Kategoriarkiv: Selvhypnose/meditasjon

Integrere kropp og sinn med selvhypnose

Vi kan gjøre selvhypnose for å integrere kropp og sinn for å lettere takle smerte eller ganske enkelt for å oppleve ro og velbehag.

Jeg anbefaler alle mine klienter å gjøre selvhypnose. Vi kan gjøre selvhypnose for å håndtere smerter og ubehag eller vi kan gjøre selvhypnose for å programmere oss selv for noe vi ønsker å oppnå. Jeg skal her fokusere på det første, smertehåndtering i sinn og kropp. Det er viktig å gjøre det enkelt. Jeg skriver her litt utfyllende for å formidle mine tanker og anbefaling om å gjøre en øvelse for dette.

Selvhypnose er ikke vanskelig, men vi må bare være villige til å gi slipp på det vi holder på med akkurat nå. Når vi har bestemt oss for å gi slipp på hva vi enn holder på med kan vi gjøre selvhypnose. Det er også enklere hvis vi tidligere har opplevd hypnosetilstanden ganske enkelt fordi det er letter gjenskape en kjent sinnstilstand. Hvis du ikke har opplevd hypnosetilstanden kan du gjøre det ved å lytte på denne innspillingen om selvhypnose.

Vi kan oppleve smerte i sinnet og smerte i kroppen på forskjellige måter. Smerten i sinnet kan for eksempel være gjentakende plagsomme tanker, som gjerne dukker opp når vi heller skulle oppleve ro og avslapning, for eksempel når vi skal sove eller ønsker å slappe av. Smerter i kroppen kan for eksempel være vondter eller stivhet som har satt seg her eller der i forskjellige former.

Foruten for å gå til lege hvis noe er alvorlig galt, så kan vi også gjøre mye selv for å få det bedre ved å anvende selvhypnose. Selve metoden er svært enkel. Den bygger på bevisstgjøring av egenskapene til kropp og sinn, samtidig som den utnytter den grunnleggende og virkningsfulle meditasjonsmetoden av å være oppmerksom på pusten. 

Vi opplever oss selv i sinnet, hvor vi tenker tanker om fortid, nåtid og framtid. Det kan være lett å fastne i mønstre hvor vi angrer på ting i fortiden, føler frustrasjon i nåtiden og bekymrer oss om framtiden.  For at selvhypnosen skal bli virkningsfull er det en god ide å tenke igjennom om vi behøver å tenke så mye på fortid og framtid akkurat nå. Som regel kommer vi fram til at vi ikke behøver å gjøre det. De fleste syns det er greit å slutte å angre eller bekymre seg for den lille stunden det tar å gjøre selvhypnose. Nåtiden er jo det vi holder på med akkurat nå, og nå er det selvhypnose.

For å gjøre den faktiske selvhypnosen setter vi oss ganske enkelt godt til rette og sier til oss selv at vi skal la kroppen styre pusten. Kroppens pustefunksjon er automatisk, og vi behøver ikke å tenke på den. Vi lager faktisk bare krøll hvis lar sinnet begynner å blande seg direkte inn i pustingen til kroppen. Kroppen kan puste fort, middels eller sakte, jevnt eller ujevnt – det er opp til den. Så vi tillater den det og lar ganske enkelt sinnet gi slipp på selve pusting. Men sinnet skal få være oppmerksom på pusten. La for eksempel sinnet legge merke til følelsen under nesen når vi puster.

Deretter begynner vi å telle ned fra 10 til 1 mens vi forestiller oss at vi går ned en trapp. Vi ser oss selv gå ned et trinn på hver utpust, og venter tålmodig på at kroppen skal puste ut neste gang. Sinnet kan være opptatt med å telle eller visualisere trappen eller tallet vi er på. Slik fortsetter vi nedover. Siden sinnet har en tendens til å springe litt hit og dit er det fort gjort å komme ut av tellingen. Da begynner vi bare på nytt. Det er bare fint, da kan vi få anledning til å ga litt ekstra ned.

Ved å gå ned trappen på denne måten integrerer vi faktisk kropp og sinn. Kroppen styrer hastigheten og den tenkte bevegelsen, sinnet holder rede på hvor vi er. Når vi har kommet helt ned sier vi til oss selv i sinnet «Du er fullstendig avslappet, du føler deg vel i hele kroppen.»1 Og så legger vi merke til at kroppen responderer ved å gi oss en følelse av at dette er sant. Dette gir igjen en opplevelse i sinnet. Deretter kan vi sitte i denne forenede opplevelsen av velbehag en stund til det er passende å komme tilbake for å gjøre noe annet.

Sinnet kan tenke veldig raskt. Kroppen bruker lengre tid. Dette er fysiologisk. I dag sier man at tanker eller bevissthet er grupper av hjernenevroner som fyrer av i et oscillerende mønster i rask rekkefølge. Kroppens opplevelser består av utskillelse av hormoner og deteksjon av dette med reseptorer.

