Kategoriarkiv: Idrett og prestasjoner

Mmm… Mening, moro og metode

Når vi har balanse mellom jobb og privatliv, som metode og mening, får vi et grunnlag for å finne mening. For å oppleve mening må vi handle. Det er ikke så farlig hvordan det går. Det vil vi ikke angre på.

Siden vi har dette livet, kan vi fokusere på de tingene vi ønsker. Noen ganger går vi litt fra det ene til det andre uten å tenke så mye på hvorfor. De fleste av oss må jobbe for å få penger. Når vi ikke jobber, vil vi kanskje gjøre noe (annet) som gleder oss. Hvis vi trives på jobben og kan gjøre ting vi liker på fritiden, så kan vi ha det ganske så bra.

For å lykkes i arbeidslivet eller bare trives på jobben er det nødvendig å fokusere på det vi skal gjøre. Det er metode. For å lykkes i å glede oss på fritiden må vi gi slipp på metode og ha det moro. Metode sørger for at vi oppnår det vi ønsker, moro gir oss mulighet til å glede oss over egne og andres prestasjoner.

I tillegg er det nødvendig å ha mening. Søken etter mening begynner ofte i tenårene. Det som kjennetegner de som har mening i livet, er at de ikke lenger behøver å søke etter den.

Noen mennesker får mening gjennom jobben de gjør og noen finner mening i fritidsaktiviteter og interesser. Det spiller egentlig ingen rolle hvor man finner den. Vi vet vi har mening når vi kan se oss tilbake og være fornøyd med det vi har gjort. For de fleste innebærer mening at vi ikke bare fokuserer på våre egne behov og at vi kan være til nytte for andre.

Til syvende og sist er det oss selv som vil bedømme om det vi gjorde hadde mening eller ikke. Det kan være lurt å lytte til eldre mennesker. De forteller ofte at de ikke angrer på ting de gjorde, heller på ting de ikke gjorde. Jeg har for eksempel en eldre nabo som engang startet en selskap for grønn energi, noe med vindmøller så vidt jeg husker. Det var selvfølgelig altfor tidlig og han gikk konkurs. Selv om han tapte alle pengene sine er dette noe som har gitt han mening senere i livet.

For når alt kommer til alt, så kan vi jo som det sies ikke ta noe med oss ut av livet. Vi må gjøre det vi skal gjøre nå. Hvis vi har en energi til å gjøre noe meningsfullt, så bør vi gjøre det. Det er ikke så farlig hvordan det går. Det vi vil angre på er hvis vi ikke gjorde det.

Nybegynnerekspert

Det er bra å være ekspert. Det er enda bedre å være nybegynnerekspert.

Det er fint å holde på med ting vi liker og er gode på. Det er imidlertid en kjent sak at hvis vi bare holder på med ting vi kan så lærer vi ikke noe nytt. Vi kan bli veldig flinke i ting vi har talent for og ønsker å forbedre oss i. Men verden er stor og det er alltid muligheter for å lære noe nytt.

Når vi lærer noe nytt blir vi nybegynnere. Det kan føles ukomfortabelt å bevege oss ut av ekspertsonen, men når vi gjør dette øker vi våre kunnskaper mye mer enn om vi bare holder på med det vi kan.

Og det er svært mange måter vi kan bevege oss fra ekspert til den suverene nybegynner. Vi kan følge vår egen nysgjerrighet eller lekenhet eller ønske om å utforske ting vi ikke kan så mye om og mange andre måter også. Siden vi er nybegynnere kan vi legge lista akkurat der det passer oss. Og vi kan være helt åpne for en mengde nye ideer, uten å måtte forsvare et rammeverk av sannhet som har bygd seg opp over tid.

Men før vi vet ordet av det begynner vi kanskje å bli eksperter på et nytt område. Ja, da er det bare å bevege seg videre.

