Jeg har bestemt meg for å sammenfatte mine erfaring med transearbeid med å skrive en bok. Jeg håper å lage en bok som vil være nyttig for leseren til å gjøre transearbeid selv så vel som å veilede andre til å gjøre det. Arbeidstittelen på boken er derfor «Hypnose – for forandring». Det blir derfor ikke tid til så mange blogginnlegg i tiden framover. Jeg håper at dere som leser bloggen også vil få glede av å lese boken når den etterhvert kommer ut, sannsynligvis som en e-bok.
Kategoriarkiv: Hypnoterapi
Endring – den virkelige faren med hypnose
Hypnose innebærer endring. Enhver endringsprosess er litt skummel, om den er stor eller liten.
For noen er hypnose noe som virker skummelt. De tror gjerne at de ikke har kontroll når de blir hypnotisert. Det er jo fullt forståelig. Vi ønsker alle å ha kontroll over våre liv, slik at vi kan gjøre det beste for oss selv og dem vi er glad i.
Og rent bortsett fra når vi gjør selvhypnose, så innebærer hypnose at vi følger forslag som blir gitt oss. Man kan kanskje si at å følge forslag til noen er å oppgi kontroll, men det går også an å se på det som å lære noe nytt. Særlig hvis vi har forsøkt å få til en endring ved egen hjelp over lengre tid uten å få det til.
Når vi gjør selvhypnose eller mediterer, som egentlig er samme sak, så må vi gi slipp på det vi holder på med. Om det er å se på TV, være på dataen, lese en bok eller holder på med et eller annet. Den enkleste måten å gå inn i transe på er å sitte stille og være til stede ved å fokusere på pusten.
Når vi blir hypnotisert må vi på samme måte gi slipp på det vi holder på med. Som oftest gjør vi jo det ved at vi går inn på kontoret til hypnotisøren og lar han eller henne veilede oss. Det skal vel sies med et smil at noen også trenger å gi slipp på å veilede hypnotisøren (jeg selv er en av dem).
Men la oss nå si at vi har overvunnet vår bekymring og bestemt oss for å følge veiledningen til hypnotisøren. Det vi da begynner å forstå er at hypnotisøren veileder oss til å skape indre opplevelser som gir mening for oss selv. Disse opplevelsen er vår kreative respons på hypnotisørens veiledning. Gjennom disse opplevelsen får vi en direkte opplevelse av vårt følelsesmessige landskap. Da kan vi se veien framover og ha tro på at vi kan gå den.
Alt dette er vel og bra, men hva er da egentlig den virkelige faren med hypnose? Den virkelige faren er at vi endrer vår måte å se på oss selv og verden. Noen av de måtene vi oppfatter oss selv blir ikke lenger relevante. Noen av de målene vi tror vi må oppnå blir kanskje heller ikke så relevante. Kanskje vil vi oppleve at det egentlig er andre ting vi ønsker å fokusere på, smått eller stort. Kanskje vi finner ut at vi har lyst til å fokusere litt på det ene, og så litt på det andre. Noen finner ut at de ønsker å eksponere seg selv mer, bruke livet til å vise mer av selv selv, mens andre igjen finner ut at de egentlig ønsker mer ro og kontemplasjon i livet.
For å konkludere, så er den virkelige faren med hypnose endring. Det betyr at vi kommer i kontakt med følelser som driver oss framover i en retning som gir en faktisk endring. Og endring er skummelt. Særlig hvis vi har holdt på med det samme i mange år. Men endring er også det som vil frigjøre oss i vår nåværende situasjon.
Suksessfull endring av inngrodde vanemønstre
For å endre på et inngrodd vanemønster er det nødvendig med følgende:
- Vi må erkjenne at vi har utviklet dette vanemønsteret
- Vi må være villige til å lytte til andres erfaring og finne en løsning som fungerer for oss
- Vi må være villige til å gjøre det som er nødvendig for at det skal fungere for oss
Hvis vi fornekter sannheten har vi ingen som helst mulighet til å gjøre noe endring. Det kan være tøft å se det i øynene, men da er vi også langt på vei til å finne en løsning ut av problemet.
