Forfatterarkiv: Aksel Sogstad

Når vi gir slipp på angsten

Angst kan virke å ha stor makt over oss. Det går imidlertid godt an å  lære å håndtere den. Det kan være angsten gir oss en slags fordeler vi ikke tenker over. Vi må være forberedt på å gi slipp på disse. 

En ung kvinne hadde utviklet et mønster om å gå inn i angstanfall. Når hun gjorde dette, dominerte hennes angstanfall hennes egen oppfatning, samtidig som hennes relasjoner også ble påvirket i stor grad.

På grunn av endrede planer hadde hun fått et angstanfall. Jeg satt med henne i tre kvarter. Plutselig forsvant angsten helt. Jeg spurte henne hvorfor angsten forsvant. Hun svarte, «Det virket ikke å være noen vits mer.»

Jeg kan ikke si akkurat hva som skjedde, hverken årsaken til at hun hadde angst eller at angsten forsvant. Jeg mener i hvert fall ikke at angst er en forestilt eller påtatt lidelse. Men det er slik at alle mønstre vi utvikler også gir oss noen fordeler, i hvert fall lærer vi oss å utnytte det vi kan til vår fordel.

Angst kan gi oss to tilsynelatende fordeler. For det første kan det gi en masse energi som vi kan bruke til å gjøre en hel masse greier. Hvis vi greier å tro at vi kommer til å dø ganske snart, så vil dette kunne gi en angst som gir mye energi (det vil selvfølgelig også kunne gi utslag i depresjon, men det er angst vi snakker om nå). Prisen er selvfølgelig at vi går med kronisk angst som gir økt risiko for en rekke lidelser knyttet til hormonell ubalanse.

For det andre kan angst brukes som et maktmiddel i våre relasjoner. Vi kan få andre til å ta mer hensyn til oss eller bruke energien i vår opplevelse til å overføre vår forståelse av ting til dem. Dette kan fungere der og da, men når våre omgivelser får tenkt seg om, så er de kanskje ikke så enige i vår oppfatning og tar avstand fra oss.

Poenget mitt her er å gi slipp på angst. Generell angst har ingen fordeler i det hele tatt. Men når vi gir slipp på angst må vi også være rede til å gi slipp på de tilsynelatende fordelene som angst kan virke å gi oss. Vi må stole på at vi får det vi trenger også når vi gir slipp på angst.

Fra positiv ekstremtenkning til funksjonell positivitet

En for absolutt krav om positiv tenkning kan fort bli en belastning. Sunn positiv tenkning vil skape et fundament for å gjøre alt som er mulig for å skape en bedre framtid, uten å forsøke å drepe tvilen.

Det synes klart at depresjon og kronisk negativ tenkning også kan ha en negativ virkning på våre liv. Man hører ofte at pasienter som lider av alvorlige sykdommer, men som bestemmer seg for å kjempe for livet, har større sjans enn dem som gir opp. Men hva er egentlig grensen for en slik positivisme? Går den rett opp i himmelen, eller er den å finne på jorden?

Jeg snakket en gang med en ung dame som gikk i et kristent, karismatisk miljø. Hun var meget oppriktig og fortalte at hun av og til kjente på tvil. Jeg lurte på om hun følte at troen ikke var sterk nok fordi hun av og til kjente på tvil, underforstått at hun hadde en slags «skyld». Jeg spurte henne om å se for seg en jente som var meget oppriktig og gjorde så godt hun kunne. Ville det være jentas skyld hvis hun av og til tvilte eller stilte spørsmål ved ting hun ikke var helt sikker på?

Det har også skjedd at jeg har snakket med med mennesker som har uttrykt en forståelse av at noen som lider av sykdom på grunn av sin egen innstilling, med andre ord, at deres negative tenkning er årsaken til at de nå lider av sykdom.

Disse to eksemplene er i seg selv eksempler på negativ tenkning, den ene ovenfor en selv, den andre ovenfor andre.

