Det kan være at vi opplever indre hindringer for at vi skal oppnå det vi ønsker. Slike hindringer kan være i form av problematiske deler vi har stengt av. Det kan da være hensiktsmessig å gjøre gestaltdialog. Når det er utfordrende å etablere dialog vil det ofte hjelpe å gå veien om en tredjepart.

Når vi opplever problemer vi ikke klarer å håndtere er det naturlig at vi forsøker å skyve dem vekk. Dette kan etterhvert skape et skille i vår bevissthet, hvor vi søker å fornekte en del av oss selv eller en opplevelse av en person eller situasjon.  Den opplagte fordelen med å stenge av på denne måten er at vi ikke behøver å forholde oss til uønskede ting. Ulempen er at det vil gjøre oss mindre helhetlige og begrense vår evne til å skape harmoni i sinnet. Dette er ofte en avveining som vi gjør ubevisst. Det har imidlertid en relativt stor kostnad å stenge av på denne måten, og etter hvert vil vi forstå at tiden kan være inne til å se nærmere på våre problematiske deler. Det kan for eksempel være at vi får signaler ved at vi til stadighet tenker på en hendelse eller en person. Da kan det være en god ide å gjøre gestaltdialog for å skape en forløsning.

Gestaltdialog brukes ofte sammen med regresjon. Formålet er å bli frie til å bruke våre ressurser mer hensiktsmessig, istedenfor å forsøke å dempe indre konflikter. Det kan imidlertid være at klienten opplever at konfliktnivået med sin problematiske del så høyt at det ikke er mulig, eller en for stor belastning, å skape en forløsende dialog. Da kan det være hensiktsmessig å nærme seg den problematiske delen fra en annen vinkel, gjerne fra en tredje del.

Slike problematiske deler sees ofte på som mer negative enn det de egentlig er. Det betyr ikke at hendelsen, saken eller personen ikke var negativ. Det jeg mener, og nesten alltid oppdager, er at det er mer informasjon og ressurser i slike problematiske deler enn det vi trodde i utgangspunktet. Slike problematiske deler er ikke bare trøbbel.

Det er lettere å skape en dialog med en enklere, ikke fullt så problematisk tredje del. Når denne fungerer kan det etableres en dialog mellom den tredje delen og den problematiske delen. Det går så an å flytte dialogen den problematiske delen og personen selv.

La meg ta følgende eksempel som motiverte meg til å kommunisere denne teknikken. «Delene» her er faktiske personer klientens liv. Teknikken blir den samme om delene er fiktive deler av oss selv eller våre opplevelser av andre personer. Klienten kom opprinnelig til meg for hjelp til å bli fri for sin avhengighet. Hun begynte ganske snart å snakke om sin eksmann fra flere år tilbake. Selv om forholdet var avsluttet for lenge siden, ble det etterhvert klart for både henne og meg at dette forholdet fremdeles hadde en viktig betydning for hennes avhengighetsmønster. Jeg foreslo å gjøre regresjon med gestaltdialog. Det viste seg snart at eksmannen hadde vært svært manipulerende og egoistisk. Klienten klarte å snakke til han, men det var klart at det ville være ugunstig å be henne om å ta hans rolle og snakke som han. Vi introduserte derfor et annet familiemedlem som en tredjepart for å  etablere dialogen. Deretter flyttet vi dialogen til familiemedlemmet og eksmannen. Etter en stund kunne vi skape dialog direkte mellom mellom eksmannen og klienten.