Det er ofte nyttig og praktisk og anvende blindterapi. Blindterapi betyr pasienten lar terapeuten veilede seg gjennom en indre forløsende prosess, uten at terapeuten behøver å kjenne detaljene i denne prosessen.

Som et eksempel kan terapeuten la pasienten gå igjennom tidligere opplevelser knyttet til den problemstilling som pasienten kommer med. Pasienten veiledes så til å transformere denne opplevelsen fra å være en negativ opplevelse til å bli lærdom, og derfor en positiv opplevelse.

Det fine med blindterapi er at det ikke er nødvendig å grave i pasientens historie, og derfor er ofte nyttig å anvende blindterapi som en start. Når pasienten har oppnådd et fundament for videre arbeid kan man begynne å arbeide med den endring som er ønsket.

Det kan være tilfeller hvor blindterapi ikke er nok, og da kan man for eksempel bruke regresjon for å gå tilbake til konkrete opplevelser.