Kategoriarkiv: Selvhypnose/meditasjon

Selvhypnose vs. meditasjon

Meditasjon er på mange måter det samme som selvhypnose. Forskjellene ligger først og fremst i metodene som brukes.

Det hender jeg ser folk lurer på, eller uttaler seg om forskjellen på selvhypnose og meditasjon. Mange sier det ikke er noen forskjell, og det er også det enkle svaret.

Som med alt annet, er det vanskelig å bare lese seg til å bli god til å meditere eller ta seg selv inn i hypnose. Det er mye enklere å lære det av noen som kan det.

Selv lærte jeg meditasjon ordentlig på et hotellrom i London 6 år etter at jeg hadde begynt å meditere. Høres det rart ut? Jeg hadde tidligere truffet min tibetanske venn Khenpo Sangpo, da han var på besøk i Norge og vi skulle nå reise på en rundtur i England. Jeg fikk den gode ide å spørre han om han kunne lære meg å meditere og det gjorde vi på hans hotellrom. Bare en kort stund. Jeg la merke til at jeg var altfor anspent. Det er ikke mulig å meditere ordentlig hvis vi ikke greier å slappe ordentlig av. Så husk, ta det kuli 🙂

Senere, på en reise med han til Dzogchen-universitet (et av de fem største universitetene i Tibet) fortalte munkene meg der at jeg var en enkel person. Gradvis gikk det opp for meg at det var et kompliment. Ellers er det jo lett for meg å tenke at det er bedre å være kompleks og interessant.

Vi kan se at meditasjon er en avslappet og enkel (men fokusert) sinnstilstand.

Dette er mer eller mindre hva man i vesten oppfatter som å være hypnose.

Det er allikevel noen forskjeller, som nok har mer å gjøre med hvordan det undervises og brukes.

Hvis man lærer meditasjon som en del av en religion eller bevegelse blir opplevelsen farget av dette. Hvis man lærer selvhypnose som en del av en smertebehandling blir også opplevelsen farget.

Meditasjon lærer ofte bort til en gruppe. Hvis man er en del av en gruppe vil det ofte ta lang tid før man lærer å meditere ordentlig.

Hypnose lærer man som regel av en hypnotisør eller hypnoterapeut. Hver gang man lar seg lede inn i hypnosetilstanden blir det lettere. Når man kan gjøre det selv, kalles det selvhypnose. De fleste klienter jeg har blir flinke i selvhypnose i løpet av tre til fire ganger.

Når man har lært å meditere, så kan man selvfølgelig bare sitte der. Det kalles stille meditasjon. Det er fint det. Men man oppnår raskere resultater når man gjør visualisering i meditasjonen. Det finnes et utall av forskjellige metoder. Det kalles innsiktsmeditasjon. Metodene er ofte knyttet opp mot systemet som meditasjonsformen er en del av. De høyere formene av innsiktsmeditasjon går på å etablere en dypere forståelse av fenomenenes sanne natur, for å se nå oppvåkning.

Det er det samme med hypnose. Det er helende å sitte i en dyp hypnosetilstand (dette kalles komatilstand, selv om det ikke har noe å gjøre med å være i koma), men som regel går man inn i hypnose for å gjøre et arbeid. Dette kan være sekvenser av visualisering, indre dialog eller oppmerksomhetstrening. Disse metodene er utviklet for å hjelpe klienten til å oppnå sine mål. Det kan for eksempel være å bedre selvbildet.

Men nå, for at dette skal ta slutt og ikke bli for langt velger jeg å konkludere med at:
1) stille meditasjon og selvhypnose er det samme
2) metodene man benytter i hypnose og meditasjon er i hovedsak forskjellig

En fordel med selvhypnose er at det er lettere å gjøre det til sitt. Det eneste man lærer er hvordan man går inn i transetilstanden. Med meditasjon kan man ofte føle at det man gjør er noe annet enn en selv.

