Når vi går inn i flytsonen ved å observerer oss selv utenifra gjør vi det best mulig. Når vi har utført, «lagrer» eller «sletter» vi resultatet og lar det være fortid. Hver ny øvelse gjøre med et vinnersinn som fokuserer på her og nå, fritt for tvil.

Tenk på en nestenulykke som har skjedd deg? La oss si at du satt i en bil. Hvis jeg spurte deg hvordan du husker det, ville du kanskje si at du så deg selv sitte å kjøre bilen i ro og mak, da plutselig en annen bil svingte inn foran deg.

Men det er ikke slik at du egentlig så deg selv sitte å kjøre bilen. Du så ut av frontruten, og kanskje også hendene dine og rattet. Vi husker ofte slike hendelser på en dissosiativ måte dvs. som en observatør utenfor oss selv.

Denne tendensen kan vi bruke til vår fordel for å se oss selv gjøre det vi gjør når vi vinner. Når vi tenker oss at vi bare observerer oss selv, for eksempel når vi skal slå av gårde ballen i golf, så fungerer vi bedre fordi vi ikke tenker så mye på akkurat hvordan vi skal svinge køllen, vi bare ser oss selv gjøre det perfekt. Vi er i flytsonen. Det er der vi ønsker å være. Når vi skal prestere vil det bare forstyrre å tenke teknikk.

La oss anta at vi skal putte golfballen i hullet. Det går an å vise at hvis vi tegner en stor krittsirkel rundt hullet, så bommer vi oftere, enn om vi tegner en liten krittsirkel rundt hullet. Poenget er at det går bedre når vi konsentrerer oss om målet og relaterer det til et begrenset område.

Når vi har utført det vi skulle gjøre, for eksempel slått golfballen, så vil vårt bevisste sinn fortelle oss om det var et godt eller dårlig slag. Tenk deg da at du klassifiserer resultatet ved å bruke et par selvvalgte ord for å lagre det i ditt ubevisste sinn, for eksempel «Ja – lagre» eller «Nei – slette» (eller litt mer saftige uttrykk).

Når vi har klassifisert resultatet må vi legge det i fortiden, der det hører hjemme. Det er viktig å forstå at fra perspektivet til det ubevisste sinnet, så er det ingen forskjell på nær og fjern fortid. Når det er gjort, så er det gjort. Det er fortid. Selv om noe går feil i en konkurranse behøver derfor dette ikke påvirke oss mer enn om noe gikk feil for et år siden.

Når vi har vurdert situasjonen og bestemt oss for hva vi skal gjøre, kan vi skape en den følelsesmessig forestillingen som fungerer best for oss. La oss si at vi gir vårt beste når vi ligger under. Selv om vi ligger over kan vi da forestille oss at vi ligger under og la denne motivasjonen drive oss framover. Eller hvis vi fungerer best når vi ligger over, kan vi på samme måte forestille oss at vi ligger over, selv om vi ligger under. Denne metoden fordrer selvfølgelig at vi går ut og inn av den forestilte situasjonen for å gjøre en reell vurdering.

Uansett hvordan det går så legger vi resultatet bak oss og fokuserer på og vinne ved å være til stede akkurat her og nå. For å vinne må vi ha et vinnersinn. De er fire stadier til et vinnersinn:
1) Ønske å vinne
2) Tenke at vi kan vinne
3) Tro at vi kan vinne
4) Vite at vi kan vinne

Dette dreier seg mye om å fjerne tvil. Idrettsutøver må kjempe om små marginer, hvor det ofte er tvilen som skiller. Vi gir alt når vi tror og vet at vi kan vinne. Vi fjerner derfor tvil på oss selv, tvil på vår trener og tvil på metodene som brukes.