Det er flest kvinner som bruker hypnoterapi, i hvert fall hos meg. Jeg har tenkt litt på hvorfor det er slik. Det er også flest kvinner som går i teateret. De går gjerne flere sammen. Jeg tror det er litt det samme, at kvinner ønsker mer å bli bevisste egne følelser og dele sine opplevelser med andre. Ved å dele sine følelser får de en større forståelse og blir bedre i stand til å fokusere på løsning.

Det er ikke alltid menn ønsker å fokusere på følelser. Ofte ønsker en mann å være målorientert og fokusere på den metoden han skal bruke for å oppnå målet. Menn ønsker som regel å oppleve at de finner svaret i seg selv. De ønsker ofte ikke at terapeuten skal gi noe svar.

Egentlig er dette ganske likt. Selv om jeg opplever at klienter forteller meg at det jeg snakker om gir mening for dem og de gir inntrykk av å føle seg forstått, så kan jeg som terapeut egentlig aldri forstå akkurat hva som rører seg i dypet av den enkelte og vite akkurat hva som er best å gjøre.

Her om dagen ble en klient klar over at hun trenger å skifte jobb. Ut i fra vår samtale så kunne jeg kanskje ha sagt det, eller hun kunne kanskje ha sagt det selv. Men det er allikevel noe annet når vi opplever en kommunikasjon fra vårt indre om at det er det vi bør gjøre. Når våre ønsker har en solid følelsesmessig forankring, er det lettere å motivere seg for å gjennomføre dem.

Og så er det det med å få hjelp. Det virker som om det er lettere for kvinner å søke hjelp. Faktum er at det ikke alltid er så lett å drive seg selv framover mot det man ønsker uten å få tilbakemeldinger og veiledning. Jeg møtte nettopp en dame på et seminar, en flink terapeut, som fortalte meg at hun hadde glemt seg selv i arbeidet med klientene. Det hadde resultert i at hun ble utbrent. Hun kommer seg sikkert igjen, det er ikke det. Jeg bare syns det var litt synd at hun hadde glemt å ta vare på seg selv.