Selv om vi har en tendens til å tenke det samme om og om igjen kan vi også velge å tenke på noe annet ved å skifte fokus. Kroppen bruker lengre tid. Når ting setter seg som en kroppslig reaksjon kan det ta tid å endre på denne. Vi, som våre tanker i sinnet, bør ha forståelse for dette og gi kroppen den tiden den trenger for endring. Vi, igjen som våre tanker, bør også være ydmyke for kroppens evne til å reparere seg selv.   

  1. Dette utsagnet betyr alltid «Så bra som vi kan ha det akkurat nå». Dette gjelder spesielt for de av oss som lever med  kroniske smerter.

Følelsesmessig klarhet og innsiktsfull fornuft

Det forskes i økende grad på mindfulness og kognitiv terapi, henholdsvis rettet mot å gi følelsesmessig klarhet og innsiktsfull fornuft, som alternativ til standard medisinsk behandling. Disse teknikken kan med fordel kombineres.

Vestlig medisin har i økende grad begynt å ta i bruk sinnets evne til å påvirke kroppen for å assistere medisinsk behandling. Jeg har tidligere skrevet om behandling jeg gir pasienter som lider av irritabel tarm og smerter.

Et eksempel på mindfulness-terapi er Mindfulness-Based Stress Reduction (MBSR). Dette er en metode som ble utviklet av Jon Kabat-Zinn1 i 1970-årene. Den er i korthet basert på å ta i bruk grunnleggende teknikker innenfor buddhistisk stillhetsmeditasjon (shamatha), som for eksempel å fokusere på pusten og akseptere de følelser og tanker man opplever akkurat her og nå. Dette skaper klarhet i sinnet og ro i sjelen, for å si det på godt norsk. Mindfulness-terapi kan godt sies å være en type hypnoterapi. Det er mange likhetstrekk mellom hypnose og meditasjon5. Det kan også nevnes at grunnleggende hypnoseteknikker ble brakt fra India til Europa på slutten av 1800-tallet av Abbé Faria4. Noe som peker på at hypnose også har sin opprinnelse fra Østen.

Cognitive Behavioural Therapy (CBT) er en annen type terapi, som går mer på å identifisere feiltenkning. Dette kan for eksempel være å stille spørsmål ved den rasjonalisering vi ofte gjør for å forklare at vi gjør ting som ikke er helt bra for oss eller det kan være at vi faktisk ikke har spurt oss selv om hvorfor vi gjør som vi gjør. Formålet kan rett og slett sies å bli mer fornuftig. Kognitive og mindfulness- teknikker studeres i økende grad, og i enkelt studier3 måles de opp mot hverandre. Interessen for dem vokst fordi det i de senere år ikke har blitt gjort særlig framsteg i å utvikle legemidler for å behandle for eksempel smerter, depresjon2 og fordøyelsesproblemer.

Men hvis vi går tilbake til opphavet til disse metodene, buddhistisk meditasjon, så finner vi at det er nødvendig med både sjelelig ro (stillhetsmeditasjon eller shamatha) og innsikt, (innsiktsmeditasjon eller vipassana). Det er nødvendig å skape både følelsesmessig klarhet og innsiktsfull fornuft. Følelsesmessig klarhet gjør det mulig for å oss å konsentrere oss om det vi ønsker å gjøre. Innsikt gjør det mulig for oss å å bruke fornuften til å skjelne mellom ønskede og uønskede handlinger. Det er vel heller ikke nødvendig å se til buddhismen for å forstå dette.

Det kan derfor sies at det er litt kunstig å sette behandlingsformer som CBT og MBSR opp mot hverandre. Det finnes studier6 som peker på at kombinasjonen av hypnoterapi og CBT gir gode resultater. Det er kanskje ikke så rart – vil ikke alltid den klare og fornuftige tanke være til vår egen og andres fordel?

  1. Kabat-Zinn J. Full Catastrophe Living, Revised Edition: How to cope with stress, pain and illness using mindfulness meditation, Piatkus.
  2. Buchholz L. Exploring the Promise of Mindfulness as Medicine, JAMA. 2015;314(13):1327-1329. doi:10.1001/jama.2015.7023
  3. Cherkin D,  Anderson M, Sherman K et al, Two Year Follow-up of a Randomized Clinical Trial of Mindfulness-Based Stress Reduction vs Cognitive Behavioral Therapy or Usual Care for Chronic Low Back Pain, JAMA. 2017;317(6):642-644. doi:10.1001/jama.2016.17814.
  4. «Vas, L. S. R. Abbé Faria The Life of a Pioneer Indian Hypnotist and His Impact on Hypnosis. Goa: Broadway Book Centre.» 1984.
  5. De Benedittis G. Neural mechanisms of hypnosis and meditation. Journal of Physiology-Paris. 2015; Volume 109, Issues 4–6, December 2015, Pages 152–164.
  6. Holdevici I, Craciun B, Hypnosis in the Treatment of Patients with Anxiety Disorders,  Procedia – Social and Behavioral Sciences 78 ( 2013 ) 471 – 475.

