Studier viser at placebo også fungerer når pasienten vet at det er placebo. Hypnose kan på mange måter sies å være å utnytte denne virkningen på en systematisk måte.
Placeboeffekten ble oppdaget for over to hundre år siden, så vi har lenge vært klar over at en sukkerpille kan ha god virkning. Når forskere skal studere om et eller annet medikament fungerer må de ta hensyn til placeboeffekten. Dette gjør de ved å lage dobbeltblindede studier. De deler deltagerne inn i to grupper, hvor den ene får det faktiske legemiddelet som skal testes og den andre får placebo. Hverken pasientene eller legen vet hvem som får hva. For at legemiddelet skal kunne sies å ha en virkning må man vise at det fungerer bedre enn placebo.
Man antok lenge at pasienten måtte tro at pillen hadde en faktisk virkning, men slik er det ikke. Kaptchuk et al (2010) viser at pasienter som led av IBS opplevde bedring selv om de visste at de fikk placebo. Placebo fungerer rett og slett fordi vi «vet» at det fungerer.
Vi kan se på bruk av placebo som den psykologiske påvirkningen som skal til for at kroppen skal hele seg selv. Hypnose kan sies å være en strukturert anvendelse av placeboeffekten. Denne påvirkningen gjøres ved å veilede pasienten inn i en avslappet og oppmerksom sinnstilstand hvor man fokuserer på resultatet som ønskes oppnådd.
Du kan på en enkel måte komme i kontakt med placeboeffekten her og nå ved å gjøre en liten øvelse. Lukk øynene og tenk deg at du er i grønnsaksavdelingen i matbutikken. Se de gule sitronene. Tenk deg at du plukker en opp, kjenner på tyngden i hånden og tar den med deg. På hjemveien tenker du deg kanskje at når du kommer hjem skal du legge sitronen på et skjærebrett og skjære av en skive. Hvordan ser sitronskiven ser ut der den ligger på skjærebrettet. Hvordan ville være om du hadde puttet den i munnen og sugd ut saften?