Det er fullt mulig å gjøre partsterapi i selvhypnose. Det kreves egentlig bare litt nysgjerrighet og en evne til å se det vi tenker og føler. 

Partsterapi er å veilede en person som er i transe til å gjennomføre et rollespill for å forløse spenninger og skape en større helhet, hvor en del av oss spiller en part og en annen del spiller en annen part. Hva er en «del»? Vi sier ofte «En del av meg vil det, en annen del vil det. Delen vi snakker om er for eksempel en av disse. Det er så enkelt.

Allikevel, når vi anvender partsterapi med slike vilkårlige deler, kreves det kyndig veiledning for å drive prosessen framover på en konstruktiv måte. Det finnes imidlertid en enkel måte som vi kan gjøre partsterapi selv på. På samme måte som vi kan gjøre selvhypnose kan vi også gjøre selvpartsterapi. For å gjøre selvpartsterapi må vi ta utgangspunkt i deler av oss som vi er vant med å kjent med.

Metoden bør gjøres med et motiv for å utforske oss selv for å få mer innsikt på en interessant og morsom måte. Nei, du kan ikke utvikle schizofreni ved å gjøre dette. Skulle du derimot allerede være diagnostisert som schizofren vil jeg ikke anbefale deg å gjøre det, eller hypnose for den saks skyld.

Det første delen kan vi kalle «egoet». Med ego menes her den delen av oss som hele tiden snakker i vei dvs. våre automatiske tanker. Noen ganger er det negativt, som «Det går ikke bra», «De vil ikke like deg» osv. Andre ganger er det positivt, som «Det klarte du bra», «Nå ser du fin ut». I denne metoden tenker vi på egoet som et åtte års gammelt barn, før vi utviklet den cerebrale delen av hjernen. Det går fint å fortelle en åtteåring hva han skal gjøre og hva han ikke skal gjøre. Det er bare å gjenta ting et par-tre ganger.

Den andre delen kaller vi «det ubevisste». I denne metoden lar vi det ubevisste være det som er knyttes til følelser og lar det ta rollen til en treåring. Et barn på tre år styres av følelser. Følelsesregisteret er så godt som utviklet, men det er ikke bare å si til et barn på tre år hva det skal gjøre eller ikke gjøre. Vi må erkjenne hva det føler, for det er det som er virkeligheten.

Metoden går ut på å først bli kjent med disse delene, oppleve dem og gi dem et navn. Deretter lar vi dem møte hverandre.

Begynn med å bli kjent med treåringen. Dette gjør vi ved å gå inn i transe ved hjelp av selvhypnose, gjerne 10 til 1-metoden. Deretter ber vi treåringen om å komme fram. Bruk litt tid og vær tålmodig. Du får best resultat hvis du gjentar det hver dag over flere dager. Når du har fått en opplevelse av treåringen, spør du om hva hun heter. Gjør det enkelt og greit. Det er ikke uvanlig at det ubevisste tar form av en liten pike, også for menn.

Bli deretter kjent med åtteåringen på samme måte. Åtteåringen kan lage litt styr og forsøke å virke tøffere enn det han er, men la deg ikke forvirre, du vil se han som han virkelig er etter hvert. Spør han om hva han heter. Ofte er åtteåringen en gutt, også for kvinner.

La nå åtteåringen og treåringen møtes. Hvis treåringen blir engstelig av måten åtteåringen opptrer på, be han om å oppføre seg ordentlig og ikke skremme treåringen. Si det til han til han hører. Men bare hvis det er nødvendig. Hvis du har erfaring med å løse konflikter mellom barn i forskjellig aldre, så bruk den, men la gjerne møtet utvikle seg naturlig og se hva som skjer. Tre inn ved nødvendighet. Etterhvert vil åtteåringen og treåringen bli bedre kjent med hverandre.

Det går også an å bruke møtet mellom dem for å oppklare hvorfor vi gjør som vi gjøre dvs. hva som er vår indre motivasjon. Hvis vi for eksempel har en tendens til å spise for mye godteri kan vi introdusere dette i møtet mellom dem og se hvem det egentlig er som griper etter godteposen. Er det følelser eller er det gjentagende automatiske tanker? Svaret på dette vil på lang vei kunne hjelpe oss til å oppnå den endring vi ønsker.

Partsterapi er en form for hypnoterapi. Det fungerer ved at man isolerer en del av personligheten og utvikler denne. Høres det rart ut? Det er egentlig ikke det. Tenk bare på hvordan du utvikler deler av deg selv, for eksempel ved å gå på et dansekurs. Da utvikler du den dansende delen av deg.

Ved å bruke partsterapi kan du komme i kontakt med ditt høyere selv. Dette en er del av deg som alltid er til stede og gjør kunnskap tilgjengelig for deg. Det er ditt valg om du tar i bruk denne kunnskapen.

Det overrasker meg ofte hvor uselvisk og edelt et slikt høyere selv er. Det går forbi egoet og ser tingene fra flere sider. Det er meget interessant å komme i kontakt med slike deler av oss selv fordi det er denne delen som gir egenkjærlighet og selvfølelse.