 

 

Trylledrikker, trylleformularer og leking med ilden

For å oppnå en følelse av lykke eller fravær av lidelse tyr vi gjerne til trylledrikk, trylleformularer eller leker med ilden. Det kan være greit å tenke igjennom fordelene og ulempene ved disse.

Medisin gitt meg for å behandle dårlig mage på reise i Tibet

Trylledrikker kan for eksempel være rusmidler, som sigaretter, alkohol og narkotika, mat, som kaker og søtsaker, antidepressiva, smertestillende eller andre medisiner for en eller annen sykdom eller et symptom. Fordelen med trylledrikker er at de fungerer uten nærmere anstrengelser fra vår side. Ulempen med dem er at de ofte har bivirkninger og effekten av dem reduseres over tid, slik at man kan utvikle avhengigheter.

Trylleformularer er meditasjon, selvhypnose, kontemplativ praksis, yoga, religion eller andre former for selvutvikling, innsikt og læring for å løse spesielle problemer eller generelle eksistensielle utfordring. Fordelen med trylleformularer er at de har få eller ingen bivirkninger, og siden de er basert på læring, fungerer de gjerne bedre med tiden. Ulempen med trylleformularer er at de krever innsats og tålmodighet.

Lek med ild er risikoatferd, som kan være alle typer handlinger som fører til at overlevelsesmekanismen trer inn og gir et økt adrenalinnivå og en intens følelse av å leve her og nå. Dette kan for eksempel være risikosport, som for eksempel fjellklatring, motorsport og fallskjermhopping, gambling eller å ta sjanser på andre måter. La oss ta risikosport som eksempel. Fordelen med risikosport er at det krever at en utvikler ferdigheter og ofte finner vennskap med mennesker som har samme interesser. Ulempen med risikosport er at den utføres helt på grensen, som stadig må flyttes for å oppnå den samme virkningen. Før eller senere går det gjerne galt, og da må man bare håpe på at det ikke går for galt.

Akkurat hvilken løsninger vi foretrekker er nok mye opp til de tendenser vi har i oss. Enkelte som tidligere har opplevd store farer, vil for eksempel kanskje ikke ønske å ta særlig stor risiko. Noen som har sett eller opplevd konsekvenser av rusmisbruk eller andre avhengigheter vil kanskje være forsiktige med trylledrikk. Noen som har hatt negative opplevelser med åndelige aktiviteter vil kanskje ta det litt rolig med dette.

Det kan være at vi kan utøve risikosport på en tryggere måte hvis vi unnlater å la følelsene styre oss i samme grad. Det går også an å la ytre rammer sette grenser for hvor ille det kan gå. Hvis vi unngår å hele tiden søke lykkerus eller flytopplevelser, og isteden fokuserer på å utføre risikosporten på en mest mulig rasjonell måte, vil vi øke sikkerheten, samtidig som vi også øker sannsynligheten for å oppnå den lykkerus vi søker. For lykken kommer jo som kjent ikke når vi griper etter den, den kommer bare av seg selv, uanmeldt, kanskje ikke engang knyttet til ekstreme situasjoner i det hele tatt. På samme måte kan det selvfølgelig være en god ide å ty til virkningsfulle trylledrikker når det er behov for det, samtidig som vi også bør gjøre det vi kan for å bedre vår situasjonen med andre virkemidler gjennom egen innsats.

Men uansett hva vi velger å gjøre, så vil det være en fordel å tenke igjennom om det vi egentlig gjør er å ty til trylledrikk, trylleformularer eller leker med ilden. Da kan vi ta våre forholdsregler, slik at vi kan oppnå best mulig resultat med minst mulig ulemper.

 

Selvhypnose for IBS

Når man lider av IBS er det en fordel å gjøre selvhypnose for å roe ned det endokrine nervesystemet som styrer tarmen. Det mest effektive er å starte med fokusert avslapning som etterhvert gjøres mer subtil og funksjonell.

Vi vet at vi kan oppleve kontakt med det endokrine nervesystemet når vi «kjenner det i magen». Hvis det er noe som gjør at vi kjenner det i magen bør vi tenke på om vi kan gjøre det annerledes. I tillegg kan vi innarbeide en effektive form for selvhypnose vi kan bruke i hverdagen. Kanskje i akkurat de situasjonene som gir oss ubehag.

Siden det ikke er så lett å påvirke tarmen direkte kan vi isteden først slappe av i kjeven. Tenk deg at du er hos tannlegen og får opp til flere bedøvelsessprøyter i kjeven. Ganske snart klarer du å gjenskape den kjente numne følelsen. Hold nå fokus på den numne følelsen i kjeven mens du blir bevist på dine egen pust: Puster inn og magen går ut mens du fokuserer på den numne kjeven, puster ut og magen går inn mens du fokuserer på den numne kjeven.

