Kategoriarkiv: I media

Du unge i dagens stressede samfunn

Behovet for å forholde seg til mer informasjon og behandle den raskere øker etter som kloden svirrer fortere rundt. Allikevel, vi har ikke noe annet valg enn å velge de tingen som gir mening for oss og la mye av det andre seile.

En venn av meg delte Tarjei E. Røsvolls innlegg i Aftenposten at vi må tåle og kjede oss. Enig i det, rent bortsett fra at jeg kjeder meg svært sjelden. Nå har jo jeg den fordel at jeg har blitt så gammel at jeg gjerne legger meg litt på sofaen og har det bra der, om jeg har tid til det.

Mange unge mennesker skriver at de får stressreaksjoner av alt som skal oppnås og følges opp på for mange fronter. For unge mennesker er det viktig å høre til, og det krever mer i dag enn før. Det krever en tilstedeværelse på sosiale media og det krever å forholde seg til mye mer informasjon enn før.

Men sånn har det egentlig alltid vært. Matematikken som Euler skapte på 1700-tallet undervises nå i videregående skole. Enten blir vi klokere eller så lærer vi hele tiden av hverandre. Noe skjer i hvert fall. Mengden informasjon øker hele tiden og vi må nødvendigvis tenke mer abstrakt for å kunne håndtere den.

Det er mulig det er vårt skyld. For det er vi som har skapt dette stresset med vår effektivisering og ustanselige utvikling på absolutt alle fronter. Dessuten har vi ødelagt mye av miljøet og kriger som aldri før. Globalisering og byfortetting gjør resten.

Allikevel, det hjelper ikke å bli et offer i verden. Du unge, mer enn noen gang må du ta kontrollen over eget liv og fokusere på de tingene du ønsker. Resten får noen andre ta seg av. Det hjelper egentlig ikke å kjede seg. Du må finne mening. Og den må du finne i deg selv. Men slapp av, du har hele livet å gjøre det på.

Christine Koht: Sikrer alderdommen med nye venner – Aftenposten

Det er ikke alltid så lett å vite om vi er på rett vei. Med det mener jeg at vi er på vei til et sted hvor vi ønsker å havne. Det er jo så lett å forklare for oss selv hvorfor vi gjør det vi gjør.

Men for noen år siden sto det plutselig klart for meg at en enkel måte å bedømme om vi er på riktig vei er å vurdere om vi får flere eller færre meningsfulle relasjoner. Når vi etablerer flere meningsfulle relasjoner er vi på rett vei.

Så jeg er enig med Koht. Det er alltid mulig å snakke med folk og gi av seg selv. Da vil de gjøre det samme. Det er ikke alle man møter igjen, men plutselig så gjør vi det, og da kan det fort nærme seg et vennskap.

Folk er jo forskjellige. Noen er svært utadvent, andre liker å bruke litt tid for å åpne seg for andre. Det gjelder å ikke sammenligne seg med andre, men se på vår egen utvikling.

Kilde: Christine Koht: Sikrer alderdommen med nye venner – Aftenposten

Sinneutbrudd

Hypnoterapi kan brukes for å forløse emosjonelle mønstre, for eksempel ved å anvende regresjon og gestaltdialog.

Jeg leste nylig Frode Thuens svar fra Leve Sammen. En kvinne hadde skrevet inn om sine sinneutbrudd. Thuen anbefalte henne å gå til en terapeut som jobber med et emosjonsfokusert perspektiv – en som jobber med følelser, altså. En hypnoterapeut er en som jobber med følelser.

Det minte meg om en klient som oppsøkte meg fordi han var så sint på sin kjæreste. Han slo henne ikke. Det plaget han fordi han også elsket henne. Etter å ha forklart hva regresjon er og spurt han om han ønsket det, tok jeg han tilbake i tid.

Han valgte å ende opp på kjøkkenet som tiåring. På bordet stod det et hjemmebrenningsapparat. Han forsøkte å gå imellom for å hindre sin far fra å slå sin mor. Som resultat tok faren av seg beltet og ga han en omgang, før han igjen gikk løs på moren. Grufullt kan man si. Men sånn kan det være.