Det er til det bedre å være positiv, men vi må ikke bli så positive at vi ikke tåler noen som helst form for negativitet. Hva som er positivt og hva som er negativt bestemmes av vårt eget verdisystem. Andre vil kunne tenke annerledes enn oss selv. Når vi lukker oss for andre, selv i vår egen positivitet, blir vi mindre åpne for andres positive intensjoner, selv om disse kanskje bygger på en litt annen forståelse enn vår egen.

Det kan derfor være hensiktsmessig å la tvilen sette grens for hva som er funksjonell positiv tenkning. Ikke som en ytre grense, men som en indre. Hvis vi ikke kan tillate oss å ha et element av tvil i våre positive forestillinger, så setter vi en begrensning som fort kan bli negativ.

Det kan noen ganger være sunnere å handle «som om». La oss si jeg handler og tenker «som om» jeg kommer til å bli 100 år eller jeg handler «som om» jeg er overbevist om at jeg kommer til å bli frisk fra alle sykdommer.

Poenget med positiv tenkning er å etablere håp om framtiden. Det er ikke å skape et uoppnåelig fata morgana. Det vi ønsker er å etablere et perspektiv som i størst grad gir oss selv og andre et fundament for å gjøre det som skal til for å skape en bedre framtid.

Hypnose for nye mål og muligheter

Mange av oss som velger hypnoterapi, velger det fordi vi har forsøkt alt annet for å oppnå det vi ønsker. Som regel er det noe vi ikke ønsker å gjøre, som for eksempel slutte med en uvane, eller noe vi har problemer med å gjøre, som for eksempel å trene og spise sunt. Det er fint det. Det er fornuftig å ta tak i de problemene som ligger foran oss på best mulig måte. Når vi blir kvitt vår uvane og lever et sunt liv følger det ofte flere positive ting på veien.

Men hva om vi er omtrent der vi ønsker å være? At vi har gode relasjoner til venner og familie, en bra jobb, tar vare på oss selv og har personlige interesser. Kunne det vært interessant å lære nye måter til ta i bruk våre indre ressurser?

De fleste av oss har mange flere muligheter enn vi er klar over. For å sitere Muhammed Ali «De eneste begrensningene mennesker har, er dem de setter for seg selv.» Vi har vel kanskje ikke alle lyst til å bli en ny Muhammed Ali, men hva med å sette et mål som er litt utenfor det vi tror er våre egne begrensninger? Kunne det ikke vært morsomt å la oss selv oppleve at vi kan oppnå mer enn vi hadde trodd?

 

 

Hypnosetilstanden reduserer stress og gir en rekke fordeler

Når vi går inn i hypnosetilstanden reduserer vi stress. Både der og da, og også ellers i livet. Det reduserer risiko for en rekke sykdommer og gir mer balanse og overskudd i livet.

Nyere forskning viser at stressmestring blir viktigere og viktigere. Ikke minst fordi samfunnet virker å bli mer og mer stresset. Det er stadig høyere krav til effektivitet og prestasjoner. Det har lenge vært en slags status å være stresset på jobb og leve et hektisk liv. Men det har ofte en høy pris.

Stress gir ikke problemer ved at vi av og til føler oss stresset eller til og med mister besinnelsen. Det er det underliggende stresset i livet som gir oss problemer. Dette kan for mange være en underliggende følelse av press eller frykt for at noe kommer til å skje, at vi vil gå glipp av noe eller oppleve noe vi ikke ønsker.

Når vi reduserer stress, reduserer vi også sannsynligheten for en rekke stressrelaterte sykdommer og ubehag, som for eksempel hjerte- og karsykdommer, irritabel tarm, magesår, lav libido, allergier, immunsykdommer, hukommelsesproblemer og depresjon.

Stressmestring betyr å begynne å komme i kontakt med dette underliggende stresset, for så å legge det fra oss i en dypere tilstand av bevissthet.

Ved å gå inn i hypnosetilstanden, som oppleves som en avgrenset og oppmerksom bevissthetstilstand, reduserer vi stress umiddelbart. Det skaper dessuten bedre balanse i livet ved at vi kommer i kontakt med de tingene som faktisk betyr noe for oss, slik at vi kan fokusere på disse og ikke på ting som egentlig ikke gir oss det vi ønsker.

