For å unngå ubehag og kaos må vi organisere tankene ved å innhente kunnskap. Når dette også er en kreativ prosess med en viss kompleksitet oppnår vi gleden av å utvikle vår personlighet.

Det sies at sinnet produserer 50-100.000 tanker i løpet av en dag og at 90 prosent av dette er gjentagelser om det samme. Jeg vet ikke akkurat hvordan man teller tanker, men det går ihvertfall an å være enige i om at vi tenker mange tanker. Hvis vi setter seg ned for å meditere begynner vi å forstå at det er ganske mye som skjer oppi boksen.

Forvirring, uklarhet og kaos skaper ubehag. Struktur, balanse, klarhet og harmoni skaper velbehag og glede. Hvis vi bare overlater sinnet til seg selv, slik vi på mange måter gjør når vi sover, så opplever vi kaos. Drømmer har selvfølgelig sin viktige funksjon i å forløse mentale spenninger og forventninger, men jeg skal ikke snakke mer om det her.

Ofte kverner våre tanker rundt ubehagelig minner fra fortiden eller bekymringer om framtiden. Dette tapper oss for energi og for å unngå dette er det mange som tyr til aktiviteter som organiserer tankene. Slike aktiviteter kan være mer eller mindre kreative. La oss ta TV som eksempel, uten at jeg mener det er noe galt i se på TV. Den gjennomsnittlige amerikaner ser for eksempel 5 timer på TV. TV tilbyr nettopp en organisering av tankene, hvor vi ledes av gårde inn og ut av forskjellige opplevelser. Dette krever derimot ikke særlig mye av oss, fordi de fleste TV-program bare gjentar repeterende ideer som er lett å følge uten noen kreativ prosess hos den som ser.

Så selv om TV organiserer tankene og vi slipper å bale med problemer, så er TV-titting ikke kompleks nok til at vi skal utvikle vår personlighet. Det er sant at det finnes mange interessante programmer, men selv med disse er lett å bare sitte passivt å se på. De fleste opplever derfor heller ikke at mye TV-titting gir noe særlig glede, annet enn en erstatning for kjedsomhet eller bekymring.

For å organisere tankene på en måte som også leder til gleden av å oppleve utvikling av vår egen person er det nødvendig å strukturere sinnet på en mer kreativ måte. Først må vi tilegne oss kunnskap. Deretter må vi la oss inspirere til å produsere noe som symboliserer vår egen forståelse av vår innarbeidede kunnskap.

For å tilegne oss kunnskap kreves det disiplin. Selv om et emne interesserer oss, må vi bruke disiplin for å sette oss nok inn i det. Det holder ikke bare fokusere på det, til noe annet tar vår oppmerksomhet.

Og når vi har tilegnet oss den nødvendige informasjonen må vi være villige til å skape den nødvendige kreative prosessen for å produsere det som skal være vårt eget uttrykk. Disiplin er også nødvendig i denne prosessen.

Disiplin er ikke å adlyde ordre slik man kanskje tror en soldat adlyder blindt et kommando. Faktisk må soldaten ofte være flink til å finne kreative løsninger på problemer fordi han eller hun opererer i uvante og utfordrende omgivelser.

Disiplin betyr å sette av tid til å lære seg det som er nødvendig, og så innlemme denne informasjon i en kreative prosess. Når vi gjør dette vil vi føle glede. Det spiller ingen rolle om vår kreative prosess er stor eller liten, eller hva det omhandler. Poenget er at vi gleder oss i vår egen opplevelse av å lage en kreativt uttrykk av den kunnskapen som vi tilegner oss.

Balansen mellom innhentet informasjon, kompleksitet og kreativt uttrykk vil også kunne variere. Vi kan for eksempel disiplinere oss selv til å regelmessig dagdrømme og visualisere uten å innhente særlig kunnskap på forhånd, annet enn kanskje litt informasjon om hvordan visualisere.

Eller vi kan lese vanskelige bøker om filosofi eller annet og så produsere noe som representerer vår egen forståelse av dette. Forskjellige mennesker vil være komfortable med forskjellig vektlegging av informasjon, kompleksitet og kreativ prosess.

Selv den enkleste handling kan faktisk også utføres på en kreativ måte. For eksempel ved å servere en kopp te eller hoppe lekent ned en fortauskant.