Det er viktig å se framover mot en lysere framtid. Samtidig må vi huske på å ha det bra der vi er.

Akkurat her vi er, her og nå, kan vi kjenne på hvordan vi har det, og tenke oss hvordan ting vil bli. Hvis vi velger å være optimistiske, så vil vi tenke at ting blir bedre og bedre.

Vi kan for eksempel, som på tegningen, tenke oss at vi er en litt mindre, lyseblå stjerne som har ambisjoner om å bli større, sterkere og klarere. Den mindre, lyseblå stjernen står i origo, skjæringspunktet mellom aksene, som er nåtiden i tegningen.

La oss anta at vi er villige til å gjøre det som er nødvendig for å bli en bedre stjerne. Da vil vi uunngåelig havne opp som den større blå stjernen på et senere tidspunkt.

Men hvis vi nå tenker oss at vi er der framme i tid. Så vil origo, skjæringspunktet, ha flyttet seg, slik at vi fremdeles er der vi er og ser framover, nå mot et nytt mål, som kanskje en enda større og flottere stjerne. På en måte er vi egentlig bare her og nå hele tiden.

For å ønske en endring er vi nødt til å tenke oss noe bedre, et nytt mål, en forbedret prestasjon eller hva det nå er. Det innebærer en viss utilfredsstillelse med tingenes tilstand.

Siden vi nå alltid egentlig er i origo, i denne blandingen av håp om en bedre framtid og en utilfredsstillelse om tingenes tilstand. Hvis vi er for ambisiøse kan det være at denne blandingen ikke er så gunstig. Så må vi må passe på at vi har det bra her og nå.

Så hvordan gjør vi det. Én måte er å være oppmerksom på de ting vi er takknemlige for. Hvis vi ser nøyere etter, så kan det være mange ting, små og store. De som har anledning til å ta en utenlandsreise til strøk hvor folk ikke har så mye som oss selv, opplever fort takknemlighet for at vi bor der vi bor. Eller vi kan kanskje se oss tilbake og anerkjenne de ting vi har gjort for å komme dit vi er i dag.