Til slutt, både selvhypnose og meditasjon har til felles at for å gjøre det må man sette av tid til å være alene med seg selv. Det er ofte så lett å gjøre noe annet. Som for eksempel å skrive dette innlegget

Akkurat her og nå

Her er en fin øvelse jeg bruker av og til. Sett deg ned og gå inn i transe, for eksempel ved å bruke 10-1-metoden (telle fra 10 og ned til 1). Du kan finne mer informasjon om selvhypnose på å mine nettsider www.helesinnet.no under «Innspillinger»

Du skal nå la ditt indre svare på spørsmål gjennom fingerbevegelser. Finn ut hvilken finger som er ja-fingeren ved å stille et opplagt ja-spørsmål, for eksempel «Heter du <ditt navn>. Finn ut hvilken finger som er nei-finger ved å stille et nei-spørsmål, for eksempel «Heter du <et annet navn>. Still deg selv disse spørsmålene og se om du kan få til en automatisk respons. Tenk deg at du tillater den riktige fingeren å bevege seg, heller enn at du prøver å aktivt velge finger. Ofte vil du kunne kjenne hvilken finger som er svaret, uten at denne beveger seg. Det er like bra!

Du kan nå stille deg selv spørsmål som kan besvares fra ditt indre. Det er best å forholde seg til her og nå, for eksempel «Er alt bra her du sitter, her og nå?», «Kan du være glad i deg selv, her og nå?», «Kan du kjenne selvtillit til å oppnå <ditt mål>?»

Sleng gjerne på et par affirmasjoner, for eksempel, «Du tilgir alle som har skadet deg, her og nå» (Obs! At vi tilgir personen betyr ikke at vi aksepterer handlingen), «Du arbeider hver dag for å oppnå ditt mål», «Du slapper av i hele kroppen», «Du kjenner deg vel i hele kroppen».

Finn gjerne på variasjoner og bruk «Jeg» eller ditt eget navn hvis du liker det bedre.

Sitt så en stund og slapp av og ha det bra.

Lykke til!

Meditasjon og transe – en kreativ tilstand

Meditasjon og transe er ikke en tilstand hvor man er langt borte. Det er en tilstand hvor man er mer til stede.

Når vi er i transe kan vi gi oss selv positive affirmasjoner (positivt selvsnakk). Det er en kjent sak. Vi kan selvfølgelig også gjøre det når vi ikke er i transe. Men det er bare det, at det virker bedre i transe. Det synker på en måte bedre inn. Særlig hvis vi samtidig forestiller oss bilder, lyder, lukter og berøring, gjerne med hovedvekt på de sansene vi bruker mest.

Vi kan si at positivt selvsnakk er å tale til vårt indre, vårt ubevisste sinn, dypet av oss selv, der hvor alt er sannhet. Men det er også mulig å lytte til den indre visdommen fra dypet av oss selv. Og faktisk er det lurt å gjøre det. Bare å bombardere oss selv med positivt selvsnakk kan kanskje bli litt mye i lengden, selv om det er vel ment.

Når vi lytter i transe etter vår indre stemme, slipper vi til vår indre kreativitet. Dette kan bli en prosess du vil kunne glede deg av hele livet. Det er ikke vanskelig. Det er bare å lære selvhypnose og lytte til ditt kreative indre.

Men det er en ting som er viktig. Det er viktig å handle på din inspirasjon. Hvis du handler på din indre kreativitet vil du få nye fantastiske ideer og kilden vil bli uutømmelig. Men hvis du ikke handler, vil kilden tørre ut.

Så, som alltid er det viktig å ta med den innsikten og kreativiteten vi opplever i transe og sette det ut i livet.

Meditasjon og hypnoterapi

Det er en kjent sammenheng mellom stress og sykdom. Og hvis man skulle være syk, så vil det å redusere stress virke helende. Det er mange måter å redusere stress. I Norge finner mange roen ved å gå en tur i skogen eller i fjellet, eller kanskje sitte fredfullt å se på havet.

I Østen har man praktisert meditasjon i århundrer. Selv har jeg praktisert meditasjon jevnlig siden 1996. Meditasjon er en rolig, behagelig og fokusert sinnstilstand. Når man skal lære meditasjon gjøres dette best ved å få veiledning av noen som kan det. Jeg har selv lært meditasjon av flere tibetanske mestere. Min oppfatning er at meditasjon har hatt en positiv innvirkning på min psykiske og fysiske helse.