Sitt slik en stund og tenk deg at det oppstår en vekselvirkning, slik at magen slapper gradvis mer av ettersom kjeven blir mer nummen og kjeven blir mer nummen mens magen slapper mer av for hver pust. Ta hyppige pauser og ikke anstreng deg for mye. I løpet av dagen kan du nå lett slappe av i mageregionen ved å gjenskape nummenheten i kjeven og avslapning i magen følger rett etter.

Nå er jo ikke målet å lamme oss selv fullstendig, så når du nå har holdt på med dette en stund kan du begynne fokusere på å gjøre avslapning i kjeven mer subtil og funksjonell, som for eksempel å kombinere avslapningen med en rolig gjesp. Dette vil på samme måte overføres til mageregionen med den assosierte kobling som er etablert. Prøv det gjerne mer ut i forskjellige situasjoner og finn de grader av avslapning som passer best.

Lær og gjør selvhypnose

Dette er et system for å lære selvhypnose ved å først lytte til en innspillingen og så lære å lage egne forslag som du kan si til deg selv for å oppnå det du ønsker. Det gis en god del eksempler. Det er selvfølgelig lettere å påvirke deg selv slik du ønsker når du føler at dine forslag har en viss realisme.

Selvhypnose betyr at du gir deg selv positive forslag for å oppnå det du ønsker. For å lære selvhypnose må du først lære å gå inn i transe. Du kan legge et fundament for å lære selvhypnose med denne metoden ved å lytte til denne innspillingen, behagelig og avslappet.

Begynn med å sette deg godt til rette og lytt til innspillingen med øretelefoner. Hypnose dreier seg mer om følelser enn kognitiv forståelse, så det er ikke nødvendig å prøve å huske eller analysere alt du hører. Det gjør heller ingenting om du glir litt bort for og så komme tilbake. Lytt til innspillingen noen ganger over flere dager før du går videre.

Du er nå klar for å forsøke selv uten innspillingen. Sett deg bare godt til rette, trekk pusten passe dypt og slipp den rolig ut tre ganger. Tenk tilbake på følelsen du fikk da du lyttet til  innspillingen og tell nå ned fra 10 til 1 på hver utpust. Til slutt sier du ganske enkelt med rolig stemme «Jeg er fullstendig avslappet». Legg merke til at du nå er avslappet. Øv deg på dette noen ganger over flere dager.

Hvis du nå ønsker, kan du godt lytte til innspillingen et par ganger til før du går videre.

Selvhypnose betyr at du gir deg selv positive forslag mens du er i transe. Slike positive  forslag formuleres i nåtid og som om du allerede har oppnådd det du ønsker. Tenk på hvordan du merket at du slapper av når du sier «Jeg er fullstendig avslappet» til deg selv. La oss for eksempel tenke oss en person som ønsker å bli mer komfortabel og effektiv når han eller hun snakker til en forsamling. Positive forslag kan da formuleres som følger:

4: «Jeg liker å stå foran en forsamling»
3: «Andre mennesker liker å høre på det jeg sier»
2: «Jeg møter blikkene til hver enkelt jeg snakker til»
1: «Jeg hever stemmen slik at alle kan høre meg»
(Til slutt: «Jeg er fullstendig avslappet»)

Det er best å si de positive forslagene på slutten av nedtellingen for da er vi dypest i transe, så sett på tall foran setningene som over. Det betyr at vi i dette tilfellet ville telt fra 10 til 5 uten å si noe, bare gå dypere ned og inn i transe for hvert tall, og så begynne å si høyt de positive forslagene fra 4 og nedover. Til slutt sier du «Jeg er fullstendig avslappet» og sitter ganske enkelt slik, fullstendig avslappet, til du merker at sinnet ditt er tilbake til det vanlige.

Når du har fått laget dine egne forslag kan du bruke 10 til 1-metoden for gi deg selv positiv og virkningsfull forandring. Gjør også dette noen ganger over flere dager. Vær i denne perioden oppmerksom på de aktuelle situasjonene knyttet til det du ønsker. Kjennes det annerledes? Er det en forandring? Er det en forståelse? Når du merker deg positiv fremgang blir du motivert til å gjøre det enda bedre.

Mer om utforming av positive forslag

Vi kan gi oss selv positive forslag på mange områder. De skal være klare, i nåtid og uttrykt som om de allerede har blitt oppnådd. Se noen eksempler under. Du kan bruke første eller andre person entall «jeg» eller «du». Eksemplene bruker «jeg».