Tålmodighet

Tålmodighet varer lengst
Den venter ikke forgjeves, den som venter på noe godt
Tålmodighet er en dyd
Bedre sent enn aldri
Øvelse gjør mester
Rom ble ikke bygget på en dag
Det går alltid et tog
Kjærlighet er tålmodig
En mors tålmodighet er som en tube tannkrem – den tar aldri helt slutt
En må lære å krabbe før en kan gå
Å løpe fram og tilbake i båten bringer deg ikke fortere i land
Det er mye man kan lære av barn – for eksempel hvor mye tålmodighet man har
Dersom du klarer å være tålmodig i ditt sinne, kan du unngå hundre dagers sorg
Tålmodighet er å bli langsomt rasende
Smøre seg med tålmodighet
Kjære gud gi meg tålmodighet. Hvis du gir meg styrke, kommer jeg bare til å slå dem ned.
Slapp av, gresset gror av seg selv
Det tar tre generasjoner å bli en god hestekar
Tålmodighet og tid er gode allierte for å håndtere eventuelle problemer
Tålmodighet, utholdenhet og svette er alltid en sikker vei til suksess

Ikke alt med én gang

Hvis vi føler at vi må ha alt med én gang, kan det kanskje være en god ide å sjekke om det faktisk er slik at vi gjør det. Kanskje vi heller kunne ta ting litt etter hvert.

Det er fint å ha et mål å arbeide mot. Det gir livet mening og inspirerer til innsats. For at vi skal oppnå det vi ønsker er det nødvendig å fokusere på det vi trenger å gjøre for å oppnå det. Og så må vi faktisk gjøre det.

Det kan være lett å gå i fella med å tenke at ting blir så bra når vi har oppnådd det vi ønsker. Men hvis vi tenker litt nærmere etter så har det sikkert ofte vært slik at når vi har oppnådd et mål så er det litt antiklimaks. Vi står der plutselig uten noen oppgave å fokusere på.

Det kan derfor noen ganger være en ide å ikke være så rask for å oppnå det vi ønsker. For når vi vet at det er veien som er målet, vil det kanskje være fint å være på vei litt lenger, heller enn å ruse over målstreken og inn i antiklimaks.

Det er vel ikke uten grunn av vi har ordtaket «Skynde seg langsomt». Det betyr at vi følger med på det vi gjøre og justerer kursen underveis hvis det skulle være nødvendig. Hvis vi bare kjører på uten å tenke kan det selvfølgelig gå bra. Men det kan også gå ikke fullt så bra. Mange møter veggen, og det er jo ikke så bra. Jeg har møtt en del som har møtt den veggen og jeg møtte den selv for en del år siden. Når vi møter veggen tør vi ikke lenger stoppe for å vurdere skadene, vi bare fortsetter. Det blir gjerne vondt.

Så det er en god ide å begrense oss en smule og ikke forsøke å oppnå alt med én gang. Heller ta ting etterhvert og se hvordan det går, da kan vi også være mer åpne for muligheter som åpner seg foran oss. Kanskje til og med snarvei til målet?

Refascinasjon

Det er lett å være fascinert når alt er nytt. Men det kreves noe for å opprettholde denne fascinasjonen. Vi må greie å se forbi vår umiddelbare opplevelse og la oss fascinere på nytt – refascinisere. Da kan vi også oppnå det vi ønsker.

Med fare for å gjenta meg meg selv: Transe er en fascinert, fokusert og behagelig sinnstilstand. Mange blir forbauset på hvor oppmerksom man er i denne tilstanden. Det viktigste av dette er fascinasjon. Hvis vi ikke er fascinert kan vi heller ikke gå inn i transe.

Det er lett å la seg fascinere av ting som er nytt. Legg for eksempel merke til hvordan kvinner blir fascinert av et nyfødt barn. Vi menn kan jo også bli det, men det er noen med hvordan kvinner samler seg rundt det lille barnet for å dele hverandres fascinasjon. Etterhvert som det lille barnet vokser opp er man kanskje ikke fullt så fascinert av det. Bortsett fra mamma da, som alltid er fascinert av gutten sin da. Vi menn er heldige sånn.

