Følgende er fra et appendiks fra min bok om hypnoterapi. Når vi retter vår oppmerksomhet innover og aksepterer vår tankestrøm vil vi gå mot en dypere ro. Det er viktig å ikke gjøre det for lenge eller hardt, og også ta det ut i livet. Det er mulig å snakke om forskjellige nivåer av meditasjon, men det viktigste er å gjøre det enkelte og huske på å ta det ut i livet. 

Før vi nordmenn visste bedre, at vi burde meditere, pleide vi å gå en tur i marka, sette oss ned og nyte utsikten eller sitte og se utover havet. Men nå, med dagens kjas og mas, vet vi at vi burde meditere. Noen lærer meditasjon gjennom yoga, andre opparbeider tilknytning til Østen og noen lærer det som ren oppmerksomhetstrening. Noen lærer også meditasjon gjennom hypnose. Det er egentlig alt samme sak, å ta en pause og se utover havet i vårt indre.

Jeg får ofte tilbakemeldinger fra klienter som er forbauset over hvor lett det er å meditere. De forteller meg at de lett går inn i meditasjonstilstanden og tar en pause i hverdagen. Dette er fordi hypnose og meditasjon har mye til felles. Meditasjon har mange gunstige virkninger, blant annet senker det stressnivået og styrker immunforsvaret. Mange velger også å meditere som et alternativ til å handle på gamle uønskede mønstre.

Fra oppmerksomhetstrening til meditasjon

I de senere år har det blitt populært med oppmerksomhetstrening. I hovedsak betyr det ganske enkelt at vi er oppmerksomme på våre egne handlingsmønstre. Vi er oppmerksomme på våre sinnstilstander før vi handler på dem, mens vi handler på dem og etter at vi har handlet på dem. Dette gir oss mulighet til å lære hvordan årsak og virkning påvirker vårt følelsesliv. Dette motiverer oss til å gjøre de tingene som er bra for oss og unngå de tingene som ikke er så bra.

Oppmerksomhetstrening kommer i hovedsak fra østlig filosofi, hvor man sier at «for å vite alt trenger vi bare å vite det ene». Dette ene er sinnet. Tanken er at når vi kjenner og forstår hvordan vårt eget sinn fungerer, så vil vi også forstå alt det det kan produsere. For vårt eget sinn er jo det som har potensial for å produsere all vår opplevelse. For å lære mer om vårt eget sinn må vi gå forbi en ren kognitiv oppmerksomhetstrening og gjøre meditasjon.

Å akseptere tankestrømmen

Når vi går inn i meditasjonstilstanden må vi gå forbi de mer eller mindre frustrerende tanker som opptar oss akkurat nå. I hypnose gjør vi det i induksjonen og fordypningen. Når vi mediterer må vi gjøre dette selv, og det er det mange som ikke er klar over — at dette er en fase vi må tillate oss selv å gå igjennom. Det er lett å tenke at «det er slik det er» og bli forferdet over hvor mange tanker som faktisk løper rundt der oppe. Når vi aksepterer det som pågår begynner tankene imidlertid å roe seg etterhvert. Det går faktisk også an å være avslappet selv om tankene surrer.

Den enkleste formen for meditasjon er å sette oss ned, fokusere på pusten, akseptere hvordan vi har det akkurat nå, og så gi slipp på tankene etter hvert som de dukker opp. Går pusten raskt, så sitter vi og mediterer mens pusten går raskt. Går pusten normalt, så sitter vi og mediterer mens vi puster normalt. Går pusten sakte, så sitter vi og mediterer mens pusten går sakte.

Mot en dypere ro

Etterhvert som tankene blir roligere kan vi begynne å fokusere på stillheten i mellomrommet mellom dem. Det som skjer i praksis er at tankene blir mer subtile, ikke at vi fokuserer på et tomrom. Vi begynner å oppleve det man kaller sinnets natur. Følelsen av det sinnet er før det springer ut i ord og tanker.

Når vi kommer i kontakt med disse prosessene, som er bortenfor ordene, oppnår vi en dypere meditasjon. Hvis vi spør marsipannyteren om hvordan marsipan smaker kan han kanskje si at det smaker godt eller søtt eller beskrive det på en bedre måte, men det blir også med det, han kan ikke forklare selve opplevelsen av å spise marsipan. På samme måte er våre tanker bare våre egne beskrivelser av indre forhåpninger og vanemønstre, og derfor ufullstendige. Når vi kommer i kontakt med våre indre forhåpninger og vanemønstre på et dypere plan, hinsides ordene og tankene, kommer vi også i en dypere kontakt med oss selv. Dette er altså en form for tankeløs opplevelse. Men det er ikke en ordløs vegitativ tilstand. Det er en dyp og subtil indre kontakt.