Selvtillit
«Jeg elsker å være sammen med andre mennesker»
«Andre mennesker elsker å høre mine ideer»
«Jeg elsker å oppleve nye ting»
(se vedlegg A for flere forslag)

Familie/relasjoner:
«Jeg forteller åpent mine nærmeste hva jeg tenker og føler»
«Jeg lytter på hva mine nærmeste føler og tenker»
«Jeg gir mine nærmeste rom til å være dem selv»
(se vedlegg B for flere forslag)

Jobb:
«Jeg fokuserer på det jeg skal gjøre»
«Jeg er effektiv»
«Jeg er villig til å ta på meg nye oppgaver»

Trening:
«Jeg elsker fysisk aktivitet»
«Jeg holder meg sunn ved å trene»
«Jeg frigjør stress når jeg trener»

Spising:
«Jeg elsker sunn mat»
«Når jeg spiser distraherer jeg meg ikke med annet»
«Jeg nyter hver munnfull»

Det er ingenting i veien for å ønske seg noe fint, for eksempel en Ferrari:
«Jeg elsker synet av min røde Ferrari»
«Jeg elsker duften av de lysebrune lærsetene i min røde Ferarri»
«Jeg kjenner adrenalinet bruse når jeg tråkker på gasspedalen i min Ferrari»
Husk bare at materiell lykke koster mye arbeid, og ikke varer evig.
Når vi velger ut det vi ønsker å oppnå er det best å:

  1. fokusere på én ting av gangen
  2. sette realistiske mål
  3. sette mål som det er lett å evaluere

Hvis vi den ene dagen fokuserer på det ene og den andre dagen fokuserer på det andre, er det vanskelig å få fremgang. Det lønner seg derfor å fokusere på ett og samme område over noe tid.

Våre mål bør selvsagt være realistiske. Det betyr ikke at vi ikke skal sikte høyt. Det er bare det, at når vårt ubevisste sinn tror på at vi kan utføre det vi skal gjøre, så blir det mye lettere. Da får vi mestringsfølelse og kanskje ønsker vi å sikte enda høyere. Se vedlegg C for en metode for å kontrollere dette.

For at vi skal opprettholde motivasjonen er det viktig å føle at vi har framgang. Det er lettere å merke framgang når vi velger mål som er konkrete i forhold til situasjoner som vi ofte.

Eksempler på positive forslag for bedre selvtillit

Jeg elsker folkemengder
Jeg elsker å være i sentrum
Jeg elsker å være omgitt av mennesker

Mennesker elsker meg
Mennesker respekterer meg
Mennesker elsker å lytte til mine ideer

Mennesker elsker å finne ut mer om meg
Mennesker elsker å snakke med meg
Mennesker er interessert i meg

Jeg elsker mennesker
Jeg elsker å snakke til mennesker
Jeg elsker å starte en samtale

Jeg føler meg hjemme i store forsamlinger
Jeg elsker å være utadvendt
Jeg elsker å uttrykke meg

Jeg elsker å introdusere meg ovenfor fremmede
Jeg føler meg komfortabel i sosiale situasjoner
Det er spennende å møte nye mennesker
Det er fantastisk å møte nye mennesker

Jeg elsker å reise til nye steder
Når jeg møter nye mennesker får jeg energi
Når jeg er i sentrum får jeg energi

Jeg elsker å snakke til forsamlinger
Jeg elsker å få mennesker til å le
Jeg elsker å få mennesker til å smile

Jeg elsker å være magnetisk
Jeg elsker å være karismatisk

Jeg er magnetisk
Jeg er karismatisk
Jeg er utadvendt

Eksempler på positive forslag for kommunikasjon i relasjoner

Jeg kommuniserer lett
Jeg åpner meg selv
Jeg uttrykker meg selv

Jeg gir slipp på frykt for avvisning
Jeg gir slipp på frykt for å gjøre feil
Jeg uttrykker meg lett ovenfor andre
Jeg uttrykker meg åpent ovenfor andre

Jeg aksepterer at mine følelser er virkelige
Jeg aksepterer at mine ideer er virkelige
Jeg aksepterer at mine meninger er virkelige

Jeg er åpen om mine følelser
Jeg er åpen om mine tanker
Mine følelser er verdifulle
Mine meninger er verdifulle

Jeg uttrykker det jeg er redd for
Jeg uttrykker det som opptar meg
Jeg uttrykker mine bekymringer

Jeg snakker om det jeg er redd for
Jeg snakker om det som opptar meg
Jeg snakker om mine bekymringer

Det er lett for meg å diskutere kompliserte ting
Det er lett for meg å diskutere følelser
Jeg diskuterer følelser på en objektiv måte
Jeg diskuterer sensitive emner på en objektiv måte

Jeg er flink til å lytte
Jeg har empati med andre
Jeg knytter meg til andre

Jeg har mye til felles med andre
Jeg hjelper andre
Jeg tillater andre å hjelpe meg

Jeg elsker meg selv
Jeg elsker andre
Jeg tillater andre å elske meg

Kontrollere realismen i et ønske

Det er lurt å kontrollere hvor realistisk vi tror det er å oppnå et mål. Dette vil gi oss en pekepinn på hvor vanskelig det er for oss å oppnå målet. Det betyr ikke at vi ikke skal ha høye og vanskelige mål, det er bare det at det er greit å vite om vi må regne med å bruke litt ekstra tid.

