Følgende artikkel i PsychologyToday peker på at vi gjerne velger å gjøre noen form for egenaktivitet, heller enn å være alene med våre tanker. 

Det er vel egentlig ikke så rart. Når vi gjør noe, om det er lesing, strikking, maling, skruing (som jeg selv liker) eller en eller annen hobby, fokuserer vi tankene om det vi gjør, og det gir oss fred.

Det er imidlertid også en god ting å kunne være alene må våre egne tankeprosesser. Å faktisk oppleve at vi har det vi trenger for å ha det bra, dvs. oss selv, gir en selvfølelse og egenverdi som vi ikke kan få på noen annen måte.

Men utfordring med å være alene med våre egne tanker er velkjent. Velbehaget kommer gjerne ikke umiddelbart når vi først setter oss ned, for ofte er det heller bekymringer som gjentatt tanker, eller som man sier i psykologien, automatiske tanker som bruser opp.

Hypnoterapi og hypnose kan lære oss å være alene med oss selv på en god måte. Årsaken er at hypnose faktisk reduserer automatiske tanker og gir oss større kontroll over indre prosesser. Istedenfor å la våre bekymringer skremme oss, kan vi øve oss i konstruktiv visualisering som også gir velbehag. Om vi for øyeblikket plages av smerte eller utfordringer kan vi på samme måte redusere den negative effekten av dette.

Når vi blir mer oppmerksomme på vårt indre følelsesliv begynner vi å forstå tankenes og følelsenes flyktighet. Da blir det også lettere for oss å oppleve oss selv slik vi er, om det er glede og lykke eller tyngre følelser, som tristhet, tretthet og savn. Når vi legger til side det vi ikke behøver å tenke på akkurat nå vil vi som regel kunne finne den pausen, freden eller gleden vi ønsker.

Smertestillende kan selvfølgelig være en god ting. Det kan for eksempel være en fordel å bruke smertestillende for å orke å trene seg opp etter en operasjon eller en prolaps. De fleste av oss setter dessuten pris på å bruke smertestillende når vi er hos tannlegen. 

Men det er også en klar ulempe med regelmessig bruk av smertestillende. For de mest virkningsfulle stoffene skaper også en avhengighet. Dette er årsaken til opiumepidemien i USA og også emnet i følgende artikkel på NRK hvor det ropes varsko om bruk av smertestillende.

Det er nyttig å bruke hypnose for å håndtere smerte. Smerte er en subjektiv opplevelse som er sammensatt av forskjellige komponenter som registreres i forskjellige områder i hjernen, som f.eks. smertens årsak og virkning, lokalisasjon og intensitet. Det kan vises at hypnose kan påvirke disse områdene. Det er derfor mulig å bruke hypnose til å håndtere smerte. Fordelen med hypnose er at det er helt uten bivirkninger. En ulempe er at det involverer litt mer innsats enn å ta en pille, men dette kan også være en interessant opplevelse.

Hvis vi er interessert i hypnose er det ikke særlig vits i å bekymre seg om man er hypnotiserbar eller ikke. Det er bedre å spørre seg selv om hypnotisøren virker å ønske en vel, har kompetanse og fremstår med en viss fascinasjon. 

Ettersom man i hypnosens barndom begynte å få erfaring med å hypnotisere  ble det oppdaget at enkelte virket å være mer hypnotiserbare enn andre. Hypnotiserbarhet ble forstått som hvor lett en person kunne manifestere forskjellige hypnotiske fenomener. 

Eksempler på slike hypnotiske fenomener som brukes i hypnoterapi er somnambulisme (en søvnlignende, tilsynelatende passiv tilstand), ideomotorisk bevegelse (automatisk bevegelse, for eksempel heve armen), positiv hallusinasjon (se noe som ikke er der) og negativ hallusinasjon (overse at noe er der, for eksempel smerte). Basert på erfaring ble disse fenomenene antatt å ha forskjellig vanskelighetsgrad, og så skapte man en forståelse av hypnotiserbarhet ut i fra hvordan man greide å utvise de forskjellige fenomenene.

Ganske snart ble man klar over at det er for enkelt å forstå hypnose, eller for den saks skyld enhver terapeutisk intervensjon, på denne måten. For den som blir hypnotisert blir hypnotisert av noen, og forholdet mellom dem er vesentlig. Dette forholdet ble beskrevet som rapport (fra fransk). For å etablere rapport er det det nødvendig at pasienten føler tillit og fascinasjon. «Hypnotiserbarhet» ble altså noe mer enn en egenskap hos en person alene. 

Dette faktum gjør det jo vanskelig å kategorisere mennesker etter hypnotiserbarhet. Man har ganske nylig forsøkt å lage nøytrale målemekanismer for hypnotiserbarhet ved å la deltagere i studier la seg hypnotisere av et mekanisk lysapparat eller en innspilling. Men det eneste man da måler er om man er mottakelig for akkurat denne form for maskinell påvirkning. Noen liker å lytte til en innspilling eller se på en mekanisk lysmaskin, andre liker den mer direkte kontakten med et annet menneske.  

