Forutinntatte holdninger og rasisme

Det er ganske enkelt å redusere rasisme i oss selv hvis vi finner noen fra en annen kultur vi kan lære noe av, og noen vi kan lære noe til.

I disse tider tenkte jeg det kunne være greit å si noe om forutinntatte holdninger. Vi mener selvfølgelig det vi ønsker å mene, men jeg vil bare peke på at det er lettere å gjøre oss opp en klar mening når vi ser bort i fra våre forutinntatte holdninger.

Vi håndterer informasjon ved å lage kategorier. Det er derfor alle kinesere ser like ut. Helt til vi har vært der en stund. Da blir de forskjellige av utseende så vel som personlighet. Det er ikke noe feil i å lage slike kategorier. Vi ser ganske enkelt på verden med den oppløsning som er nødvendig for at vi skal kunne navigere i den på en effektiv måte. Det er jo fantastisk i seg selv.

Når vi lager kategorier tillegger vi dem også visse egenskaper. Men som vi vet, det stemmer ikke alltid. Vi kan for eksempel tenke at alle brasilianere kan danse samba, men det kan de ikke. Eller en eller annen egenskap. Som regel har de en tendens til å bli negative av den enkle grunn at det vi ikke kan noe om, det syns vi også er skummelt.

Når vi tilegner negative egenskaper til mennesker fra andre kulturer og handler deretter kaller vi det rasisme. Rasisme er et svært negativt ladet ord. Det å beskylde noen for å være rasist er svært alvorlig. Allikevel er de fleste mennesker i forskjellige kulturer rasister på en eller annen måte. Gud forby, som man sier, rasisme er en menneskelig ting. Det er denne kategoriseringen og tildelingen av egenskaper som gjør seg gjeldende.

Enkelte har lett for å bruke rasistbegrepet om andre. Det er i grunn bedre å gjøre noe med vår egen tendens til å etablere slike negative kategorier. Den enkleste måten å gjøre dette på, er å 1) finne noen fra en annen kultur vi kan lære noe av som betyr noe for oss selv, og 2) finne noen fra en annen kultur som vi kan lære noe som betyr noe for dem.

For eksempel, da jeg studert i England var det også mange studenter fra mange land. Jeg oppdaget i meg selv at jeg hadde visse forutinntatte holdninger til disse. Så jeg ble kjent med noen. De kunne lære fag av meg og jeg kunne lære fag av dem. Senere fikk jeg en tibetansk venn, Khenpo Sangpo, en meget lærd person som lærte meg det meste jeg kan om buddhisme. Det var meget interessant å oppleve hvordan slike handlinger reduserte rasisme i meg selv. Det skjer på en måte av seg selv når kategoriene og egenskapene blir mer nyansert.

Det er ganske opplysende å gjøre ting som dette. Vi ender opp med det vi egentlig visste fra før. Vi liker de fleste, men ikke alle. Dette gjelder for mennesker i vår egen kultur, så vel som fra andres.