Siden klienten på mange måter hadde kommet langt i prosessen med å akseptere sin oppvekst, etablerte jeg en gestaltdialog med faren (et slags rollespill hvor klienten spiller både seg selv og faren). Dette skapte en forløsning.

Det holdt med én time. Jeg fulgte klienten opp etter et par måneder og forhørte meg om hvordan han hadde det. Han fortalte at han ikke var sint på kjæresten sin lenger.

Jeg vil gjerne understreke at hypnoterapi på ingen måte behøver å være så dramatisk. Jeg ønsker å hjelpe mine klienter, men er ikke spesielt opptatt av dramatikk. Jeg forholder meg ganske enkelt den dramatikken som er nødvendig.

Kroppsfiksering

DSCF0147_psI Aftenpostens artikkel Idrettsprofessor vil fjerne speil fra treningssentrene foreslår Gunnar Breivik ved Norges idrettshøgskole at det ville hjulpet mot kroppshysteriet å fjerne speil fra treningsstudioene. Det kan være. Men det vil jo treningssentrene ikke, fordi folk liker å se på seg selv når de trenger. Både for å sjekke at de gjør det riktig og for å få glede av å se seg selv løfte jern. Det sies også at forskning viser at tykke mennesker syns det er vanskelig å gå på treningsstudio med så mye speil. Det er jo synd.

Det kan jo være en god ide å fjerne noen speil slik at man ikke er nødt til å se på seg selv hvis man ikke vil. For disse andre, som egentlig har lyst til å se på seg selv, er det vel ikke en god løsning å fjerne speilene. Det er aldri en god ide å fortelle folk at de ikke kan gjøre det de ønsker å gjøre. Det er selvfølgelig ikke noe galt i å se seg selv i speilet og like det man ser. Men det kan bli et problem hvis det er alt som opptar oss. Da blir det gjerne aldri bra nok.

Løsningen på kropphysteri er egentlig å fokusere mer på funksjon heller enn utseende. Og mange treningssentre leverer mulighet for dette ved å gi yogaklasser, danse- og kickboksingundervisning. Når vi fokuserer mer på funksjon blir vi mindre fokusert på utseende og det blir mer balanse. Det er også mer mentalt tilfredsstillende. Det er jo en grense for hvor korrekt man kan løfte en vekt. Nyere trender med crossfit demper også kroppsfikseringen, selv om det visstnok blir en del skader når folk river og sliter i vektstanga.

Ro og søvn med hypnoterapi

Det hender jeg får klienter som har gått svært lenge med sitt problem før de begynner hypnoterapi. Ofte har man brukt medisinering, som for eksempel antidepressiva eller sovemedisin, i lengre tid for å oppnå det man ønsker.

VGs artikkel om bruk av antidepressiva forteller at bruk av antidepressiva hos jenter har økt med 57 prosent siden 2005. Artikkelen diskuterer også selvmord. Dagbladet forteller at bruk av sovemedisinen Melatonin øker blant barn og unge.

Jeg har selv forsøkt antidepressiva i ung alder, som et forsøk på å håndtere min fars selvmord. Etter en stund valgte jeg å ikke bruke det lenger. Det var ikke et verdivalg. Det var et valg for mitt eget beste. Jeg kjenner mange som bruker antidepressiva. Jeg syns ikke det er noe feil i å gjøre det.  Jeg tror på ingen måte at å ikke bruke det er det beste for alle.

Ofte skulle jeg ønsket at mine klienter hadde kommet før. Min egen erfaring og min erfaring med å behandle klienter er at det er mye vi kan gjøre for å ta kontroll over sinnet. Det er viktig å ta depresjon på alvor. Men vi må gjøre noe. Som artikkelen i VG sier, bare å ta en pille er ikke nok.

Når vi opplever en periode med dårlig søvn, så vet vi hvor viktig det er å sove godt om natten. Mine egne klienter forteller meg ofte at hypnoterapi hjelper dem til å få bedre søvn. Selv når det ikke var dette de kom for å få behandling for. Det er altså ofte en meget velkommen bivirkning.

Det største årsaken til dårlig søvn er uro. Man får ikke sove fordi man ligger å tenker på alt som har skjedd og alt som skal skje. Eller man sover urolig, kanskje får mareritt, og våkner om natten.

