Vær forsiktig med å la vær å gå for det du vet du ønsker innerst inne.

Jeg har tidligere snakket litt om at mål bør være realistiske. Det er sant. Det er en annen ting som det er viktig å huske på. Det er det vi ønsker innerst inne. Hva vil vi ha ut av livet? Hvilke følelsesmessige opplevelser er det vi virkelig vil ha?

Det er lett å bli forledet av reklame og forestillinger om hvordan livet skal være for å bli lykkelig. Noe er selvfølgelig sant, det er ikke det, men saken er at det, at det er bedre å begynne å lete i vårt indre, heller enn å lete i det ytre etter noe som er sant for vårt indre.

Det kan være at det vi virkelig ønsker ikke passer helt inn glansbildet av dagens forestilling om et lykkelig liv. Desto bedre. Da vet vi allerede hva vi vil ha.

Jeg anbefaler at vi gir oss selv sjansen til å oppleve det vi ønsker. Det er ikke sikkert at disse tingene er endestasjonen på reisen, sannsynligvis er de ikke det, men det er sikkert at hvis vi ikke gir oss selv sjansen til å tilfredsstille våre dype, indre ønsker, så kommer vi ikke videre.

Og så er det jo forskjellige måter å sette ting ut i livet på. Hvis vi ønsker å bli mer åndelige kan vi selge alt og flytte inn i en hule et eller annet sted for å meditere, eller vi kan integrere åndelighet i livet på en gradvis måte. Hvis vi ønsker å oppleve mer intim kontakt, kan vi utvikle oss for å gjøre dette mulig, enten fort eller sakte.

Måten vi gjør ting på er også avhengig av vårt temperament. Noen liker å kaste seg ut i ting, mens andre liker å ta det gradvis og rolig. Det ene er ikke noe bedre enn det andre.

Det kan også være greit å huske på at mennesker svært sjelden angrer på det de gjorde, de angrer som regel på det de ikke gjorde.