 

Stressmestring for å hindre hjerteinnfarkt

Stress kan lede til betennelser i kroppen, også i blodårene. Dette kan igjen føre til hjerte- og karsykdommer. Det er derfor en meget god ide å lære seg å mestre stress.

En artikkelen på NRK forteller: Forskere har lenge visst at stress kan føre til hjerteinfarkt. Nøyaktig hvordan, har vært et mysterium. Helt til nå… Forskningen viser at de med høyere aktivitet i amygdala hadde en større sannsynlighet for å utvikle hjerte- og karsykdommer raskere enn andre… Amygdala det området av hjernen som behandler følelser, spesielt knyttet til frykt og glede. Forskerne mener at signaler fra dette området får benmargen til å produsere flere hvite blodlegemer, som igjen gjør at blodårene blir betente. Dette kan da føre til hjerteinfarkt, hjertekrampe og slag.

Professor Robert M. Sapolsky beskriver nærmere i sin bok Why Zebras Don’t Get Ulcers på en folkelig måte hvordan stress leder til hjerteinfarkt. Når vi blir stresset øker blodtrykket. Det forhøyede blodtrykket fører til at årene utsettes for slitasje, slik at det oppstår betennelse. Når blodårene leger, mister de sin fleksibilitet og dette fører til at hjertet må pumpe blodet hardere. Dette kan skape ubalanse i hjertet og slite det ut, som igjen kan ende med infarkt. Videre forteller han at det faktisk nå er slik at det ser ut til at  forhøyede CRT-verdier (mål på betennelse i blodårene) kan være en bedre markør for sannsynlighet for hjerteinfarkt enn forhøyede kolesterolverdier. Med andre ord. Det kan være viktigere at vi mestrer stress enn at vi passer på hva vi spiser.

Jeg tillater meg også å nevne en bok om helse jeg leste i ungdommen, skrevet av en inder. Navnet er borte, men jeg husker at han sa at visse typer mennesker som er spesielt følsomme også har en tendens til å få betennelser i kroppen. Dette uten nærmere medisinsk forklaring, men menneskelige observasjoner har også sin verdi.

Ut i fra dette kan vi forstå at mennesker som er mer følsomme, som har en mer aktiv Amygdala, produserer flere hvite blodlegmer, som gir økt betennelse. De er derfor mer utsatt for hjerte- og karsykdommer.

Stressmestring er ikke å være fullstendig rolig i alle situasjoner. Det er helt greit å bli oppskjørtet, men det er viktig å kunne roe oss selv ned og gjøre det regelmessig. Stressmestring begynner derfor med å lære seg å roe ned kropp og sinn. Bare å vite at vi ikke er hjelpeløse, men har mulighet til å roe oss ned reduserer stresset i seg selv. Hvis vi regelmessig bruker bare fem minutter på å redusere stress hver dag vil dette ha en stor innvirkning på våre liv.

Dessverre gjør vi som oftest andre ting for å mestre stress, som å spise eller ikke spise, ta en pille eller rømme i noe annet. Disse tingene hjelper til en viss grad, men ofte er det knyttet ulemper til dem, og de gir heller ingen varig virkning. Riktig stressmestring hjelper oss til å kunne finne ro når som helst, uten at vi trenger noe annet enn det vi er i oss selv.

 

Kjemp-eller-flykt-reaksjon, javel – men jeg er jo hverken løve eller sebra!

Kjemp-eller-frykt-responsen over tid skaper negative konsekvenser for oss. For mange av oss, og spesielt kvinner, kan denne responsen oppstå på ikke fullt så åpenbare måter. Resultatet av stresset over tid blir det samme – reduserte kroppslige funksjoner og større sannsynlighet for stressrelatert sykdom.

Jeg husker jeg så et TV-program om en jente som var i ferd med å bli en gutt. Det er noen år siden, så jeg husker ikke akkurat hva det het. Det skjer av og til at dette blir gjort når man er det ene på innsiden og det andre på utsiden.