Ikke for lenge og ikke for hardt

Mange som mediterer forteller at det hjelper dem i en stresset hverdag. Samtidig legger de gjerne til i en selvkritisk tone at de ikke skjønner hvorfor de ikke gjør det mer. At de ikke forstår hvorfor de ikke bruker 10-15 minutter hver dag på noe som gjør dem så vel, og isteden prioriterer andre ting som stort sett bare distraherer. Hvis vi tenker slik blir meditasjonen også stress, noe som skulle vært gjort men som ikke blir det.

Det er en god ide å se annerledes på meditasjon. God meditasjonspraksis for en selv er ikke antall minutter ganger antall dager. Meditasjon er å være til stede i livet, akkurat slik det er her og nå, istedenfor å stikke av i distraksjoner. Her og nå spiller det ingen rolle om vi har meditert av og til eller hver dag over mange år. Det som spiller noen rolle er om vi har evnen til å gi slipp på distraksjoner og være i oss selv som vi er.

Det kan være greit å huske på at det er lettere å gi slipp på distraksjoner som ikke er så viktige. Det er vanskeligere å ta en pause når vi holder på med ting som er viktige for oss, ting vi bare må gjøre eller ting vi må få unnagjort innen en viss tid. Så hvis vi passer på når vi gjør noe som ikke er så veldig viktig, så kan vi lettere gi slipp på det.

I meditasjonsmiljøer er det en tendens til å tenke «jo lenger, jo bedre». Dette fører til at man tror at det blir bedre, eller at vi er bedre meditasjonsutøvere hvis vi sitter og mediterer i timesvis. Det kan være det, men som regel er det det ikke. Som regel blir folk sittende å lide, ventende på at lidelsen skal ta slutt. Man kan selvfølgelig tenke seg at det kan være nyttig å utvikle en slik tålmodig utholdenhet over tid, med det har også visse ulemper. Det vil gjøre oss mer stivsinnet og mindre dynamiske i vår omgang med verden. Vi kan begynne å tro at lidelse er nødvendig for å oppnå mer balanse og glede i livet. Meditasjon er en opplevelse som er hinsides en kategorisering av tiden. Det gir derfor ingen mening å måle meditasjonsopplevelsen ved å se på klokka. Meditasjon er å utvikle kontakt med en opplevelse i oss som er forut for alle tanker og forestillinger sinnet vårt kan fremvise. Målet er ikke en blank og hard krystallklar flate hvor det ikke skjer noe som helst.

Noen tror at meditasjon ikke er å tenke, og en slik stivsinnet meditasjon kan i utgangspunktet generere følelsen av en ikke-tenkende tilstand. Problemet er imidlertid at det avskjærer oss fra å komme i kontakt med sinnets natur. Det er som å forsøke å pakke inn sinnets natur, slik at det ikke slipper noe ut. Hvis vi gjør det avskjærer vi oss samtidig fra det.

Ta det ut i livet

Det kan være en fare for at ting blir for alvorlig der vi sitter og studerer sinnet. Da kan vi isteden delta i livet og observere hvordan sinnet vårt påvirkes av alle de ting som skjer rundt oss.

Poenget er å ta meditasjonsopplevelsen ut i livet. Poenget er ikke å avgrense meditasjonsopplevelsen fra livet. Når den tas ut i livet blir den en referanse som vi kan oppleve alle våre opplevelser i forhold til. Dette øker våre muligheter for å oppleve alt som livet har å tilby. Og dette er ikke en teoretisk konstruksjon. Det er et opplevd referansepunkt. Meditasjonstilstanden er et naturlig valg for en slik referanse. Poenget er å oppleve mer, ikke å oppleve mindre av livet.

Når vi forstår at vi ikke har særlig kontroll over det meste av det som skjer, det bare skjer, av hvilken grunn det nå måtte være, så er det ikke nødvendig å ta ting så alvorlig. Når vi tar aktivt del i livets runddans blir vi en del av dets dynamikk og opplever livets ekstatiske tilstedeværelse. Det utspiller seg små og store drama på alle plan og vi er samtidig observatører og deltagere. På denne arenaen opplever vi livet til det fulle i samspill med verden.

Nivåer av meditasjon

Mange mennesker, som meg selv, forstår ting bedre når de får det presentert som et system. Mange knytter meditasjon til komplekse filosofiske eller religiøse systemer. Samtidig er viktig å huske at meditasjonstilstanden er enkel. Selv om den er dyp, så er den ikke analytisk kompleks.

Jeg velger å dele meditasjon inn i tre nivåer: nivået av dagens kjas og mas, nivået av underliggende spenninger og nivået av avslapning. Det vi ønsker er å tillate oss selv å gå forbi underliggende spenninger og oppleve avslapning. Det er faktisk så enkelt. Vi kan tenke at disse nivåene ligger under hverandre, som er forståelse på at vi går dypere ned og inn i sinnet, eller vi kan tenke at disse nivåene ligger ovenfor hverandre, som en forståelse av en del av et metafysisk system som strekker seg oppover.

Det første nivået av meditasjon er dagens kjas og mas. Det er en oppmerksomhet om alle de tanker vi måtte ha om det vi må gjøre for å tjene til livets opphold og alle de adspredelsene som vi syns vi trenger for å orke å gjøre dette. Og en hel masse andre ting.