Når vi kan erkjenne våre problemer kan vi også være åpne for løsninger på dem. Nesten alltid innebærer dette å lytte til andre mennesker eller lære på andre måter. Det holder som regel ikke bare med å tenke selv. Det var ofte vår egen tenkning, eller mangel på sådan, som styrte oss inn i vanemønsteret. Det er nødvendig å ha kontakt med mennesker som forstår vår problemstilling og som vi kan bruke for å lette trykket.
Det kan være mange skjær i sjøen og vi må styre forbi dem som best vi kan. Hvis vi gjør noe som ikke virker, må vi ta lærdom og justere kursen. Vi må være forsiktige med å planlegge for å feile, slik at vi kan ta på oss en offerrolle. Så lenge vi ser oss selv som ofre har vi ikke mulighet for å endre på ting.
Til slutt, hvis vi aldri gir opp har vi de største forutsetninger for å lykkes.
Fleksibilitet og ydmykhet
Fleksibilitet vil alltid hjelpe oss å tilpasse oss livet på best mulig måte. Ydmykhet gjør at vi kan se oss selv slik vi er.
Fleksibilitet er ikke bare å tøye og bøye til høyre og venstre. Livet i seg selv tar uvante veier. Hvis vi har en fiksert forestilling om hvor vi er på vei, så viser erfaring at det i hvert fall er en ting som er sikkert, og det er at det er ikke dit vi kommer.
Både vi selv og verden rundt oss endrer seg hele tiden. Derfor er det nødvendig å endre vår oppfatning om oss selv og verden i takt med dette. Det er fleksibilitet.
Fleksibilitet er også nyttig for å unngå å etablere for dype vanemønstre. Vanemønstre i seg selv er jo nyttig. For eksempel gjør vi det vi gjør etter at vi har stått opp for å komme oss ut i dagen. Men enkelte vaner kan ble inngrodde uvaner. For å unngå det, kan vi endre våre vaner i ny og ne, ganske enkelt ved å endre måter vi gjør ting på. Vi kan endre reiseruter og -måter, vi kan endre på maten vi spiser og så videre.
Intuisjon og kreativitet er knyttet til fleksibilitet. Hvis vi er fikserte på hva vi skal tenke og gjøre er det lite rom for intuisjon og kreativitet. Hvis vi derimot tillater oss selv å bli inspirert kan vi oppleve en hel del nye ting.
Ydmykhet er på samme måte ikke å bøye oss til høyre og venstre. Ydmykhet er å se oss selv slik vi er. Se våre gode og dårlige sider, vår styrke og vår svakhet. Når vi legger feilaktige forestillinger til side kan vi akseptere oss selv slik vi er. Det er rett og slett mer behagelig. Det betyr selvfølgelig ikke at vi ikke kan ha mål og ønsker og alt det der. Tvert imot, når vi ser oss selv slik vi er har vi større muligheter for å oppnå det vi ønsker.
I transe opplever får vi dyp kontakt med oss selv. Vi vet umiddelbart hva som er bra for oss og hva vi bør unngå. Vi kan også tillate oss å se ny løsninger på gamle problemer og kjenne at vi har den nødvendige inspirasjonen til å gjøre dette.
Fordelene med hypnose og meditasjon
Transe gjennom hypnose eller meditasjonstilstanden gjennom meditasjon er egentlig samme sak. Det er metoder som med fordel kan brukes for å forsterke hverandre.
Fordelen med hypnose er at vi kan bli veiledet inn i en endret sinnstilstand, kalt transe, hvor vi er i umiddelbar kontakt med det som er følelsesmessig riktig for oss. Siden personen som veileder oss har erfaring og vet hvor vi skal, er det enkelt å gjøre dette bare ved å følge instruksjoner. Formålet med å gjøre dette er å utføre transearbeid dvs. å forene våre ønsker med våre følelsesmessige behov. En sideeffekt av dette er at vi samtidig lærer å meditere på en hensiktsmessig nivå.