Den største årsaken til depresjon er en snikende følelse av meningsløshet. Dette forsterkes ofte av manglende evne til handling og til å ta kontakt med omverdenen. Det kan begynne med at vi opplever et tap av noe slag, eller at våre omstendigheter forandrer seg, slik at vi ikke lenger har vårt kontaktnett.

Slik blir du mer viljesterk

Aftenpostens artikkel «Slik blir du mer viljesterk» viser forskjellige måter å endre mønstre. Jeg har lyst til å kommentere noen av metodene.

Psykologiprofessor Pål Kraft sier vi er dårlig rustet mot de fire genuine fristelsene som mat, sex, rus og hvile. Det er nok sant, men mange mennesker i dag trenger faktisk å fokusere på det å få et godt sexliv. Det skjer ikke av seg selv. Mange mennesker søker også å lære meditasjon for å få avslapning med god kvalitet. Det skjer heller ikke bare av seg selv i en stresset hverdag.

Liodden forteller at han går inn på Deli de Luca og står og ser på Oreokjeks for å herde seg selv. For å bli mer ufølsom og unngå å reagere. En litt gammeldags metode kanskje. Tidligere brukte man dette i hypnoterapi for å unngå følelsesmessige reaksjoner. Litt som å spille den samme filmen på nytt og på nytt – og bli mer og mer ufølsom for påvirkningen. Det sier seg selv at det kanskje ikke er den mest interessante og lærerike metoden som gir selvinnsikt. Men for all del, det fungerte før og det fungerer nå. Min erfaring er at det også fungerer ganske bra på ting som tannlegeskrekk og diverse fobier.

Jeg er derimot mer enig med Liodden når det gjelder å være bevisst målet. De som greier å oppnå det de ønsker best er som regel de som klarer å sette seg realistiske mål og være dem bevisst.

Nordstrand går den andre veien og søker og finne konstruktive løsninger på menneskets nytelsessøkende natur. Innenfor hypnoterapi vil dette være å finne nye utløp for følelsesmessige behov. Det gjøres ofte gjennom partsterapi. Hun gjennomfører også endring gradvis ved å gå gradvis inn i rollen som et trenende mennesker. Jeg har i grunn sans for dette. Man trer mer og mer inn i rollen etterhvert som man utfører de handlingen som man identifiserer rollen med.

Videre sier Kraft at viljestyrke er en kraft som blir utslitt og oppbrukt. Årsaken er rett og slett at det er begrenset hvor lenge vi orker å holde på med ting som smerter oss. Det er derfor det er så lite hensiktsmessig og kun basere seg på viljestyrke. Det er langt nyttigere å etablere endring hvor vi kan være mer i flytsonen. Han har for øvrig notert seg at de som er flinkest til å få til endringer ikke nødvendigvis er dem som har størst viljestyrke.

Videre er meditasjon en svært gunstig måte å få fokus på det vi ønsker å gjøre. Årsaken er at meditasjon tar oss ned i dypet av oss selv. Vi får sjansen til å bli bevisste våre egne ønsker og mål på et dypt nivå. Det sier seg selv at dette styrker vår motivasjon for å oppnå det vi ønsker.

Det som i grunn er fint med artikkelen er at forskjellige mennesker bruker forskjellige metoder. Det er også min erfaring. Noen trenger å være litt macho, som Liodden, andre bruker mer feminin kløkt, som Nordstrand. Og bare så det skal være sagt, jeg liker også å være litt macho 🙂

Dårlig hypnose og DÅRLIG hypnose

Det fins dårlig hypnose som virker dårlig, og så fins det DÅRLIG hypnose, som rett og slett er moralsk forkastelig, ren og skjær skremselspropaganda. Heldigvis blir DÅRLIG hypnose før eller siden bare dårlig.

Som et eksempel på dårlig hypnose, så vil enkelte terapeuter bare lese opp fra et ark. Dette vil gi en viss virkning, men det sier seg selv at mangelen på dynamikk og forståelse for indre prosesser hos den enkelte er fraværende. Så dette er dårlig hypnose fordi det virker dårlig.