For å skifte kjønn er det nødvendig med hormonbehandling, og hun forklarte hvordan hun opplevde å bli mer mann. For eksempel la hun merke til at hun begynte å holde sin plass på fortauet når hun møtte andre menn. Hvis du er mann kan du selv sjekke dette ut. De fleste av oss gjør det nærmeste ubevist. Når en annen mann kommer rett mot oss på fortauet vil vi enten han eller oss selv vike. (Nå skal det jo sies at jeg har blitt såpass gammel at en del yngre kvinner bare går rett mot meg. Jeg har vel blitt ufarlig på den måten.) Saken var imidlertid at for jenta som ønsket å skifte kjønn, så var dette den mest merkbare forskjellen – disse daglige kampene, om en ikke så merkbare for oss som har vært vant til å være menn hele tiden.

Walter Cannon formulerte i 1915 det han kalte «Fight-or-flight» for å beskrive hvordan dyr fikk kroppslige problemer av stress – om det var stress i form av aggresjon eller frykt – observert som åpne sår. Etterhvert ble det klart at vi har to forskjellige nervesystem, et som aktiverer en kjemp-eller-flykt-respons og et som styrer kroppens normale funksjoner, som for eksempel fordøyelsen. Disse to fungerer på en slik måte at når vi aktiverer en kjemp-eller-frykt-respons vil ikke fordøyelsen, eller metabolismen, fungere normalt. Hvis vi går med en konstant kjemp-eller-flykt-respons kan dette gi oss en stressreaksjon som kan føre til fordøyelsesproblemer. Slikt stress vil høyne sannsynligheten for å få hjerte- og kar-sykdommer, diabetes og søvnproblemer.

Når vi tenker på kjemp-eller-flykt-fenomenet, så tenker vi kanskje på et vilt dyr som jager et annet dyr på en savanne i Afrika, for eksempel en løve som jager en sebra. Dette scenariet er jo ikke fullt så aktuelt for oss som bor i hus i kalde Norge og som hverken er jegere eller på andre måter driver å jakter eller stikker av hele tiden.

Det hender det kommer unge kvinner til meg. De er gift og har barn og jobb. Og de er stressede. Ikke fordi de driver å jager noen eller blir jaget. De blir stressede av relasjonene de er i. I en komplisert hverdag opplever de utfordringer med å snakke med partnere, barn, stebarn, eks-partnere, svigermødre, mødre, fedre, jobbkollegaer og andre. Reaksjonen er som en kjemp-eller-flykt-reaksjon. Det er bare det at stresset er mer mentalt, uten tilsynelatende truende farer.

Jeg forsøkte her en dag å trøste en dame som dukket opp på boksetreningen jeg driver i Forsvaret. Hun var ikke helt ung og litt håpløs nybegynner. Jeg sa, «Du må huske på at flere her har holdt på med dette ganske lenge». Hun parerte lett, «Alle gutter har holdt på med dette siden barnehagen» og har selvfølgelig helt rett i det. Samtidig er det lett å legge merke til hvordan unge jenter systematisk støter hverandre ut av jentegjengen. Det kan se ut til at det viktigste for en kvinne er å ha tilhørighet for å ha relasjoner med andre. Hvis disse relasjonene ikke fungerer bra, oppstår det stress.

Jeg vil si at kjemp-eller-flykt-responsen oppleves av kvinner i like stor grad, selv om det ikke et så åpenbart kjemp-eller-flykt-scenario. En kvinne definerer seg selv ofte i større grad som en person i relasjoner med andre personer. For å slippe kjemp-eller-flykt reaksjonen er det viktig at hun har gode relasjoner. Dette gjelder selvfølgelig også for mange menn.

Poenget med alt dette var imidlertid at kjemp-eller-flukt-reaksjonen kan oppstå uten noe særlig ytre drama som leder tankene hen på en løve som jager en sebra.

 

 

 

 

Å bryte avhengighetsmønstre

Det er utfordrende å bryte avhengighet fordi vi ikke tar ansvar for konsekvensene av våre handlinger. Når vi erkjenner de virkelige årsakene til at ting er som de er, får vi også motivasjon til å bryte mønsteret.

Avhengighet opptrer på mange måter. De er alle mønstre som oppstår fra et ønske om umiddelbar tilfredsstillelse eller fjerning av ubehag. Vi kan her kalle den delen av oss som ønsker umiddelbar tilfredsstille for vårt ego. Det er selvfølgelig ikke noe feil å ha et ego. Det er bare det at det også kan bli et alvorlig problem hvis vi ikke er oppmerksomme. De fleste har en eller annen gang opplevd en eller annen form for avhengighet.