Fordelen med meditasjon er at vi når som helst kan sette oss ned og gi slipp på det vi er så opptatte av akkurat nå og gi oss selv en pause. Gjennom jevnlig meditasjon venner vi oss til meditasjonstilstanden. Mange mediterer før de tar viktige beslutninger ved å innhente dypere følelsesmessig informasjon. Når vi har vendt oss til meditasjonstilstanden blir vi mer oppmerksomme i den. Når vi er mer bevisste får vi større rom til å gjøre transearbeid.
Holde fast ved drømmer gir mening
Når vi holder fast ved våre drømmer og begynner å handle på dem, så blir de også mer meningsfulle og realistiske.
Våre umiddelbare ønsker er ofte ønsker som har potensiale for å tilfredsstille våre umiddelbare behov. Det er ikke noe feil med det. Det kan for eksempel være et ønske om å ha en kjæreste, en fast jobb, få en leilighet eller oppnå noe på jobb eller i privatlivet eller bare kjøpe noe vi har lyst på.
Ønsker er i utgangspunktet ikke rasjonelle, de er fantasier. Det kan selvfølgelig være en god ide å sjekke hvor realistiske våre ønsker er, slik at vi har større mulighet til å oppnå dem. På den andre siden er våre ønsker umiddelbare assosiasjoner om en bedre og lysere framtid. Det er viktig å ha drømmer, for når vi kan drømme så kan vi også håpe. Det er håpet som gir oss energi til å bevege oss i den retningen vi ønsker.
Det sies at det er viktig å holde fast ved våre drømmer. For hvis vi hele tiden forandrer våre drømmer så får vi ikke noe ut av dem. Når vi holder fast ved dem begynner vi samtidig å bevege oss i retningen de peker ut for oss. Dette innebærer at vi begynner å gjøre ting, ikke bare drømme.
Drømmer kan i utgangspunktet gjerne være urealistiske. Det er ikke så nøye. Det vi trenger å vite er at de tar oss i en retningen vi ønsker å bevege oss. Etterhvert vil våre handlinger og resultatene av å prøve og feile gi oss en større forståelse av hva vi holder på med. Da forstår vi mer av hvorfor vi drømmer om det vi gjør, og også hvor realistisk våre drømmer er. Det kan være at vi ønsker å justere målet, kanskje opp, kanskje ned. Vi kan alltids legge lista der vi syns den bør ligge. Til syvende og sist vet vi jo at det er veien som er målet.
Siden denne prosessen er meningsfull, vil også våre ønsker og drømmer, som kanskje i utgangspunktet ikke virket å ha så mye mening, få en dypere mening.
Fanget i det uønskede mønsteret
Det er når vi erkjenner eller oppdager det uønskede mønsteret at vi får mulighet til å gjøre noe med det. Men da må vi også gjøre det som er nødvendig for å forandre på det.
Det hender vi stopper opp og må erkjenne at vi er fanget i et uønsket mønster. Det er en vond følelse å måtte erkjenne at vi gjør det samme om og om igjen, uten at vi egentlig vil det. Men egentlig kan det være begynnelsen på en prosess som vil sette oss fri fra fangenskapet.
Enkelte slike mønstre kan bli meget dype. Det vil si at de er så innlærte at vi gjør dem helt ubevisst. Til sammenligning kan vi tenke på da vi lærte å kjøre bil eller en annen komplisert ting. Det hele var uforståelig vanskelig å koordinere. Etterhvert ble det hele automatisert slik at vi nå kjører bil mens vi prater med andre, hører på musikk eller nyter utsikten. Vi kan ikke bare avlære vår bilkjøring uten videre, og det er selvfølgelig ikke noe poeng i det.