Metoden er som følger. Lag deg et fantasibilde hvor du oppnår akkurat det du ønsker. Kjenn på følelsen. Tenk deg så at du i ditt fantasibilde tar fram og bruker en gjenstand du ofte bruker i ditt virkelige liv, for eksempel din mobiltelefon. Hvis følelsen du får av å bruke og se mobiltelefonen er ganske annerledes enn den generelle følelsen av ditt fantasibilde, så betyr det at din underbevissthet ikke har så stor tro på at du kan oppnå dette.

Eksempel A: Jeg åpner postkassen og finner et brev. Brevet forteller meg at jeg har vunnet 50 millioner. Jeg tar opp telefonen og ringer til min kjære/venn for å fortelle det.

Eksempel B: Jeg åpner postkassen og finner et brev. Brevet forteller meg at jeg har har fått drømmejobben. Intervjuet gikk tydeligvis meget bra. Jeg tar opp telefonen og ringer til min kjære/venn for å fortelle det.

Meditasjon og hypnose: Likheter og forskjeller

Det kan noen ganger være nyttig å se ting i lys av hverandre. Hypnose og meditasjon er ganske likt. Det er begge metoder som kan hjelpe oss til å redusere stress ved å skape sinnstilsstander med mindre forstyrrende tanker. Det er imidlertid et litt forskjellig fokus. Her er noen personlige tanker.

Meditasjon blir ofte undervist med mange detaljer som for eksempel detaljerte anvisninger på hvordan man skal sitte. Hypnose setter sjelden krav til noen form for positur.

Meditasjonsundervisning er som regel knyttet til en bevegelse, som for eksempel ACEM eller en religion, som buddhisme, hinduisme eller kristendom. En hypnotisør kan være tilknyttet et forbund. Som regel har har et slikt forbund en mer profesjonell heller enn ideologisk karakter.

Meditasjon kan føres langt tilbake i menneskehetens historie. Hypnose (i Vesten) er et nyere fenomen.

Meditasjon gjøres som regel alene, hvor man fokuserer på å sitte i ro og stilne sinnet. Det finnes også veiledet meditasjon. Hypnose gjøres som regel under veiledning av hypnotisøren. Man fokuserer ofte på avslapning og lar seg veilede av hypnotisøren. Det finnes også selvhypnose.

Man må som regel gjøre meditasjonspraksis i mange år for å oppnå resultater, i perioder ofte tilbaketrukket og alene. Hypnose kan gi en en raskere opplevelse av hypnosetilstanden. Selvhypnose er ment å gjøres i hverdagen. Allikevel, for å produsere varige endringer kreves det innsats. Det finnes som regel ingen snarveier, selv om det nok finnes omveier og blindveier.

Meditasjon har ofte et fokus på mystiske opplevelser. Hypnose kan også ha det, selv om det i klinisk sammenheng fokuseres mer direkte på det resultatet man ønsker å oppnå.

Meditasjon har ofte mer fokus på at man skal oppnå åndelig utvikling. Man kan møte oppfatninger om at det ikke er riktig å bruke meditasjon for å oppnå sekulære eller praktiske mål. Hypnose har mer fokus på hva man ønsker å oppnå i det livet man lever.

Meditasjon tilbyr innsiktsmeditasjon som kan hjelpe oss til å bli mer balanserte og bedre våre relasjoner til andre mennesker. Ofte er disse metodene tilpasset en ideologi. Hypnose bruker terapeutiske metoder som er tilpasset enkeltmennesket og den situasjonen det befinner seg i.

Selvhypnose er som regel forbundet med å gi en selv gode forslag, for eksempel forslag om bedre helse. Men det er på en måte en slags grense for hvor mange forslag man skal drive å gi seg selv, for seg selv. Meditasjon er ofte, i hvert fall i buddhistisk sammenheng, som regel fokusert på å gagne andre. Men det kan være lett å glemme å ivareta seg selv og bli overfokusert på andre.

Selvhypnose og mantra

Selvhypnose er en god mulighet til å gi oss selv gode forslag. Det er viktig at disse er meningsfulle. Når slik forslag dukker opp i sinnet ellers i livet, så vet vi at de betyr noe for oss.

Formålet med selvhypnose er å påvirke oss selv på positive måter. Uten en slik påvirkning blir selvhypnose ikke noe annet enn stille meditasjon. Se gjerne på denne videoen av Dr. John Butler om selvhypnose. Fordi hypnose er en tilstand hvor vi opplever redusert kognitiv kapasitet, kan det være litt utfordrende å gi oss selv gode forslag når vi er i hypnose. For hvis vi begynner å tenke analytisk ender vi med å gå ut av hypnosetilstanden. Vi bør derfor forberede oss før vi går inn i hypnosetilstanden.