Denne nyhetsverdien kan også gjenkjennes når man bruker hypnose for å indusere transetilstanden. Den første gangen man går inn i transe blir man gjerne meget fascinert over at det kan være mulig at noen kan veilede en til å bli så deilig avslappet. Men hvis hypnotisøren gjentar den samme prosedyren gang etter gang, så vil fascinasjonen fort falme. Det er derfor nødvendig å utvikle opplevelsen.

Denne virkningen gjelder selvfølgelig også i meditasjon, siden det er det samme som transe. Når vi begynner å meditere så kan det være fascinerende. Etterhvert kan det bli kjedelig. Og nå har vi ikke engang en hypnotisør å skylde på!

For å opprettholde fascinasjon i livet er det nødvendig, som det er sagt, å bli som barn igjen. Vi må kunne la oss fascinere av alle de små hendelsene som utgjør vårt liv. Som den lille gutten jeg hørte om som ble tatt med til Dyreparken i Kristiansand, som heller ville studere en maur enn å se på ulver og bjørner.

Jeg mener ikke at vi ikke skal oppleve de store øyeblikkene i livet, som for eksempel et nyfødt barn. Selvsagt skal vi det. Men vi har også selv et ansvar for å vedlikeholde en fascinasjon med ting som vi ønsker å utvikle oss i.

Som et annet eksempel er det lett å være fascinert med trening, hvis dette er nytt for oss. Denne første fasen av fascinasjon er imidlertid ikke nok for at vi skal oppnå det vi ønsker. Vi trenger selvfølgelig å fortsette forbi dette. Vi må trenge lenger inn i opplevelsen og la oss fascineres på nytt av våre nye oppdagelser. Når vi greier å refascinere oss på denne måten er vi på god vei til å oppnå våre mål.

Forberede eller gjøre

Det er fint å forberede seg på det vi skal gjøre, gjerne som delmål mot noe større. Men det er viktig å bare kunne gjøre det. Bare hoppe i det, som vi sier. Noen ganger er det det beste.

Mye av det vi gjør er forberedelser for ting vi skal gjøre. Læring kan være en forberedelse på en prøve. Studier kan være en forberedelse på arbeid. Vi kan forberede oss på å møte den rette eller forberede oss på å oppnå det vi ønsker. På mange måter kan det være fint å forberede seg, som delmål vi utfører for å oppnå større mål.

Men hva med disse større målene. Er disse også delmål for noe enda større? På en måte, siden alt vi gjøre baserer seg på det vi tidligere har gjort og oppnådd. Men vi kan ikke se bare se alt som delmål, ikke se skogen for bare trær. Vi må også kunne utføre ting på en enkel og grei måte uten å lage for mye mas, bare rett og slett gjøre det.

Jeg fikk en god lærdom i dette for en del år siden, da min tibetanske venn Sangpo Rinpoche skulle spille inn en CD. Nå skal det sies at han kunne de sangene han skulle spille inn, slik at han ikke måtte lære seg dem. Han gikk bare inn i studio, sang dem rett inn og ferdig med det. Det tok et par timer. Musikken la de på etterpå. Det var nesten uforståelig for meg at det kunne gjøres så enkelt, uten å bekymre seg noe særlig for resultatet. Han bare hoppet i det. Så enkelt.

Trening med mening – oppmerksomhetstrening

Å være oppmerksomme på følelsen vi får når vi bruker muskulaturen gjør treningen mer effektiv og lystbetont.

All trening er jo meningsfull, så lenge den ikke leder til kroniske problemer. Alle vet at dagens helseproblem er først og fremst stillesitting. Trening hjelper til med å bedre humøret, redusere vekten og bedre vår generell helsetilstand. Det er særlig virkningsfullt mot ryggsmerter, som jo er en folkesykdom.