Avhengighetsmønstret var kanskje en gang en løsning på noe. Kanskje fjernet den en indre usikkerhet. Det er bare det at denne funksjonen fungerer ikke lenger. Den har blitt irrelevant. Nå er det den gamle løsningen, avhengigheten, som har blitt et problem i seg selv. Det holder derfor ikke å bare fjerne den bakenforliggende årsaken, vi må bryte selv avhengigheten.

Når vi handler på avhengighetsmønstre får det negative konsekvenser for oss. Hvis vi for eksempel er avhengige av sukker vil vi kunne få helseproblemer. Så hvorfor slutter vi ikke bare med det? Som damen som satt og gråt på kjøkkenet mens hun spiste  sjokoladen hun egentlig ikke ønsket på spise.

Siden avhengigheten er egodrevet, vil vårt ego også forklare bort konsekvensene av vårt handlemønster. Disse forklaringen tar form av automatiske tanker, som gjentas så mye at de blir til sannheter. Selv om vi vet at det er sukkerspisingen som er årsaken til fedme, så er det ikke slik vi føler at det er. Egoet kan aldri føle at det tar feil. Når noe er feil, så er det noen andre som har skylden. Vi peker derfor på noen andre, nærmest tilfeldig, som regel noen i vår egen familie.

Siden vi føler at det er noen andre som har skylden, så kan vi heller ikke finne noen motivasjon til å gjøre den endringen som er nødvendig. Når vi ikke har noen motivasjon, blir det ingen endring, vi føler oss som ofre og synker dypere i vårt avhengighetsmønster.

I hypnoterapi kan vi bryte avhengighetsmønstre ved å sette til side automatiske tanker som rasjonaliserer bort årsaken til de konsekvensene vi opplever. Vi kan erkjenne at det egentlige problemet er at vi handler som vi gjør. Vi spiser ikke sjokoladen fordi vi har problemer med relasjoner eller noe annet.  Vi spiser sjokoladen fordi det har blitt et mønster vi handler på. Når vi forstår dette på en følelsesmessig plan får vi også en mulighet til å bryte vårt mønster.

Er det lett å bryte dype avhengighetsmønstre? Nei, men det er mulig når vi prioriterer dette foran alt annet og innser at vi må holde oss borte for alle situasjoner som trigger mønsteret.

Som regel vil visse hendelser bryte fornektelsen i vårt avhengighetsmønster og gi oss mulighet til å erkjenne våre faktiske omstendigheter. Hvis vi griper denne muligheten og handler umiddelbart, har vi også en mulighet til å bryte vårt mønster. Ellers kan det gå både år og dag før neste mulighet kommer.

Hvis vi nå har greid å bryte mønsteret, om så bare for en kort tid, så må vi først og fremst må vi unngå å ta den første som igangsetter mønsteret igjen. Deretter må vi unngå omgang med sjokoladespisere. I hvert fall for en god stund. Isteden må vi søke kontakt med mennesker som forstår hva vi holder på med og ønsker å støtte oss.

Vi må videre opprettholde erkjennelsen om den faktiske årsaken til at vi opplevde de konsekvensene vi gjorde – at det var på grunn av de tingene vi gjorde i vårt avhengighetsmønster. Men viktigst av alt, så må vi opprettholde en erkjennelse og forståelse av at mønsteret ligger der, klar til å bli aktivert når som helst. Vi må innse at vi må leve med denne tendensen og lære og elske oss selv uten å føle skam. Vi må forstå at det i selve vår erkjennelse også ligger en sann kjærlighet til oss selv.

Hvis vi skulle feile er det nødvendig å straks minne oss selv på hva som er den faktisk årsaken til konsekvensene er, våre egne handlinger, og finne motivasjon til å gå i gang på ny, om vi føler at dette er «riktig» eller «at vi kan greie det» eller ikke. Vi må bare gjøre det. For oss selv og de som er rundt oss.