Men tilbake til rapport. All behandling burde selvfølgelig være basert på tillit, at vi har tillit til at den som behandler oss vil oss vel og har nødvendig kompetanse for å hjelpe oss. For å gjøre hypnose er det dessuten nødvendig å være i stand til å skape en viss fascinasjon. Det er dette som gjør at vi velger å leve oss følelsesmessig inn i behandlingssituasjonen og det er med dette som grunnlag at vi utøver hypnoterapi. Det er litt som å engasjere seg følelsesmessig i en god film eller ikke.

Når alt dette er sagt er det også klart at enkelte har mer tillit til sine omgivelser og lar seg lettere engasjere enn andre, på samme måte som enkelte inngir mer tillit ovenfor sine omgivelser og  fremstår som mer engasjerende enn andre. 

Så, hvis vi ønsker å ble behandlet med hypnoterapi av noen, men er usikre på om vi er hypnotiserbare, bør vi heller stille oss følgende spørsmål:

• Virker det som om vedkommende vil meg vel?
• Virker det som om vedkommende har nødvendig kompetanse?
• Er det noe fascinerende ved det vedkommende gjør eller er?

Hvis vi svarer «ja» på disse spørsmålene er det meget gode sjanser for å få en positiv opplevelse av hypnoterapi.

Mange av våre frustrasjoner vil bli mer håndterlige når vi bedrer kommunikasjonen mellom kropp og sinn.

Vi sier at vi består av kropp og sinn. Noen har også med sjel. Våre frustrasjoner oppleves gjerne enten i kroppen eller sinnet. Vi kan for eksempel bli frustrert hvis vi ikke får sove fordi vi tenker på alt mulig. Eller vi kan ha problemer med å yte optimalt fordi vi har mageproblemer.

I tillegg kan vi bli frustrert fordi vi opplever problemer med kroppen, eller kroppen kan bli påvirket av mentalt stress. Slikt stress kan forverre tilstanden. Når vi bedrer kommunikasjonen og samspillet mellom kropp og sinn vil vi isteden redusere denne frustrasjonen. Dette vil også legge til rette for å bedre de opprinnelige plagene.

For å bedre kommunikasjonen mellom kropp og sinn må vi både forstå og oppleve at det skjer. Hypnose er meget egnet til det. På mange måter kan man si at all effektiv hypnoterapi består av å bedre kommunikasjonen mellom kropp og sinn. Som en begynnelse bruker vi hypnose ved å fokusere på avslapning. Vi bruker sinnet til å slappe av i kroppen.

For å begynne, kan vi ganske enkelt bestemme oss for å legge bort det vi holder på med akkurat nå og sitte stille. Deretter kan vi fokusere på forskjellige deler av kroppen og fordype vår avslapning på forskjellige måter, enten ved egen hjelp eller ved veiledning. Vi kan fiksere denne avslapningen ytterligere ved å for eksempel tenke oss at vi ikke kan åpne øynene uten å anstrenge de små musklene over øyelokkene, og så oppleve at det faktisk er slik når vi «prøver» å åpne øynene.  

Når kroppen er avslappet kan vi fokusere på å slappe av i sinnet. Det letteste er riktignok å bli veiledet, da gjerne ved at man foreslås å påbegynne en automatisk mental prosess som har en viss kostnad, for deretter å foreslås å gi slipp på den. Det kan for eksempel være så enkelt som å be pasienten om å telle fra et hundre og nedover på hver utpust mens hun ser tallene foran seg og så slutte å telle når hun syns hun ikke ser tallene lenger. For å gjøre det selv kan man ganske enkelt legge merke til noen av tankemønstrene man har, og så sette til side de tingene det ikke er nødvendig å tenke på akkurat nå. Og det er jo som regel det meste.

Vi har nå brukt sinnet til å slappe av i kroppen og sinnet. For å oppleve kroppens påvirkning på sinnet kan vi nå si til oss selv «Du er fullstendig avslappet, du føler deg vel i hele kroppen». Når vi sier dette, i en slik avslappet tilstand, og dette faktisk er sant, så vil vi være så sensitive at vi vil greie å legge merke til en kroppslig bekreftelse. Det er ikke noe vi bare sier, det er faktisk en sannhet som vi opplever. Og kroppen forteller oss det.

For å utdype kommunikasjonen mellom kropp og sinn kan vi øve oss til å gjøre ideomotoriske bevegelser. Ideomotoriske bevegelse er ikke annet enn å oppleve at vi beveger en kroppsdel ved hjelp av en ide, heller enn at vi styrer den direkte. Den enkleste måten å gjøre dette på er å la armen heve seg oppover mens vi tenker på noe annet. Ideen her er at energien i det vi tenker på overføres til en armbevegelse. Dette er enklest å gjøre med veiledning.

I hypnoterapeutisk behandling integreres gjerne disse tingene med metoder som er rettet mot å hjelpe pasienten til å oppnå det hun ønsker.