For å bevege oss videre lampefeber må vi ut på scenen, innta rampelyset og fylle rommet med vår egen lyd og tilstedeværelse.

Flute players, Chengdu, China

Når vi har lært hvordan vi kan bruke energien i vår lampefeber og sceneskrekk til å prestere bedre bør vi sikte mot neste nivå hvor vi inntar scenen alene. Vi går fra å være en del av et orkester eller kor til å bli solist. Det er ikke sikkert at vi for tiden er solister, poenget er at vi synger og spiller som solister, uten å henge oss på de andre og isteden være aktive i å drive fram musikken som en helhet.

For å innta scenen må vi gjøre akkurat det. Vi må fylle den med vår personlighet. Vi må synge og spille for de som sitter på bakerste rad. For noen kan det være uvant å innta scenen på denne måten. Vi kan være usikre på om vi bør ta så stor plass. Men hvis vi visste hva publikum tenkte, så ville vi kanskje bli forbauset over at det er faktisk det de ønsker, at vi skal fylle scenen og hele rommet og til og med også dem med lyd, slik at de kan få akkurat den opplevelsen som de er kommet for.

For å fylle rommet med lyd kan det være en fordel å først gjøre en liten øvelse som forbereder strupen.