Kategoriarkiv: Arbeidsliv og studier

Kunsten å nå målet ved å gå i feil retning

Det kan være letter å initiere endring ved å begynne å gå i feil retning, tilsynelatende vekk fra målet. Dette kan gi oss et større perspektiv og starte en dynamikk som vil hjelpe oss til å oppnå det vi ønsker.

Hvis vi setter oss et mål og hele tiden forestiller oss at det er der framme, om det være seg noe vi ønsker eller ikke ønsker, så er det en fare for at vi aldri vil nå målet. For hvis vi fikserer på målet, vil vi gjerne også fikserer på vår egen situasjon. Det kan bli vanskelig å få til noen form for bevegelse når situasjonen er fastlåst.

For å begynne en endring kan det isteden være en god ide å begynne endringen ved å bevege oss vekk fra målet. Når vi først opplever å kunne endre oss den ene veien, er det som om vi også forstår at vi kan endre oss den andre veien. Vi begynner på en måte vår endring med å gå i feil retning, for deretter å rette oss inn og nå målet.

Milton H. Erickson, berømt psykiater og hypnoterapeut, benyttet ofte dette prinsippet for å skape endring, for eksempel ved å be pasienten om å tenke seg at smerteopplevelsen ble sterkere. Hvis pasienten kunne skape en mer smertefull opplevelse, så ble det også enklere å skape en mindre smertefull opplevelse. Prinsippet er at når vi kan tenke oss at noe blir verre, så kan vi også tenke oss at det blir bedre.

Viktor E. Frankl, nevrolog og psykiater, som overlevde holocaust, etablerte det som kalles logoterapi. Et sentralt element i dette var «paradoksal intensjon». Dette prinsippet ble brukt for å løse opp den negative vekselvirkningen som skapes ved å fokusere på fobien og utvikle symptomet, som igjen forsterker fobien og så videre. Dette prinsippet er det samme som å begynne i feil ende.

Når vi tillater oss å begynne i feil retning bruker vi vår evne til å se ting i et større perspektiv. Dette vil gi oss et større rom for å finne løsninger på våre utfordringer. Dette prinsippet kan vi bruke på mange områder, ikke bare fobier og smerteopplevelser. Det eneste vi behøver å gjøre er å tenke motsatt og initiere en handling som tilsynelatende tar oss vekk fra målet. Når vi ikke lenger er så fastlåste og fikserte blir det faktisk lettere å utføre det vi ønsker.

Denne teknikken er selvfølgelig ikke ment å brukes som er argument for å forverre vår situasjon på noen som helst måte. Det er selvfølgelig nødvendig å være i kontakt med en dypere, indre intensjon om å få det best mulig. Ikke at det bør være noe problem, vi vil selvfølgelig alltid streve etter å få det bedre for oss selv og de vi er glad i.

Så hva skal vi fokusere på i et lengre perspektiv?

Vi ønsker jo gjerne både det ene og det andre og å få det bedre på alle mulige måter. Noe på kort sikt, noe på langsikt. Når det gjelder de langsiktige tingene kan det være en god ide å lytte på hva de eldre har å si om saken. The Guardian har laget en artikkel om hva noen 90-åringer anbefaler for å leve et langt og lykkelig liv. Det kan summeres opp som:

  • Vær aktiv og opprettholde en interesse for ting
  • Lær av livet, ellers vil du merke det
  • Vær tålmodig
  • Alt har en årsak og en sammenheng
  • Ta tingene som de kommer
  • Pass på helsen og lev moderat
  • Sov nok og ikke drikk for mye
  • Oppretthold sosiale kontakter
  • Toleranse og rutine er bra
  • Skap en god økonomi mens du ennå er ung
  • Ikke ta ting for alvorlig
  • Sett pris på livet
  • Alder er bare en tanke
  • Tren kropp og sinn
  • Ta det med ro og unngå stress
  • Finn nye interesser
  • Sett som mål å bli 100

 

Jeg også nevne min mor, som er 80 og driver en treningsgruppe, som har blitt intervjuet av diabetesforbundet. Hun har alltid vært villig til å bruke energi for å hjelpe andre til å ta del i fellesskapsopplevelser.