Det andre nivået av meditasjon er å bli bevisst underliggende spenninger som følger fra forventninger om hvordan vi vil at ting skal gå, bekymringer om vi får dekket våre nødvendige behov eller ønsker om å slippe å oppleve ting vi ikke ønsker.

Det tredje nivået av meditasjon er avslapning. Det er når vi innser at vi ikke behøver å bekymre oss akkurat nå — at vi kan tillate oss selv å bare være akkurat slik vi er her og nå. I denne tilstanden får vi en dyp kontakt med oss selv. Vi kan finne svar på hva vi egentlig vil eller hva som egentlig betyr noe for oss. Vi kan også bruke denne tilstanden til å studere, eller rettere sagt bare oppleve, vårt eget sinn.

Det tredje nivået, nivået av avslapning, kan deles inn i fire delnivåer: 1) nivået av setninger, hvor tanker og følelser opptrer som en bevissthetsstrøm av setninger, 2) nivået av ord, hvor setningene er delt opp i ord, 3) nivået av symboler, hvor bevissthetsstrømmen av ord deles opp i bokstaver eller symboler og 4) nivået av klar fremtredelse, hvor også disse symbolene forsvinner. Vi opplever da sinnet kun som en klar fremtredelse, som på et øyeblikks varsel kan manifestere enhver tanke.

Husk for all del på at dette kun er en modell, som er ment for å veilede og inspirere, ikke fordi å definere og sementere.

Gjør det enkelt og husk velbehaget

Det går ikke an å meditere med mindre vi er avslappet i sinn og kropp. Mange jeg møter som har lært meditasjon har ikke lært dette på en ordentlig måte. Det vanligste er at de lærer å sitte i en viss positur, holde ryggen rett og fokusere på pusten. Det er jo ikke noe feil i det. Det blir allikevel feil når man ikke har lært å slappe av i kropp og sinn.

For å greie å slappe av er det nødvendig å ha det behagelig. Vi kan ikke slappe av når vi sitter å lider. Meditasjon må derfor innebære velbehag. Så, når vi kan slappe av og ha det behagelig kan vi komme i en dyp og subtil kontakt med vårt indre potensial. Til det som er opphavet til alle tanker, følelser og ideer.

Metode: Enkel meditasjon

Av frykt for å ha begynt å komplisere ting, la meg nå ganske enkelt si hvordan vi kan meditere i praksis. Vi ganske enkelt bare innser at vi ikke behøver å holde på med akkurat det vi gjør her og nå, om det er å lese eller se på TV eller hva det nå er, og ta en meditasjonspause. Når vi er villige til å gi slipp på det vi holder på med, så er vi allerede på vei til å gi slipp på dagens kjas og mas og gå inn i det andre nivået og bli bevisst mer underliggende spenninger. Det er best å sitte, heller enn å ligge. Det er ikke nødvendig å bry seg med kompliserte positurer, men det er en fordel å sitte avslappet med rett rygg, med eller uten ryggstøtte.

Det kan være greit å ha en fast innledende rutine, for eksempel nedtellingen ned trappen, hvor vi til slutt sier til oss selv «Du er fullstendig avslappet, du føler deg så vel du kan  i hele kroppen her og nå». Det er ok å gjøre denne nedstigningen tre ganger for å få en mer kontinuerlig og flyt. Ikke bli bekymret om du skulle glemme å telle, bare begynn på nytt.

Så, når vi så er avslappet, er vi allerede på det tredje nivået, avslapning. Her kan vi sitte og være oppmerksomme på ting som dukker opp, oppleve dem og gi slipp på dem uten å tolke eller tenke mere over dem. Hvor lenge vi ønsker å være i denne behagelige tilstanden er opp til oss, men det er en god ide å gå ut av den før vi blir rastløse eller for trøtte.

Metode: Meditasjon etter arbeidsdagens slutt

Dette er en god type meditasjon å gjøre etter en lang arbeidsdag. Det er faktisk ikke noe annet enn å legge seg ned å hvile en stund på sofaen etter jobben. Vi legger oss ganske enkelt ned, lukker øynene og teller nedover fra 10 til 1 på utpust. Når vi er slitne er det ikke alltid så lett å få til en jevn telling. Da teller vi nedover en gang til, eller enda en gang til tellingen går jevnt og fint uten å bli avbrutt av restene av dagens tankestrøm. Så vet vi at vi kan si til oss selv: «Jeg er fullstendig avslappet og føler meg vel i hele kroppen» og kjenne at vi er det.

Så gir vi mer slipp og lar oss selv gå gradvis går inn i drømme. Nå kan vi drømme en kort stund og bearbeide alle dagens inntrykk. Så våkner vi, kanskje av oss selv før alarmen varsler. Mens vi ligger slik kan vi benytte anledning til å gjøre litt drømmearbeid som bonus.