Så, når vi erkjenner at vi er fanget i slike dype mønstre er dette faktisk en meget god nyhet. Det betyr at vi er oppmerksomme på hva som skjer. Deler av mønstret er oss bevisst, og denne bevisstheten vil bli vår vei ut av mønsteret. Gradvis vil vår bevissthet øke.
For å komme ut av et slikt mønster er det nødvendig å unngå situasjoner som trigger mønsteret og opprettholde bevisstheten om det. For de fleste er det viktig å unngå ensomhet, og sørge for at vi har noen som vi kan dele våre anstrengelser med å unngå å gå inn i det uønskede vanemønsteret.
Det er ikke alle som umiddelbart finner veien ut av slike uønskede mønstre. For de fleste innebærer det en prosess med å prøve og feile. Vi må forstå at vi må tillate oss å feile, fordi det er når vi erkjenner våre feil at vi kan lære. Da vet vi at vi har lært noe som vil hjelpe oss ved neste korsvei.
Enkelte går i den fellen at de forklarer for seg selv hvorfor ting er slik eller sånn. Da blir vi ofre. Det hjelper oss ikke i det hele tatt, det bare forsterker vår tendens til å gå i det uønskede mønsteret. Uansett hvor ille det har vært eller hvilken grunn vi kan gi oss selv, så vil ikke dette hjelpe oss ut av situasjonen så lenge vi ser på selv som et offer. Når vi slutter å være offer får vi mulighet til å gjøre de tingene som er nødvendig for å få til de endringene vi ønsker.
Transearbeid i meditasjon, sjamanisme og hypnose
Forskjellige former for transearbeid kan appellere til forskjellige personer. Meditasjon, sjamanisme og hypnose er eksempler på transearbeid.
Transe er en endret sinnstilstand. Med «endret» menes her ikke noe som er utenfor oss selv. Det betyr ganske enkelt noe vi ikke er så vant til eller pleier å gjøre ellers. Med arbeid menes her at vi gjør noe som utvikler oss selv, at vi gjør et arbeid for å venne oss til nye sinnstilstander og lære av det.
Alle ting har alltid flere former. Det gjelder å finne et nivå og en form som passer oss, og så studere denne. Hvis vi hopper for mye fram og tilbake kommer vi ikke videre. Det eneste vi oppnår er en følelse av at ting ikke virker. Men hvis vi isteden fokuserer på én ting, så vil vi, etterhvert som vi mestrer det vi holder på meg, forstå hvordan dette passer inn i en større sammenheng og hva det har felles med andre ting.
Hvis vi skal gjøre transearbeid, så må vi gjøre noe som har en mening ut i fra vår situasjon og personlighet. Meditasjon, sjamanisme og hypnose er eksempler på former for transearbeid. Dans og sang er andre eksempler. Bønn er også en form for transearbeid.
Meditasjon er først og fremst å bli kjent med vårt eget sinn. For å lære å meditere må vi lære det av noen. Selv om all meditasjon har fellestrekk, så finnes det nesten utallige mange former, også innenfor en gitt retning. I utgangspunktet bruker man gjerne meditasjon for å roe sinnet. Formålet med meditasjon er å innse at vi bruker mye tid og krefter på å opprettholde et forutinntatt rammeverk for å opprettholde vår egen virkelighetsoppfatning. Når vi gir slipp på dette frigjør vi en mengde energi, som vi da kan bruke på mer kreative og konstruktive prosesser i livet, annet enn å opprettholde status quo.
Sjamanisme er å komme i kontakte med indre kreative energier for å utvikle vår selvforståelse på en positiv måte i et nytt indre landskap. Dette landskapet utforskes av kraftdyr, som representerer potensialer i vår personlighet. Sjamanen gjør dette i en transetilstand som fremkalles av sjamantrommen.
Hypnose er en teknikk for å gå inn i transe. Som regel har man konkrete mål, som for eksempel endre på et negative vanemønster eller skape og forsterke et positivt vanemønster. I denne transetilstanden legger vi mer vekt på det følelsesmessige enn på det intellektuelle. Dette er fordi slike vanemønstre er drevet av det følelsesmessige enn det intellektuelle.