 

Hvordan ville du like å gå inn i hypnose?

Det er mange måter å gå inn i hypnosetilstanden.

Kunne du tenke deg å visualisere noe, for eksempel en fin sandstrand hvor bølgene slår sakte innover stranden og etterlater et fint skum.. over den rene, brune sanden.. mens du går barbent og kjenner på varmen.. og ser deg tilbake og ser dine egne fotavtrykk.. for så å vende blikket framover, mot solen og den blå himmelen og kjenne på en rolig tilstedeværelse uten bekymring..

eller kanskje kjenne på en følelse av balanse.. en følelse av å gå nedover.. kanskje i en heis eller en trapp eller barbent ned en hellende gressbakke.. dypere nedover i ditt eget indre bilde.. for hvert åndedrag.. mens du gradvis gir slipp på alle de tingene du ikke behøver å bry deg med akkurat nå..

eller kanskje ganske enkelt kjenne på en gradvis avslapning i kroppen.. kjenne at du kan slippe kjeven litt ned.. samtidig som de små musklene som holder øyelokkene kan slappe av samtidig.. slik at øyelokkene går litt ned.. og nakken gir slipp på skuldrene.. som gir slipp på armene.. slik ryggen gir slipp på hoftene.. lårene.. leggene.. og helt ut i føttene.. og kjenne på følelsen av å være så behagelig avslappet i hele kroppen..

Hva sier magen?

Dette er en metode for å skape et grunnlag for intern dialog (partsterapi) for å forløse spenninger i magen når fordøyelsen ikke fungerer så bra som den skulle.

Bevisstgjør deg selv på hele fordøyelseskanalen, fra munnen, ned igjennom spiserøret, til magen, ut i tynntarmen, tykktarmen og til slutt ut i endetarmen. Legg merke til det stedet som ikke er så bra som det burde. Kan du beskrive følelsen? Er det en stram, løs, kald eller varm følelse?

Hvordan ville du ønske at følelsen skulle være? For eksempel som en farge eller form eller som et fint sted ved en elv i skogen. Tenk deg at du kan dreie på en knapp som justerer følelsen til å bli mer som du selv ønsker. Vri litt på knappen og opplev litt forbedring, for eksempel at det blir litt varmere.

Tenk deg at du spør magen hva den ønsker? La oss si at den ønsker mer fred. Kanskje du ikke kan gi den mer fred her og nå, men kanskje du kan tenke på hvordan du kan gjøre det. Hva sier magen til det?

Få din fantasi til å jobbe for deg, ikke mot deg

Da vi var barn var vi i god kontakt med vårt ubeviste sinn, som en kilde til fantasi. Etterhvert mistet vi denne kontakten, og vårt ubevisste sinn gav opphav til plager. Vi trenger å fornye denne kontakten ved å bedre vår kobling mellom det bevisste og det ubevisste. 

Det er et komplekst samspill med mellom hjernen og fordøyelsen. Fordøyelse skjer best når vi er i ro og føler oss trygge. Hvis det oppstår en fare blir fordøyelsen umiddelbart påvirket. Hos for eksempel en vill hest, som er vant med å flykte, vil tarmen tømmes for å kunne bruke all energi på flukt.

Når vi er i kjemp/flykt-modus fungerer fordøyelsen dårlig. Men denne modusen er ment å bare vare i korte øyeblikk. Hvis vi hele tiden tenker på alle de negative tingene som kan skje, så vil vi hele tiden gå rundt i en kontinuerlig kjemp/flykt-modus. Hvis vi blir gående rundt i en slags evigvarende nødstilstand kan det føre til fordøyelsesproblemer. Vi kan til og med bli sinte på den delen av oss som fører til de problemene vi opplever. Men sinne, avvisning eller oppgitthet vil ikke hjelpe.

Det vi trenger å gjøre er å få vår fantasi til å arbeide for oss, ikke mot oss. Vi trenger gjenoppbygge koblingen til vårt ubevisste sinn. Vi trenger å temme den ville  hesten. Hypnoterapi vil hjelpe oss å komme i kontakt med det ubevisste på en positiv måte, slik at vi kan finne positive, kreative løsninger i ro og velbehag.