Den beste treningen er den vi liker å gjøre, for det er den som blir gjort. Selv om jeg her snakker om styrketrening, så gjelder det følgende for all type trening.

Det gjennomføres studier for å finne den optimale treningsformen, dvs. antall repetisjoner og belastning. Nylig leste jeg i Aftenposten (finner dessverre ikke artikkelen igjen) at fem sett med fem repetisjoner gir maks styrke. Det stemmer sikkert. Men det jeg ønsker å peke på her er at vi ved å kombinere oppmerksomhetstrening med selve treningen vil få et bedre resultat. Det er for så vidt ikke nytt det heller. At vi får bedre resultat ved å fokusere på følelsen i musklene.

Det er en fordel å ha erfaring med meditasjon for å bli mer oppmerksomme når vi trener, men det er ikke nødvendig. Som meditasjon, er det egentlig ganske enkelt. Løft vekten relativt raskt. Deretter senkes vekten sakte mens vi fokuserer på følelsen i muskelen. Se video.

Det er rimelig enkelt å kjenne at vi trener. Hvis vi er helt utrente, så vil treningen kjennes mer som smerte, men ganske snart blir det en tilfredsstillende følelse. Dessuten, smerte- og lystsenteret i hjernen er ikke så langt fra hverandre. Alle som har erfaring med trening vet dette, at det er deilig å ta i skikkelig.

Studier viser faktisk også at hvis vi bare sitter stille og tenker at vi trener, så blir vi faktisk sterkere av det også. Jeg antar at det hjelper oss å utvikle nervebaner og få bedre kontroll over muskulaturen.

Gradvis vil vi fokusere mer og mer på den indre følelsen vi får når vi konsentrerer oss om å spenne muskulaturen. Ikke bare gir dette bedre resultat, men det motvirker også unyttige tanker som for eksempel, «Ser han/hun på meg?», «Hva tenker han/hun?», «Hun er pen», «Han er kjekk2», «Hva skal vi ha til middag?», «Nå ser jeg fin ut», «Nå ser jeg ikke så fin ut» etc. Slike tanker tar jo ingen ende.

Det er selvfølgelig nyttig å se på seg selv i speilet når man gjør øvelser. Men det går an å la følelsene vi opplever i hovedsak komme fra vår muskulære anstrengelse, heller enn tanker vi kan skape når vi ser bildet av oss selv i speilet.

Ettersom vi lærer å utvikle vårt indre følelsesliv med trening kjennes det bare bedre og bedre. Faktisk kan det bli riktig så deilig. Og da er ikke lenger treningen et ork. Da er det noe vi gleder oss til. Det bør være målet.

Kroppsfiksering

I Aftenpostens artikkel Idrettsprofessor vil fjerne speil fra treningssentrene foreslår Gunnar Breivik ved Norges idrettshøgskole at det ville hjulpet mot kroppshysteriet å fjerne speil fra treningsstudioene. Det kan være. Men det vil jo treningssentrene ikke, fordi folk liker å se på seg selv når de trenger. Både for å sjekke at de gjør det riktig og for å få glede av å se seg selv løfte jern. Det sies også at forskning viser at tykke mennesker syns det er vanskelig å gå på treningsstudio med så mye speil. Det er jo synd.

Det kan jo være en god ide å fjerne noen speil slik at man ikke er nødt til å se på seg selv hvis man ikke vil. For disse andre, som egentlig har lyst til å se på seg selv, er det vel ikke en god løsning å fjerne speilene. Det er aldri en god ide å fortelle folk at de ikke kan gjøre det de ønsker å gjøre. Det er selvfølgelig ikke noe galt i å se seg selv i speilet og like det man ser. Men det kan bli et problem hvis det er alt som opptar oss. Da blir det gjerne aldri bra nok.