Erkjennelse – inngangsporten til forandring
For å komme dit vi ønsker må vi erkjenne vår egen situasjon. Det kan være at vi må la noen illusjoner briste. Da er vi godt i gang med forandringsprosessen.
Vi strever alle med å få det bedre. Én måte å få det bedre på er å ta utdannelse, gjøre et bra arbeid, bidra i livene til andre eller holde på med selvutvikling av forskjellig slag og sikkert mye annet også.
Samtidig skaper vi alle vår virkelighet gjennom våre sanseopplevelser. Det er ikke alltid vår personlige virkelighetsoppfatning er helt i samsvar med hva det nå enn er som er den faktiske virkeligheten. Bare tenk på når vi er forelsket. Da skaper vi en rosenrød forestilling om hvor fint alt er. Eller hvis vi er deprimerte, da blir det heller meningsløst, det hele.
Vi har ofte en mer eller mindre klar ide om hva vi ønsker å oppnå. For å få det bedre må vi som regel gjøre gjøre en endring. Men før vi gjør dette må vi vite hvor vi er. Vi må erkjenne vår egen situasjon. Når vi vet hvor vi er, kan vi komme dit vi ønsker.
Dette er trivielt å forstå, selvsagt, men allikevel er det ofte en utfordring for oss å erkjenne vår egen situasjon. Dette er fordi vår personlige virkelighetsoppfatning står i veien for erkjennelsen. Når vi ikke finner erkjennelsen blir det også vanskelig å gjøre forandringen som skal til for at vi skal komme dit vi ønsker.
Så hvordan skal vi se igjennom vår egen illusoriske oppfatning av vår egentlige situasjon? Meditasjon kan hjelpe oss til å erkjenne prosesser og tendenser i oss selv. Ikke for å dømme oss selv nord og ned, men for å akseptere oss selv slik vi er. Når vi kan gjøre det, er vi godt i gang med forandringsprosessen for å komme dit vi ønsker.
Dinosaur eller egg?
Hvis vi blir værende arbeidslivet og organisasjoner over tid kan det være vi etterhvert begynner å oppleve manglende tilhørighet. Det er som regel fordi vi setter oss selv utenfor de endringer som hele tiden pågår.
Det er en god ide å bli værende en stund i det vi holder på med, slik at vi kan utvikle oss og høste fruktene av vårt arbeide. Hvis vi bare farer videre til neste prosjekt mister vi muligheten til å modnes i det vi holder på med. Hvis vi blir værende i samme jobb eller organisasjon over en lengre tid, så utvikler vi mye kunnskap om det vi holder på med. Det har mye verdi å kjenne til den historiske utviklingen, som vi kanskje har vært en vesentlig del av.
Det vi ofte ikke tenker på er at jobben eller organisasjonen utvikler seg raskere enn vi tror. Det kommer nye folk til, som fokuserer på andre ting og tenker på andre måter. Det kan være at vi begynner å kjenne på manglende tilhørighet. Det virker urettferdig, fordi vi har gjort så mye for at jobben eller organisasjonen skulle komme dit den er i dag. Det kan være at vi strever med å opprettholde sedvaner som vi selv mener er viktige, men som det virker som andre ikke bryr seg særlig om.
Årsaken til mangel på tilhørighet er at vi identifiserer oss i større grad med det som har vært enn det som er. Det er som om vi blir en dinosaur blant «alle de andre». Vi føler at det er de andre som setter oss utenfor, men i virkeligheten er det oss selv som setter oss utenfor. Det er bedre å tenke at vi selv bærer med oss et egg fylt med visdom og potensial for å utvikle det som er her og nå. Når vi innser at det ikke er nødvendig for oss å identifisere oss selv som en dinosaur, så kan du jo selv tenke deg hvor mye vekt vi slipper å drasse på.