En god del av de målene vi setter oss bør være ting som inkluderer en del av disse tingene. Vi bør derfor begynne å gjøre for oss selv i dag det vi vet vi vil sette pris på at vi gjorde når vi en gang ser tilbake på livet.

 

 

Lek skaper balanse mellom intuisjon og fornuft

Intuisjon er en motivator. Fornuft brukes for å sette begrensninger. Når vi har balanse mellom intuisjon og fornuft har vi størst sjans for å mest ut av livet. Da kan livet bli som en lek.

Med intuisjon mener jeg det som inspirerer oss til å gjør det vi har lyst til, det som umiddelbart peker ut retningen for at vi skal få det bedre her og nå. Alle mennesker bruker sin intuisjon. Vi er nødt til det fordi det er fullstendig umulig å analysere alt i detalj for å foreta et valg. Vi er rett og slett ofte nødt til å bruke magefølelsen og bare velge det vi tror er best der og da.

De fleste av oss har oppdaget at magefølelsen kan sende oss i feil retning. Spesielt gjelder dette hvis vi har gjort oss dårlige erfaringer eller utviklet negative mønstre. Da kan vår magefølelse fortelle oss at vi bør gjøre ting som gir negative følger, gjerne på lengre sikt. Da må vi bruke fornuften og avholde fra å gjøre slike ting.

Fornuft handler derfor mer om å ikke gjøre ting, basert på vår tidligere erfaring. Hvis vi har tidligere opplevd negative konsekvenser av å foreta valg, gjerne på lang sikt, så kan vi bruke vår fornuft til å la være å gjøre dette igjen.

Enkelte får problemer når valgene som skal foretas gir omtrentlig samme resultat og ender opp med endeløse analyser uten å få valgt noe som helst. Da er det viktig å bruke fornuften og innse at hvis resultatet ikke spiller så stor rolle, så kan vi bare velge den ene eller den andre.

I det store og hele, så vil intuisjonen eller magefølelsen være det som driver oss til å gjøre det vi gjør. Det er svært vanskelig å bruke fornuft som en drivkraft. Hvis vi for eksempel forsøker å bruke fornuftig argumentasjon for å begynne å trene regelmessig, så vil vi alltid føle at vi tvinger oss selv til det. Det varer ikke lenge. Men hvis vi derimot greier å finne glede i treningen, så vil lystfølelsen drive oss til å gjøre det.

Intuisjon bør derfor sees på som en mekanisme som motiverer oss til å utføre handlinger. Fornuft bør sees på som en mekanisme som forhindre oss fra å gjøre gale handlinger.

Når det blir ubalanse mellom intuisjon og fornuft får det som regel negative konsekvenser. For mye intuisjon fører gjerne til at vi kaster bort energi på handlinger som gir lite eller negativ verdi på lengre sikt. For mye fornuft fører gjerne til at vi blir for forsiktige med å slippe oss løs og gjøre de tingene som motiverer oss og gir oss glede.

For å skape en god balanse mellom fornuft og intuisjon er det en fordel å begynne i det små. Gleden er som regel ikke knyttet til skalaen som vi utfører ting på. Det kan selvfølgelig være fint å gjøre ting vi liker i en større skala, men dette kan også være en pekepinn på at vi egentlig bare gjør mer av det samme. Kanskje vi heller kunne tenke nytt? Vi kan også sikre oss ved å la oss motivere av å gjøre mindre handlinger som ikke får så store konsekvenser den ene eller den andre veien. Da blir det som en lek.

Da er det lett å forstå at når vi blir eldre og får mer erfaringsgrunnlag, så blir vi mer fornuftige, men også mindre intuitive. Det er ikke alltid like morsomt. Da kan det være lurt å tillate oss å samle mer erfaring ved å slippe til intuisjonen for å se hva som kan skje når vi gjør det ene eller det andre.