Løsningen på kropphysteri er egentlig å fokusere mer på funksjon heller enn utseende. Og mange treningssentre leverer mulighet for dette ved å gi yogaklasser, danse- og kickboksingundervisning. Når vi fokuserer mer på funksjon blir vi mindre fokusert på utseende og det blir mer balanse. Det er også mer mentalt tilfredsstillende. Det er jo en grense for hvor korrekt man kan løfte en vekt. Nyere trender med crossfit demper også kroppsfikseringen, selv om det visstnok blir en del skader når folk river og sliter i vektstanga.

Muskelkontroll for bedre prestasjoner

I mange idretter er det viktig å kunne anstrenge og hvile muskulaturen. Det er gunstig å bruke transe for å innarbeide dette.

Mange idretter er det viktig å være avslappet samtidig som man anstrenger seg. Dette kan for eksempel være i boksing eller skiløping, hvor det er viktig å ikke være stiv for å yte optimalt. Det er også hensiktsmessig å kunne slappe av i muskelgrupper vi ikke bruker når vi gjør vanlig vekttrening eller sirkeltrening.

Først må vi lære hvordan vi skal bruke de forskjellige muskelgruppene. Deretter kan vi fokusere på å bruke muskelgruppene på optimal måte.

En måte å gjøre dette på er å trene på vanlig måte og så være bevisst på hvordan vi bruker musklene.

Men vi kan også gjøre transearbeid. Vi tenker oss at vi etablerer en bryter (egentlig et symbol for sinnstilstand) hvor vi lar alle muskler som ikke skal brukes slappe av. Når vi gjøre dette oppdager vi at vi holder lenger ut og blir sterkere enn det vi tror vi er.

Øvelsen kan først gjøres i transe mens vi sitter helt rolig og ganske enkelt visualiserer at vi gjør de bevegelsene vi skal. Deretter tenker vi at vi slår over en bryter som får all annen muskulatur til å bli mer avslappet. Når øvelsen mestres i transe blir det mye enklere å gjøre den mens vi trener på vanlig måte.

Det er også hensiktsmessig å legge på en bryter til. En som fjerner alle de tankene vi ikke trenger å tenke akkurat nå. Når vi for eksempel anstrenger oss ved å løfte vekter er det ofte tankene som hindrer oss, heller enn vår faktiske styrke. Når vi ikke lenger tenker unødvendige tanker finner vi ut at vi er i stand til å gi mer.

Vinnerhode

Alle som har oppnådd noe har hatt forbilder. Vi kan bli mer bevisste på vår egen evne til å kopiere andres oppnåelse.

Når vi er små lærer vi ved å herme etter andre. Det fungerer meget effektivt. I løpet av kort tid lærer vi en hel masse.

Det er lett å se at vi lærer å kopiere ytre ting som bevegelse og tale, men vi kopiere også indre opplevelser, som tanker, følelser og motivasjon. Speilnevroner er spesielle nevroner i hjernen som blir aktive når vi observerer et annet menneske utføre handlinger. Det er egentlig slik vi forstår andre. Det er en naturlig del av oss. På en måte kan vi si at vi gjenskaper en følelse av en annens motivasjon og handlinger i vårt eget sinn ved å studere andre. Vi tar på oss hodet til en annen.

Så hvorfor ikke finne et passende nytt vinnerhode å lære av? Det er flust av idrettsutøvere som har utvist eksepsjonell motivasjon for å vinne.

Først må vi studere personen for å få en viss forståelse av hva som driver personen og hva personen gjør for å oppnå sine resultater og studere personen mens han eller hun gjør det. Deretter lar vi oss selv identifisere oss med personen på et dypt nivå, gjerne i transe. Det blir litt som å tenke oss av vi tar på oss hodet til denne personen og ser verden gjennom nye øyne. Vi kan begynne å tenke å handle som denne personen, og forstår at da kan vi også oppnå de samme resultatene.

Det er selvfølgelig ikke snakk om å bli en annen person. Vi er den vi er. Men dette er en nyttig metode som vil gi oss en indre forståelse av hvordan våre forbilder har oppnådd det de har gjort.

HeleSinnet AS

Hypnoterapi og hypnose