Hvor komplisert må det være?

Det er faktisk mulig å gjøre det svært enkelt. Vi kan rett å slett velge å ha det bra her og nå.

Det kan av og til være befriende å forenkle tilværelsen. Så også med selvhypnose. Da kan vi se til Émil Coué. Han er kjent for å oppdage placeboeffekten. Hans mente at forslag burde være generelle, og at det ubevisste ville vite hva vi mente. Metoden er ganske enkelt å si til seg selv flere ganger om dagen «Every day, in every way, I’m getting better and better» eller på norsk «For hver dag blir alt bare bedre og bedre».

Dette minner meg om en tibetansk lærer jeg engang hørte om. Tibetanske buddhisme kan være rimelig komplisert, på en måte er det all buddhistisk litteratur pluss en mengde tantriske skrifter og praksis. Imidlertid, denne munken hadde bare en læresetning, og den gjentok han under hele undervisningen. Den var som følger «You must be happy, you must be very happy». Jeg kjente på glede da jeg ble fortalt dette. Det er noe befriende med en slik enkelthet i en komplisert hverdag.

I forbindelse med frivillighetsarbeid hadde jeg for mange år siden kontakt med en person som led av en mental lidelse. Han hadde en egen metode for å gjøre seg selv glad. Han fortalt at han slo seg ganske enkelt på brystet og sa «Glad!». Så var han glad. Jeg syntes det hørtes rart ut, men da jeg prøvde ble jeg faktisk glad jeg også. Jeg blir faktisk glad når jeg tenker tilbake på det nå.

Selv bruker jeg gjerne «Du er fullstendig avslappet og føler deg vel i hele kroppen» når jeg går inn i selvhypnose. Det gir en behagelig ro. Når jeg er ute og går sier jeg gjerne til meg selv «For hver skritt går det bare bedre og bedre».