 

 

Hypnosetilstanden som en kilde til hverdagskreativitet

Kreativitet er ikke bare for kunstnere. Når vi finner kreative løsninger i hverdagen øker vår livsglede og evne til å oppnå de tingene vi ønsker.

En vanlig utvikling er at vi er kreative som barn, men at det forsvinner etterhvert som vi vokser til. Både fordi vår intellektuelle kapasitet øker og at vi må forholde oss til de en rekke rammer som samfunnet setter. Allikevel kan vi savne denne evnen til å leke oss gjennom dagen.

Kreativitet kan bli noe vi tenker på som slitsomt, noe vi er «nødt» til å tvinge oss til. Men kreativitet fremkommer ikke under tvang. Da blir det bare en dårlig kopi.  For selv om vi kan lære av mye andre, fungerer det best når vi skaper vår egen kreative løsninger i våre egne liv. Kreativitet er heller ikke å sitte å være kjempelur. Tvert i mot, kreative prosesser er så lekne og enkle at vi ofte nærmest ikke legger merke til dem, eller skyver dem bort med analyser eller intellektualisering.

Hypnoseopplevelsen er en avslappet og oppmerksom sinnstilstand, hvor vi har gitt slipp på ytre forstyrrelser for å fokusere på indre kreative prosesser. Når man skal beskrive det, kan det kanskje høres komplisert ut, men i virkeligheten er det meget enkelt. Når vi går inn i hypnosetilstanden kan vi bli forundret over hvor lett vi faktisk kan skape kreative bilder og tanker.

For å styre vår indre, kreative prosess tar vi utgangspunkt i noe som vi virkelig ønsker å oppnå. Dette vil sikre at vi ikke bare tegner luftslott, men skaper realistiske løsninger og planer. Min rolle er å veilede denne prosessen. Når vi finner kreative løsninger på de utfordringer og ønsker vi måtte ha får vi en følelse av mestring og kontroll. Vi løser tingene på vår måte.

Det er selvfølgelig nødvendig å følge opp vår kreative prosess med handling. Og handling koster. Slik er det bare. Men selve handlingen kan også utføres på en kreativ måte. Og når vi opplever i vårt indre at vi faktisk utfører de tingene vi drømmer om, så kommer det flere drømmer.

 

Hypnose for nye mål og muligheter

Mange av oss som velger hypnoterapi, velger det fordi vi har forsøkt alt annet for å oppnå det vi ønsker. Som regel er det noe vi ikke ønsker å gjøre, som for eksempel slutte med en uvane, eller noe vi har problemer med å gjøre, som for eksempel å trene og spise sunt. Det er fint det. Det er fornuftig å ta tak i de problemene som ligger foran oss på best mulig måte. Når vi blir kvitt vår uvane og lever et sunt liv følger det ofte flere positive ting på veien.

Men hva om vi er omtrent der vi ønsker å være? At vi har gode relasjoner til venner og familie, en bra jobb, tar vare på oss selv og har personlige interesser. Kunne det vært interessant å lære nye måter til ta i bruk våre indre ressurser?

De fleste av oss har mange flere muligheter enn vi er klar over. For å sitere Muhammed Ali «De eneste begrensningene mennesker har, er dem de setter for seg selv.» Vi har vel kanskje ikke alle lyst til å bli en ny Muhammed Ali, men hva med å sette et mål som er litt utenfor det vi tror er våre egne begrensninger? Kunne det ikke vært morsomt å la oss selv oppleve at vi kan oppnå mer enn vi hadde trodd?

 

 

Nyttårsforsetter og utsettelse av oppgaver

Det er en god ide å bruke hypnoterapi for å unngå å utsette de tingene vi ønsker å gjøre.