Vi bør imidlertid ikke nøye oss med å bare kopiere andres forslag, selv om dette også vil kunne gi en positiv virkning. Emile Coués «Every day, in every way, I’m getting better and better.» er et godt eksempel på noe som fungerte bra for svært mange. Andre eksempler kan være mantraer som brukes i østlig meditasjonspraksis. Hvert barn i Tibet kjenner for eksempel til «Om Ma Ni Padma Hung», som betyr «Juvelen i lutusblomsten». Det er et mantra som er rikt på symbolikk om medfølelse og visdom. Enkle sanger og ordspråk som vi liker og gjentar for oss selv kan også ha en slik funksjon, for eksempel «Bedre og bedre dag for dag».

Mennesket har i iboende evne til å bruke høyere kognitive prosesser for å skape hierarkisk forståelse. Først lærer vi ting i detalj, deretter blir hele prosesser kodet som en enkelt handling eller forståelse. Tenk bare på å knyte skolissene, kjøre bil, spille musikk eller komplekse filosofiske eller teknologiske forståelser og begreper. Våre forslag kan derfor representere et dypt indre ønske og forståelse på en naturlig måte.

Magien i slike forslag ligger ikke i dem selv, men i hva de betyr for oss og den forståelse vi legger i dem.  En slik forståelse kan være basert på intuitiv eller analytisk tenkning. Selvhypnose fungerer derfor best når vi skaper våre egne forslag ut i fra våre egne indre ønsker og behov. Slik ønsker og behov kan vi tenke på og beskrive for oss selv. Når vi har eierskap til disse kan vi kode dem ned til en enkel setning som gir mening for oss.

Selv om vi i hypnosetilstanden opplever en redusert kognitiv aktivitet, så greier vi fint å si slike enkle setninger til oss selv. Alternativt kan vi også lytte til opptak gjort av oss selv eller andre. Det fine med å si det til oss selv, uten opptak, er imidlertid at det viser oss at vi har alt vi trenger for å gjøre selvhypnose her og nå. Løsningen er i oss selv.

La meg ta et par personlig eksempler. Da jeg var ung hadde jeg en tendens til å være vel analytisk. Dette gjorde at jeg hadde problemer med å slappe av og kjenne på velbehaget som livet har å tilby. Det var et savn. Det var en lang prosess for meg å komme i kontakt med denne evnen vi har til å kjenne på spontant velbehag. Når jeg i selvhypnose nå sier til meg selv «Du er fullstendig avslappet, du føler deg vel i hele kroppen», så representerer dette for meg hele denne prosessen. Derfor har det en dyp indre mening og virkning. Siden jeg som alle andre av og til opplever å være syk, har jeg også laget et personlig forslag som egentlig er ordløst, hvor jeg på en enkel måte føler helsebringende strømninger gjennom hele kroppen. Dette representerer for meg viktigheten av å fjerne alt stress for å skape de beste forutsetninger for at kroppen skal heles fra sykdom.

Det er viktig å bruke personlige forslag som fungerer, ellers blir det jo bare bortkastet tid. Som Dr Butler påpeker, så kan vi måle dette ved å være oppmerksomme på vår tanker i hverdagen. Hvis disse tingene dukker opp i sinnet, også utenfor hypnosetilstanden, så betyr det at disse tingene har fått en dypere forankring i oss. Det kan vi ta som et positivt tegn på at det har skapt en positiv gjenklang i oss.

Noen ganger må vi være villige til å gå videre. Selv om vi har funnet ting som fungerer, så er det ikke sikkert de vil fungere til evig tid. Etterhvert som vi endrer og utvikler oss vil vi også få nye behov. Vi bør derfor være oppmerksomme på dette og være villige til å gå nye veier for å tilfredsstille nye behov.

 

Fordelene med hypnose og meditasjon

Transe gjennom hypnose eller meditasjonstilstanden gjennom meditasjon er egentlig samme sak. Det er metoder som med fordel kan brukes for å forsterke hverandre.

Fordelen med hypnose er at vi kan bli veiledet inn i en endret sinnstilstand, kalt transe, hvor vi er i umiddelbar kontakt med det som er følelsesmessig riktig for oss. Siden personen som veileder oss har erfaring og vet hvor vi skal, er det enkelt å gjøre dette bare ved å følge instruksjoner. Formålet med å gjøre dette er å utføre transearbeid dvs. å forene våre ønsker med våre følelsesmessige behov. En sideeffekt av dette er at vi samtidig lærer å meditere på en hensiktsmessig nivå.

