Det er våre følelser som gir oss vår opplevelse av verden. På samme måte som vi kan utvikle vår forståelse, kan vi også utvikle vårt følelsesliv. Vi kan oppleve en bedre verden.

Jeg snakker ikke om å fortrenge ubehagelige følelser. Dette kan i perioder av livet fungere som en nødløsning, men vi må før eller siden forholde oss til det som kommer opp. Som oftest må vi tillate oss selv å gå igjennom forskjellige faser. For eksempel vil vi som regel gå igjennom flere følelser når vi opplever et tap, som fornektelse, sinne, kjøpeslåing og depresjon/tristhet, før vi til slutt aksepterer det som har skjedd. Dette kan skje over kortere eller lengre tid, og gjerne også fram og tilbake. Det gjelder å innse at vi må tillate oss selv å kjenne på det vi føler, samtidig som vi forstår at vi er på vei til å utvikle vårt følelsesliv.

Jeg snakker heller ikke om at noen følelser er feil. Alle følelser er riktige. Vi føler det vi føler. Ofte begrenser vi oss heller for mye. For eksempel kan menn bli usikre og stenge av hvis de begynner å føle seg lei seg eller trise. Kvinner, og gjerne menn også, kan ha vanskeligheter med å føle og uttrykke sinne.

Det er ikke nødvendig å ta utgangspunkt i veldig dramatiske hendelser for å utvikle vårt følelsesliv. Vi kan bruke dagligdagse hendelser. La meg ta noen eksempler.

Hvis vi er tiltrukket av noen kan vi føle sjalusi hvis vedkommende viser interesse for noen andre. Eller vi kan kjenne på irritasjon hvis noen foran oss i køen i matbutikken er trege. Eller vi kan kjenne på frykt for noe eller noen. Eller vi kanskje kjenner oss triste og utilpass.

Å transformere følelser knyttet til en bestemt situasjon betyr at vi bruker energien i vår uønskede følelse for å skape vår ønskede følelse. Vi kan gjøre det lettere for oss hvis vi øver oss på forhånd ved å assosiere overgangen mellom de to sinnstilstandene til situasjonen vi opplever.

La oss si at vi står i kø i kassen. Så begynner begynner noen å fomle i køen foran oss og det hele stopper opp. I tillegg går den andre køen raskere. Det er lett å kjenne på irritasjon. Hvis vi er oppmerksomme på at vi står og er irriterte kan vi bestemme oss for å se situasjonen i et nytt lys. Kanskje personen som fomler er gammel og vi kan føle medfølelse for å måtte stå i en situasjon som skaper irritasjon hos utålmodige mennesker som meg selv. Eller kanskje jeg kan rett og slett se det hele som en god anledning til å praktisere tålmodighet. Det spiller jo egentlig ingen rolle hva jeg føler så lenge jeg står her, jeg kan likegodt oppleve noe bra.

Hvis vi opplever sjalusi eller misunnelse kan vi praktisere gavmildhet. Hvis vi for eksempel er sjalu på noen som vår utvalgte viser interesse for kan vi tenke oss at vi «gir bort» vår utvalgte til denne personen. Det går selvfølgelig ikke an å «gi bort» noen, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Hvis vi leser eller hører om noen som har ting vi ønsker og opplever misunnelse kan vi tenke oss at vi gir personen disse tingene.

Hvis vi kjenner på selvsentrert frykt for noe kan vi kanskje isteden tenke på noen andre som er i en lignende situasjon eller velge å ha tillit til noe eller noen. Kanskje vi kan finne tillit i at vi kan takle hva det enn måtte være akkurat nå, eller til og med resten av dagen?

Hvis vi kjenner oss triste og utilpass, kan vi isteden gå inn i transe og tillate oss selv å kjenne på gode følelser. Dette er en verdifull kunnskap å vite at vi kan føle oss vel her og nå uten noen som helst grunn. Vi trenger ikke vente på det ene eller det andre, vi kan gjøre det her og nå.