De fleste av oss har erfart å gjøre nyttårsforsetter eller planlagt  oppgaver som har blitt utsatt, «Ånden er villig, men kjødet er skrøplig», som det heter. En artikkel i BBC kom med noen forslag om hvordan vi lettere kan få gjort det vi ønsker å gjøre. Disse er oppsummert som:

  1. Praktisere teknikker for oppmerksomhet og meditasjon for å få kontroll over negative tanker.
  2. Bryte opp oppgaver i klare og håndterlige trinn.
  3. Ikke straffe oss selv for utsettelse.
  4. Bygge på de gode vanene du allerede har.
  5. Komme i kontakt med ditt «fremtidige selv».
  6. Finne ut hvorfor du er opptatt av det du gjør.

Artikkelen peker videre på at det er viktig å få en bedre følelsesmessig forståelse av oss selv, heller enn bare å anvende teknikker for å bli mere effektive.

Hypnoterapi er kan hjelpe på alle disse områdene, spesielt med å utvikle oppmerksomhet og meditasjon for å komme i kontakt med vårt «fremtidige selv». Det føles bedre å gjøre handlinger som blir gaver til vårt fremtidige selv. Når vi har en dyp forståelse av hvorfor vi faktisk ønsker å gjøre det vi vil, blir vår motivasjon mye sterkere og mer naturlig.

Be for jævelen

Når vi opplever utfordringer med en vanskelig person på jobb eller fritid og våre bestrebelser på å gjøre ting lettere ikke fungerer kan det være at vi rett og slett bør be for vedkommende. Det er ikke nødvendig å være religiøs for å benytte denne virkningsfulle metoden.

Vi kan ofte oppleve å måtte omgås en vanskelig person. Ofte på et sted hvor vi ikke kan velge denne personen bort, for eksempel på jobb eller foreningsarbeid. Slike vanskelige personer har det gjerne med å bli vanskeligere. Merkelige nok også etter at vi forsøker vårt beste for å få det til å fungere med personen.

Det er alltid slik at det er noe vi liker og noe vi ikke liker, noe vi tiltrekkes av og noe vi forsøker å unngå. Vi trenger denne funksjonen for å kunne navigere på en hensiktsmessig måte i verden. Hvis vi hele tiden måtte vurdere hver eneste ting – om det var bra eller dårlig for oss – så ville vi ikke kommet oss ut om morgenen. Det er selvfølgelig også en svært dårlig ide å ikke ta hensyn til hva som er bra for oss eller ikke.

Ting vi liker og ikke liker inkluderer også personer. For at vi skal kunne greie å navigere i en kompleks verden med interesser og meninger trenger vi å utnytte den samme funksjonen. Tilnærme oss personer vi liker og holde avstand til personer vi ikke liker. Akkurat hvorfor vi ikke liker noen kan jo være så mangt.

Det er en god ide å holde en viss avstand til personen som har et grunnleggende forskjellig verdisyn enn oss selv. Det ville selvfølgelig være uhensiktsmessig om vi måtte fortelle alle vi ønsket å holde avstand til at vi nettopp ønsker det, selv om det faktisk noen ganger trengs. Da er det fint at det vi gjør er å kommunisere ubevisste signaler til vedkommende om at vi ønsker å holde avstand. Disse plukkes også opp ubevisst og avstand etableres ganske så enkelt.

Så tenk oss at vi har en slik person i livet, enten på jobben eller et annet sted, og at vi er nødt til å samarbeide med personen. Som sagt, først gjør vi gjerne ting litt vanskeligere ved å forsøke å rette på personen eller gjøre noe annet. Til slutt blir vi gjerne rådløse. Da foreskriver jeg gjerne og be for personen. 5 minutter hver dag i fjorten dager. Det virker så utrolig bra at en kunne bli religiøs av mindre.