Fordelen med meditasjon er at vi når som helst kan sette oss ned og gi slipp på det vi er så opptatte av akkurat nå og gi oss selv en pause. Gjennom jevnlig meditasjon venner vi oss til meditasjonstilstanden. Mange mediterer før de tar viktige beslutninger ved å innhente dypere følelsesmessig informasjon. Når vi har vendt oss til meditasjonstilstanden blir vi mer oppmerksomme i den. Når vi er mer bevisste får vi større rom til å gjøre transearbeid.

 

Transearbeid i meditasjon, sjamanisme og hypnose

Forskjellige former for transearbeid kan appellere til forskjellige personer. Meditasjon, sjamanisme og hypnose er eksempler på transearbeid. 

Transe er en endret sinnstilstand. Med «endret» menes her ikke noe som er utenfor oss selv. Det betyr ganske enkelt noe vi ikke er så vant til eller pleier å gjøre ellers. Med arbeid menes her at vi gjør noe som utvikler oss selv, at vi gjør et arbeid for å venne oss til nye sinnstilstander og lære av det.

Alle ting har alltid flere former. Det gjelder å finne et nivå og en form som passer oss, og så studere denne. Hvis vi hopper for mye fram og tilbake kommer vi ikke videre. Det eneste vi oppnår er en følelse av at ting ikke virker. Men hvis vi isteden fokuserer på én ting, så vil vi,  etterhvert som vi mestrer det vi holder på meg, forstå hvordan dette passer inn i en større sammenheng og hva det har felles med andre ting.

Hvis vi skal gjøre transearbeid, så må vi gjøre noe som har en mening ut i fra vår situasjon og personlighet. Meditasjon, sjamanisme og hypnose er eksempler på former for transearbeid. Dans og sang er andre eksempler. Bønn er også en form for transearbeid.

Meditasjon er først og fremst å bli kjent med vårt eget sinn. For å lære å meditere må vi lære det av noen. Selv om all meditasjon har fellestrekk, så finnes det nesten utallige mange former, også innenfor en gitt retning. I utgangspunktet bruker man gjerne meditasjon for å roe sinnet. Formålet med meditasjon er å innse at vi bruker mye tid og krefter på å opprettholde et forutinntatt rammeverk for å opprettholde vår egen virkelighetsoppfatning. Når vi gir slipp på dette frigjør vi en mengde energi, som vi da kan bruke på mer kreative og konstruktive prosesser i livet, annet enn å opprettholde status quo.

Sjamanisme er å komme i kontakte med indre kreative energier for å utvikle vår selvforståelse på en positiv måte i et nytt indre landskap. Dette landskapet utforskes av kraftdyr, som representerer potensialer i vår personlighet. Sjamanen gjør dette i en transetilstand som fremkalles av sjamantrommen.

Hypnose er en teknikk for å gå inn i transe. Som regel har man konkrete mål, som for eksempel endre på et negative vanemønster eller skape og forsterke et positivt vanemønster. I denne transetilstanden legger vi mer vekt på det følelsesmessige enn på det intellektuelle. Dette er fordi slike vanemønstre er drevet av det følelsesmessige enn det intellektuelle.

 

Erkjennelse – inngangsporten til forandring

For å komme dit vi ønsker må vi erkjenne vår egen situasjon. Det kan være at vi må la noen illusjoner briste. Da er vi godt i gang med forandringsprosessen.

Vi strever alle med å få det bedre. Én måte å få det bedre på er å ta utdannelse, gjøre et bra arbeid, bidra i livene til andre eller holde på med selvutvikling av forskjellig slag og sikkert mye annet også.

Samtidig skaper vi alle vår virkelighet gjennom våre sanseopplevelser. Det er ikke alltid vår personlige virkelighetsoppfatning er helt i samsvar med hva det nå enn er som er den faktiske virkeligheten. Bare tenk på når vi er forelsket. Da skaper vi en rosenrød forestilling om hvor fint alt er. Eller hvis vi er deprimerte, da blir det heller meningsløst, det hele.

Vi har ofte en mer eller mindre klar ide om hva vi ønsker å oppnå. For å få det bedre må vi som regel gjøre gjøre en endring. Men før vi gjør dette må vi vite hvor vi er. Vi må erkjenne vår egen situasjon. Når vi vet hvor vi er, kan vi komme dit vi ønsker.

Dette er trivielt å forstå, selvsagt, men allikevel er det ofte en utfordring for oss å erkjenne vår egen situasjon. Dette er fordi vår personlige virkelighetsoppfatning står i veien for erkjennelsen. Når vi ikke finner erkjennelsen blir det også vanskelig å gjøre forandringen som skal til for at vi skal komme dit vi ønsker.

Så hvordan skal vi se igjennom vår egen illusoriske oppfatning av vår egentlige situasjon? Meditasjon kan hjelpe oss til å erkjenne prosesser og tendenser i oss selv. Ikke for å dømme oss selv nord og ned, men for å akseptere oss selv slik vi er. Når vi kan gjøre det, er vi godt i gang med forandringsprosessen for å komme dit vi ønsker.