Behovet for å forholde seg til mer informasjon og behandle den raskere øker etter som kloden svirrer fortere rundt. Allikevel, vi har ikke noe annet valg enn å velge de tingen som gir mening for oss og la mye av det andre seile.
En venn av meg delte Tarjei E. Røsvolls innlegg i Aftenposten at vi må tåle og kjede oss. Enig i det, rent bortsett fra at jeg kjeder meg svært sjelden. Nå har jo jeg den fordel at jeg har blitt så gammel at jeg gjerne legger meg litt på sofaen og har det bra der, om jeg har tid til det.
Mange unge mennesker skriver at de får stressreaksjoner av alt som skal oppnås og følges opp på for mange fronter. For unge mennesker er det viktig å høre til, og det krever mer i dag enn før. Det krever en tilstedeværelse på sosiale media og det krever å forholde seg til mye mer informasjon enn før.
Men sånn har det egentlig alltid vært. Matematikken som Euler skapte på 1700-tallet undervises nå i videregående skole. Enten blir vi klokere eller så lærer vi hele tiden av hverandre. Noe skjer i hvert fall. Mengden informasjon øker hele tiden og vi må nødvendigvis tenke mer abstrakt for å kunne håndtere den.
Det er mulig det er vårt skyld. For det er vi som har skapt dette stresset med vår effektivisering og ustanselige utvikling på absolutt alle fronter. Dessuten har vi ødelagt mye av miljøet og kriger som aldri før. Globalisering og byfortetting gjør resten.
Allikevel, det hjelper ikke å bli et offer i verden. Du unge, mer enn noen gang må du ta kontrollen over eget liv og fokusere på de tingene du ønsker. Resten får noen andre ta seg av. Det hjelper egentlig ikke å kjede seg. Du må finne mening. Og den må du finne i deg selv. Men slapp av, du har hele livet å gjøre det på.