Det er ikke nødvendig å lage en forklaring på hvorfor det virker å be for jævelen, men enkelte liker å forstå hvordan ting fungerer. På samme måte som vi selv er komplekse personer, så er også den problematiske personen en kompleks person. Å bare kategorisere noen som «vanskelig» helt og holdent er sjelden riktig. Og vi vet det. Derfor er det en god ide å forfine vårt ubevisste signaler om å holde vedkommende på avstand. Dette kan gjøres gjennom bønn. La oss si vi sier at bønn består av å forstå at også andre fortjener å oppnå å ha det bra. At de skal oppnå det de ønsker og unngå vanskeligheter. Når vi klarer å utvikle et slikt ønske i oss selv på en ærlig måte, og det tar ca. fjorten dager, så har vi også dannet grunnlaget for en mer funksjonell ubevisst kommunikasjon med vedkommende.

Vår relasjon til vedkommende blir nå raskt merkbart bedre. Det kan være greit å huske på at det er lettere når målet ikke er å bli bestevenner, men isteden å kunne løse nødvendige oppgaver på en hensiktsmessig måte.

Mmm… Mening, moro og metode

Når vi har balanse mellom jobb og privatliv, som metode og mening, får vi et grunnlag for å finne mening. For å oppleve mening må vi handle. Det er ikke så farlig hvordan det går. Det vil vi ikke angre på.

Siden vi har dette livet, kan vi fokusere på de tingene vi ønsker. Noen ganger går vi litt fra det ene til det andre uten å tenke så mye på hvorfor. De fleste av oss må jobbe for å få penger. Når vi ikke jobber, vil vi kanskje gjøre noe (annet) som gleder oss. Hvis vi trives på jobben og kan gjøre ting vi liker på fritiden, så kan vi ha det ganske så bra.

For å lykkes i arbeidslivet eller bare trives på jobben er det nødvendig å fokusere på det vi skal gjøre. Det er metode. For å lykkes i å glede oss på fritiden må vi gi slipp på metode og ha det moro. Metode sørger for at vi oppnår det vi ønsker, moro gir oss mulighet til å glede oss over egne og andres prestasjoner.

I tillegg er det nødvendig å ha mening. Søken etter mening begynner ofte i tenårene. Det som kjennetegner de som har mening i livet, er at de ikke lenger behøver å søke etter den.

Noen mennesker får mening gjennom jobben de gjør og noen finner mening i fritidsaktiviteter og interesser. Det spiller egentlig ingen rolle hvor man finner den. Vi vet vi har mening når vi kan se oss tilbake og være fornøyd med det vi har gjort. For de fleste innebærer mening at vi ikke bare fokuserer på våre egne behov og at vi kan være til nytte for andre.

DSCF0042_psTil syvende og sist er det oss selv som vil bedømme om det vi gjorde hadde mening eller ikke.  Det kan være lurt å lytte til eldre mennesker. De forteller ofte at de ikke angrer på ting de gjorde, heller på ting de ikke gjorde. Jeg har for eksempel en eldre nabo som engang startet en selskap for grønn energi, noe med vindmøller så vidt jeg husker. Det var selvfølgelig altfor tidlig og han gikk konkurs. Selv om han tapte alle pengene sine er dette noe som har gitt han mening senere i livet.

For når alt kommer til alt, så kan vi jo som det sies ikke ta noe med oss ut av livet. Vi må gjøre det vi skal gjøre nå. Hvis vi har en energi til å gjøre noe meningsfullt, så bør vi gjøre det. Det er ikke så farlig hvordan det går. Det vi vil angre på er hvis vi ikke gjorde det.

 

Rette opp økonomiproblemer

Når vi erkjenner at vi har økonomiproblemer, kan vi også begynne å gjøre noe med dem. Ofte hjelper det å finne noe som gir mening i livet, uten at det koster noe.

Det er selvfølgelig noen som bare har god økonomi hele livet, men for mange går det litt opp og ned. Noen ganger kan vi oppleve at det er i ferd med å gå over styr og ødelegge vår livskvalitet.