Men jeg mener ikke at vi skal gå rundt å være fullstendige uselviske, uten noen som helst tanke for oss selv. Tvert imot, jeg mener at du skal få akkurat det livet du ønsker deg og alle de tingene du ønsker å ha. Det er bare det at det gir en slik deilig indre styrke å vite at du har en del av deg som tilbyr deg det beste av deg selv.

I et velfungerende følelsesliv balanseres våre forskjellige interesser for moral og lek av den voksne delen av oss. Poenget er ikke å redusere de forskjellige interessene, heller å utvikle evnen til å kanalisere energien i dem på en kreativ måte.

Når vi er små definerer vi oss selv ut i fra våre relasjoner. Hvis noen for eksempel hadde spurt meg da jeg var tre, «Hvem er du?», så hadde jeg kanskje svart, «Jeg er gutten til mamma». For når vi er små definerer oss selv ut i fra hvordan våre ytre relasjoner beskriver oss og resten av verden. Det er dette som danner vår oppfatning av rett og galt.

Etter hvert som vi vokser til overføres disse ytre forestillingene til det indre og det blir vår indre moral og verdisystem. Dette er vår indre Forelder. Vi kan si dette i hovedsak er prosesser som har med intelligens å gjøre. Som å sammenligne, systematisere, vurdere osv.

Men det er også en del av oss som ikke forholder seg til om ting er rett eller galt, men til følelser og opplevelser. Som ønsker å kjenne på frihet og glede og være intuitiv, kreativ og spontan. Dette er Barnet i oss.

Og så er det en del til, den Voksne delen av oss, som hele tiden forsøker å balansere interessene til Forelder og Barn, følge regler og normer eller våre indre innskytelser og behov. Voksendelen har å gjøre med sosial intelligens, med EQ, med å forstå egne og andre menneskers behov og følelser i en helhet.

Hvis det ikke eksisterer en velutviklet Voksen som kan integrerer Barnets og Forelders interesser oppstår det konflikt. All ubalanse i sinnet kan sies å være forårsaket av uforløste konflikter mellom slike prosessene. Slike konflikter fører til at det oppstår et gap mellom forskjellige prosesser i oss, de forskjellige delene av oss kommuniserer ikke og vi er på god vei inn i psykiatrien. Men det er ikke dit vi skal.

Det vi ønsker er å utvikle vår Voksendel, slik at vi kan balansere våre indre interesser på en hensiktsmessig måte. Dette betyr ikke at vi ikke skal ha slike konflikter og motstridene interesser. Det skal vi. For disse gir også den energi som er nødvendig for at livet skal få et kreativt uttrykk. Hvis vi ikke opplever slike konflikter betyr det at det er en del som dominerer fullstendig. Det er lett å forstå at det blir like ille om Barnet regjerer fullstendig alene eller Forelder.

Partsterapi er spesielt egnet til å utvikle Voksendelen i oss nettopp fordi partsterapi formidle følelsesmessig forståelse på tvers av slike indre prosesser. Dette etablerer et fundament som alle deler av oss kan forstå og respektere.

Nå er det ikke slik at delene som kommer fram i partsterapi akkurat er den Voksne, Barnet eller Forelderen. Men den eller de delene som kommer fram vil være hovedsakelig ha et av perspektivene og motivasjonen til disse.

Barn-Voksen-Forelder-modellen er på mange måter lik Freuds modell for det ubevisste. Èn forskjell er at Barnet har mer lek og kreativitet i seg i denne modellen enn Freuds «Id», som er mer opptatt av sex og aggresjon.

Buddhisme har til sammenligning hatt en modell hvor begjær, aggresjon og uvitenhet er den underliggende drivkraft i det vi gjør. Egentlig er det uvitenhet som er problemet. Ikke uvitenhet i form av å ikke vite fakta, men mer som en uutviklet voksendel i modellen over eller i Freuds Ego.

Til slutt, det er viktig å huske på at alt dette er konseptuelle ideer som vi bruker fordi det hjelper oss å sortere tingene, slik at vi kan få innsikt og forståelse for å handle på en bedre måte for oss selv og andre.

Når vi føler at forskjellige deler av oss selv trekker oss i forskjellige retninger er som regel partsterapi en god løsning.

Det er alltid en del av oss som setter pris på det nye; nye omgivelser, en ny leilighet, en ny ting, nye bekjentskaper og nye utfordringer. Det nye inspirerer og engasjerer oss.

På den andre siden kan vi kanskje også merke at vi har motstand mot forandring. Vi velger isteden det samme gamle trygge, det vi vet vil koste minst anstrengelse. Vi går rett over gressplenen eller vi sitter i det samme gode sofahjørnet.

Når jeg merker at klienter beskriver problemer på denne måten, anbefaler jeg ofte partsterapi. Partsterapi gjør det mulig for å oss å utforske disse forskjellige delene, uten forutinntatthet. Jeg forklarer som regel at partsterapi er et slags indre rollespill, som gjør det mulig å se nærmere på hvordan forskjellige deler av oss opererer for å ivareta vårt eget beste. Formålet med rollespillet er å etablere en større forståelse og bedre arbeidsdeling mellom disse delene. Det viser seg som regel at disse forskjellige delene av oss har flere ressurser enn man skulle tro. Spesielt gjelder det de delene av oss som vi ikke er så fornøyd med.