Men så fins det også DÅRLIG hypnose, som rett og slett er mer kompetente eller innfløkte teknikker anvendt på en måte som er skadelig eller uetisk. Boston.com forteller at man i Russland laget et program som forsøkte å skremme alkoholikere til å avstå fra å drikke ved å innbille dem at de ville dø hvis de gjorde det.

Jeg kan være enig i at det er en fare for å dø hvis en alkoholiker fortsetter å drikke. Men det er jo forkastelig å bruke metoder for å innbille pasienten at han eller hun vil gjøre det hvis hun skulle drikke en drink. Det er jo direkte løgn. Det er jo ganske utrolig at man kan sette noe slikt i system. Det er også utrolig at psykiateren som nevnes i artikkelen kan synes at det er et fantastisk system. Heldigvis blir verden mer og mer opplyst slik at slike programmer slutter å fungere og går fra å være DÅRLIG til bare å bli dårlig.

Selv om det i dag ansees at det er bedre å gi klienter selvinnsikt for å kunne selv styre mot det de ønsker, vil alltid aversjonsmetoder ha en viss verdi. Særlig hvis det gjøres i en kontekst som oppleves som gagnlig i det store og hele. Men når hele behandlingen er bygget på dette blir som regel resultatet dårlig.

Til sammenligning forsøkte ofte ukvalifiserte hypnotisører å få folk til å slutte å røyke ved bare å gi forslag om at røyk smaker dårlig. Og det gjør jo det. Slikt hadde en viss virkning. Men slik forslag gikk fort i glemmeboken etter at personen hadde tatt seg noen røyk.

Tren sinnet og bli en bedre leder

Det er i dag en økende bevissthet blant forretningsfolk at man kan bruke hypnoterapeutiske metoder for å utvikle evner som vil gjøre en til en bedre leder og ansatt.

Geoffrey James er en kjent skribent som har en mengde artikler på hvordan man kan bli en bedre leder. Det som slår meg er at han ofte refererer til bruk av visualisering. Han forteller at han også selv har brukt disse metodene for å komme dit han er i dag. Steve Jobs fra Apple skal også ha brukt meditasjonsteknikker for å klargjøre sinnet.

For eksempel anbefaler James i Rewire Your Brain and Become a Better Leader følgende for at man skal få tro på suksess:

Lukk øynene og se for deg resultatet av din beslutning. Bruk din fantasi til å se det hele som en 3D-film i farger med surround-lyd. Tenk deg hvordan suksess høres. Tenk deg hvordan suksess føles. Hvorfor ikke tenke deg hvordan det smaker og lukter? Gjør det så virkelig at du kan føle at suksessen du har søkt oppleves i både kropp og sjel, og at det er bedre en du kunne ha forestilt deg. …

Når du så opplever følelsen av det suksessfulle resultatet, tenk så sterkt du er i stand til at alt du akkurat har opplevd – seieren av en sann suksess – allerede har skjedd. Du og ditt vinnerteam har vunnet. Det suksessfulle resultatet er i boks.

For de av dere som er kjent med hypnoterapi høres dette kanskje kjent ut. Dette er en enkel metode for å forestille seg opplevd suksess. Årsaken til at det fungerer er at det er basert på følelser. Når vi går inn i en følelsesmessig opplevelse skiller vi ikke på om den er forestilt eller virkelig. Det er derfor vi opplever følelser så virkelig på kino.

I en annen artikkel referert til på karrierestart.no om positive egenskaper en leder bør ha setter han positivitet som den viktigste egenskapen for en leder. Hypnoterapi tilbyr flere metoder for å fjerne negativitet og omdanne det til positiv læring.

Forretningsfolk og reklamefolk har lenge anvendt teknikker fra psykologien for å selge sine ideer og produkter. Dette har stort sett dreid seg om reklame- og overtalelsesteknikker.

Det virker nå som om det nå også fokuseres mer på å gjøre personlig utvikling. For forretningsfolk er det vesentlig at ting fungerer, og derfor benytter man seg nå av etablerte metoder innenfor hypnoterapi for å gjøre dette. Jeg tror dette bare en er begynnelse på hvordan forretningsfolk kommer til å bruke hypnoterapi for å oppnå sine mål og drømmer.