Økonomiproblemer oppstår gjerne som andre problemer. De er der ikke før vi ser dem. Når vi ser dem kan vi også gjøre noe med dem. Et typisk tegn på at økonomien er over styr er at man har flere kredittkort med mye gjeld.

Selv om vi lever i et rikt land, så er det mange som lever over evne. Vi har vel alle sett en episode av luksusfellen. Men det er ikke nødvendig å være besatt av luksus for å få dårlig økonomi. Hvis vi ikke tar vare på økonomien, så blir den ofte forringet helt av seg selv. Det dumme med å ødsle penger over tid er at vi får mye gjeld, og det kan ta lang tid å tilbakebetale dette.

Noen ganger kan det være vanskelig å holde på pengene av forskjellige årsaker. Selv arvet jeg litt penger etter min fars tragiske bortgang i ungdommen. Selv om jeg fikk gode råd om å bruke dem fornuftig til å kjøpe en leilighet, så brukte jeg dem på bil og motorsykkel. Det var som om en del av meg ikke aksepterte å ha pengene, fordi jeg ikke hadde akseptert hans bortgang. Andre årsaker til at vi bruker penger kan være at vi flykter i materielle anskaffelser for å unngå å kjenne på visse ting.

Vi bør være litt forsiktige med å dømme andre mennesker for at de havner i slike situasjoner. Hvis vi for eksempel ikke føler at man fortjener pengene og i tillegg, av en eller annen grunn, ikke har noen følelsesmessige sperrer på å gjøre de aktivitetene som forbruker pengene, så ville de fleste av oss raskt kunne se pengene renne bort mellom fingrene.

Hvis vi erkjenner at vi selv har pengeproblemer, så må vi huske på at denne erkjennelsen er meget verdifull. For det er denne erkjennelsen som vil bli utgangspunktet for at vi nå begynner å forbedre vår økonomi.

Så i de fleste tilfeller er dårlig økonomi et resultat av vanemønstre som ikke gagner oss. Hvis vi isteden kunne finne mer hensiktsmessige måter å kompensere for vårt ubehag vil ting fort slutte å forverre seg. Èn måte kan være å begynne å interessere oss for hvordan sinnet vårt fungerer. Vi kan begynne å finne ro og akseptering akkurat i den situasjonen vi er i. For hvis vi tenker gjennom tingene så skjønner vi fort at det egentlig ikke blir bedre om vi bare får det eller dèt. Når vi forstår at det er innenfor vår rekkevidde å ha det bra akkurat der vi er, her og nå, så vil vi kanskje ikke være fullt så ivrige etter å bruke opp pengene våre eller ta opp nye lån. Da er vi på god vei til å bedre økonomien.

 

Nybegynnerekspert

Det er bra å være ekspert. Det er enda bedre å være nybegynnerekspert.

Det er fint å holde på med ting vi liker og er gode på. Det er imidlertid en kjent sak at hvis vi bare holder på med ting vi kan så lærer vi ikke noe nytt. Vi kan bli veldig flinke i ting vi har talent for og ønsker å forbedre oss i. Men verden er stor og det er alltid muligheter for å lære noe nytt.

nybegeksNår vi lærer noe nytt blir vi nybegynnere. Det kan føles ukomfortabelt å bevege oss ut av ekspertsonen, men når vi gjør dette øker vi våre kunnskaper mye mer enn om vi bare holder på med det vi kan.

Og det er svært mange måter vi kan bevege oss fra ekspert til den suverene nybegynner. Vi kan følge vår egen nysgjerrighet eller lekenhet eller ønske om å utforske ting vi ikke kan så mye om og mange andre måter også. Siden vi er nybegynnere kan vi legge lista akkurat der det passer oss. Og vi kan være helt åpne for en mengde nye ideer, uten å måtte forsvare et rammeverk av sannhet som har bygd seg opp over tid.

Men før vi vet ordet av det begynner vi kanskje å bli eksperter på et nytt område. Ja, da er det bare å bevege seg videre.