For eksempel kan den delen av oss som ønsker å være der vi er ha som oppgave å bringe stabilitet i livet. Det er viktig. Men det kan også være at denne delen av oss kan forstå at den også vil kunne være der den er hvis det blir en endring til noe nytt. At denne delen også kan finne stabilitet i det nye.

Og den delen av oss som ønsker forandring kan kanskje tillate den stabiliserende delen å få tid til å skape den nødvendig stabiliteten før vi rutsjer videre til neste arena.

Vi har alle en personlighet. Det er den vi er. Men vi har også andre roller eller identiteter. Selv er jeg far, sønn, venn, terapeut etc. Pluss en hel del andre roller. I forskjellige roller oppfører jeg meg forskjellig. Det betyr ikke at jeg endrer min personlighet etter vinden. Jeg er den jeg er.

Vi kan ofte kjenne at en del av oss vil én ting, mens en annen del vil noe annet. For eksempel, akkurat her og nå vil en del av meg mosjonere, mens en annen del heller vil sitte å skrive dette. Det er helt naturlig å oppleve at vi har flere tanker for og i mot ting vi kan gjøre. Og så velger vi det ene eller det andre.

Dette fungerer fint når vi har en indre konstruktiv dialog som ender med en beslutning, som følges opp med handling. Men noen ganger er det knyttet følelser og etablerte mønstre til det vi ønsker å gjøre. Da kan det være hensiktsmessig å gjøre partsterapi.

Partsterapi gjøres ved at man går inn i transe og setter opp en konstruktiv dialog mellom de forskjellige delene som vil det ene eller det andre. Det er ikke slik at det er faktiske forskjellige deler av oss, det er heller slik at i transe så fokuserer vi kun på de følelsene og tankene som er knyttet til den ene delen. Dette gir et klarere fokus og en dypere følelsesmessig forståelse.

Ofte resulterer en slik dialog med at en del av oss går med på å endre adferdsmønster, slik at vi som helhet opplever en bedre hverdag. Noen ganger viser det seg at den delen som vi kanskje anser å være problematisk, faktisk har mye ressurser.

Som et eksempel vil jeg nevne en ung dame som kom til meg. Hun ble plaget av at hun hele tiden speilet seg selv i butikkvinduene, om bare i øyekroken, og kritiserte sin egen kroppsfigur. Jeg forklarte henne om partsterapi og vi ble enige om å gjøre det. Det viste seg at en del av henne forsøkte å hjelpe henne til å holde seg i form og se bra ut ved å stadig kritisere hennes speilbilde. Hun ble meget sint på denne delen og ønsket den bare vekk. Jeg gjorde henne oppmerksom på at denne delen faktisk forsøkte å hjelpe henne og spurte om denne delen kunne gjøre dette på en annen måte. Hun ble enig med seg selv at den kritiske delen kunne velge en mer konstruktiv måte å hjelpe henne og holde seg i form på.

Og så får jeg se om min del får meg til å mosjonere litt denne morgenen. Eller kanskje jeg utsetter det litt og leser isteden. Det skal ikke alltid være lett.

Ha en fin dag 🙂

Vi kan alle kjenne oss igjen i at en del av oss vil en ting, men en annen del vil noe annet. For eksempel kan en del av meg ha lyst på marsipanbrød, mens en annen del av meg har lyst til å lage en juice.

I transe kan man spille ut disse delene i dialog med hverandre. Dette kalles partsterapi. Det er litt som å spille et rollespill alene.

Partsterapi bør derfor vurderes hvis vi kan kjenne at vi er trukket i forskjellige retninger. Det kan gi oss innsikt i hva som er motivasjonen og årsakene til at de forskjellige delene av oss ønsker å gjøre det de gjør. Terapienfunksjonen ligger i å etablere balanse og forståelse mellom disse delene, slik at klienten kan forholde seg til problemet eller målet på en mer helhetlig måte.

Når jeg gjør partsterapi slår det meg ofte at det er en del som er dominant, som anser seg selv som bedre, og anser at en annen del skaper problemer med sin adferd. For eksempel at juice-delen anser at marsipanbrød-delen er et problem. Det som ofte skjer, i partsterapi, er at den delen som synes å skape problemer også viser seg å ha betydelig med visdom, ofte ikke så dømmende, som mer dominante deler kan være. Denne visdommen kan brukes til å endre oppførsel. Kanskje kan marsipanbrød-delen også av og til vurdere sunne alternativer som også er gode, for eksempel melon og pærejuice.

Når den dominante delen får en følelsesmessig forståelse av at også den problematiske delen har betydelig visdom, kan den begynne å se den før problematiske delen som en ressurs i den helheten som vi faktisk er. Det sier seg selv at dette vil være et bedre utgangspunkt for å oppnå det vi ønsker.

Dette mønsteret kan vi kanskje også gjenkjenne mellom oss selv og andre mennesker. For eksempel kan det være at vi kan lære at våre barn har mer visdom enn vi i utgangspunktet tror.