Virushue!

Har nettopp lest i A-magasinet om psykolog Hanne H. Brorson som snakker om tankevirus som man kan knipse bort med vitaminer. Det er betryggende å lese anmeldelse av Per Vaglum i Tidsskrift for den norske legemiddelforening. Han er skeptisk. Det er jeg også.

På en måte kan jeg forstå at det gir mer mening å definere om «mentaliseringsevne» til «tankeleservirus» når vi i tillegg blir forklart at det betyr det at vi tror at alle tenker på oss hele tiden. Og jeg kan skjønne at det kan fenge med å tenke på ting som datavirus alá Matrix-filmen.

Andre tidligere måter å kommunisere dette på er å spørre pasienten hvem hun eller han vil skal være på scenen? Og hvem skal være i salen? Kanskje pasienten kan være på scenen og de som ikke har noe å gjøre i salen kan gå ut? Eller hvis det er slik at alle tenker at alle tenker på seg, hva er det egentlig da som skjer? Noter hvordan dette i større grad transformerer situasjonen, heller enn å knipse bort det som er uønsket. Jeg nevner disse tingene for å illustrere den transformerende funksjonen i hypnoterapi.

Jeg er enig med Vaglum at det virker litt dumt å bekjempe virus med vitaminer. Man behøver ikke være medisinsk personell for å forstå at det ikke fungerer. Dessuten, har vi ikke nok virus om vi ikke også skal begynne å få tankevirus. Som Vaglum sier, hvis mennesker med hang til tvangstanker leser dette, og får det for seg at viruset har gått fra kroppen og inn i tankene. Ja, da blir det verre.

Og det bringer meg til en historie min mor fortalte meg. Da hun var omtrent fem år ble hun tatt med av sin mor til en av disse den gang kloke koner som fortalte min mor meg at det vokste et tre i magen hennes. Hun ble vettskremt. Hva ville skje med henne når dette treet vokste? Jeg er sikker på at dette er en av årsakene jeg har blitt flasket opp med en klokketro på realfag og vitenskap. Kanskje litt i det meste laget, selv om jeg nok ikke har tatt altfor mye skade.

Mothjelp mot selvhjelp

Professor Brinkman i Danmark råder oss til å kaste selvhjelpsboka ut av vinduet – og coachen også – og heller følge hans 7-trinnsprogram:

1. Slutt å kjenne etter
2. Fokuser på det negativet i livet ditt
3. Ta på deg nei-hatten
4. Undertrykk følelsene dine
5. Gi coachen sparken
6. Les en roman – ikke en selvhjelpsbok eller en biografi
7. Dvel ved fortiden

Det er en artig og frisk vinkling. Alt er vel kanskje ikke helt originalt, men her er i hvert fall noen kommentarer:

1. Ja, smerte er en subjektiv oppfattelse. Det er velkjent at hvis vi dissosierer oss fra smerten, så kjenner vi den ikke så sterkt. Blåse på såret-effekten. Det kan jo også være greit å kjenne etter hvordan andre har det. Men hver forsiktig, ellers blir du terapeut eller coach får sparken!
2. Ja, det kan være greit å fokusere på det vi ønsker å endre.
3. Absolutt, vi bør alle si mer nei
4. Han mener at vi bør være forsiktige med å la aggresjon få utløp. Det er sant. Hvis vi lar oss selv bli sinte, så lar vi oss også bli dumme. Men det er kanskje greit å være litt sårbar i ny og ne. I hvert fall for oss barske menn 🙂
5. Selvfølgelig – Gjør selvhypnose i steden!
6. Søren, også jeg som hadde lyst til å lese boka hans 😉
7. Ja, vi har gått av å finne ressurser i vår egen fortid. Hvis vi tenker for mye på framtiden blir vi lett bekymret. Bare det ikke blir å sitte å være bitter på fortiden.

Det han sikter mot i helhet er å være til stede her og nå. Aksepterer oss selv. Det finnes ikke noe bedre måte å gjøre dette på enn å gjøre selvhypnose.

Men kanskje jeg leser boka hans allikevel. Det virker å være litt humor blandet inn.