om framtiden og oppfattelse av nåtiden kun er antagelser som mer eller mindre samsvarer med virkeligheten. Når vi gjør antagelser som i liten grad samsvarer med virkeligheten av våre ressurser og mulighet for å skape vår ønsket situasjon, så blir det gjerne ned som en fell. Hvis vi er mer i samsvar blir resultatet mer bærekraftig.
Vi kan jo så postulere at hvis vi hadde en perfekt oppfattelse av virkeligheten så ville vi sluppet disse fasene, Men det er utopisk og upraktisk. For å være praktisk kan det være greit å huske at suksessfulle forretningsfolk ofte gjør mer enn 50 % feil. Så å velge å ikke gjøre noe vil ikke gi særlig resultater, i hvert fall på er verdslig plan, og det er jo der de fleste av oss befinner oss. Så kanskje vi kan bytte litt på med å være løve og være fell og ha det greit med det. Det er jo greit å ta en pause foran peisen av og til og det er jo slitsomt å være løve hele tiden.