Hypnoterapi er meget egnet til å skape en slik behagelig, avslappet og fokusert tilstand. Hypnoterapi kan på mange måter sammenlignes med veiledet meditasjon. Spesielt når hypnoterapeuten selv har erfaring med meditasjon.

En slik dyp meditativ tilstand er i seg selv forløsende. Indre spenninger forsvinner og energinivået og konsentrasjonsevnen øker. Meditasjon hjelper oss også å besvare eksistensielle spørsmål som «Hvem er jeg egentlig?» og «Hva er meningen med mitt liv?».

Det vanskeligste med meditasjon er egentlig å gi slipp på det vi holder på med akkurat nå. Om det er å se på TV eller lese en bok eller gjøre noe annet, så har vi som regel tid til å gi slipp på disse aktivitetene og slappe av i fem-ti minutter. Det er den berømte dørstokkmila som gjelder her også 🙂

De fleste meditasjonsmetoder er basert på å fokusere på pusten. Man sitter da ganske enkelt rolig og fokuserer på pusten mens man i hovedsak puster gjennom nesen. I begynnelsen er det greit å telle ned fra 10 til 1 på hver utpust, og så begynne på 10 igjen. Etterhvert holder det å fokusere på følelsen av luft som passerer området mellom neseborene. La øynene være halvt gjenlukkede. Blir du trøtt kan du åpne dem litt mer, er du for våken kan du lukke dem mer igjen. Det lønner seg som regel ikke å lukke dem helt igjen, for da tar våre indre fantasibilder over og vi blir ukonsentrerte.

Lykke til med indre avspenning 🙂

Meditasjon

Meditasjon er nyttig for det moderne vestlige menneske. Vi trenger å stresse ned og gi slipp for å kunne sette pris på livet og menneskene rundt oss. Meditasjon er ikke spesielt vanskelig. Man trenger ikke en lang utdannelse. Det holder med å først gi slipp på det vi ellers gjør, skru av TVen eller lignende, og så fokusere på pusten og la de tankene som kommer komme, for så å gli bort og gi plass til nye. Gradvis oppnår vi en følelse av ro og velvære.

Merk at enkelte av oss vestlige har en tendens til å prøve for hardt når vi mediterer. Det er nødvendig å konsenstrere seg uten å synke sammen, men det er også viktig å ha en viss mykhet i kropp og sinn. Så ikke vær for streng med deg selv. Prøv heller ikke å fjerne alle tanker, bare la de komme og gå.

Hypnoterapi setter pasienten i transe som er meget likt meditasjon. Først roer vi kroppen, deretter sinnet, og pasienten opplever så en dyp og behagelig avslapning. Hvis man istedenfor å fokusere på et terapeutisk mål, fokusere på å fordype den indre opplevelsen av meditasjon kan hypnoterapi hjelpe en å gå inn i dyp meditasjon. Dette er en meningsfull og behagelig tilstand hvor vi føler at vi har kontakt med vårt egentlige selv. Den vi er når alt stresset og maset er lagt til side. Når du har funnet denne tilstand én gang, blir det lett å gå tilbake til den alene, uten hjelp.

Affirmasjoner

Det er en god ide å gi oss selv positive beskjeder. Instruksjoner om du vil, eller affirmasjoner. Når vi forteller oss selv ting som vi virkelig ønsker hjelper det oss til å bli motivert til å gjøre det vi må gjøre.

Video om affirmasjoner

I løpet av en dag går det mange tanker gjennom hodene våre. Det estimeres tall som 70-80.000. De fleste av disse er gjentagende. Hvis vi følger litt med, så oppdager vi at ikke alle disse tankene er fullstendige positive. Det kan være nyttig å gjøre noen affirmasjoner for å motvirke dette. Det er selvfølgelig også nyttig å gjøre affirmasjoner for å oppnå noe spesielt.

Affirmasjoner skal sies som om du sier dem til deg selv med autoritet dvs. uttal dem som for eksempel «Ola Nordmann, Ola Nordmann du er modig og fryktløs; du frykter intet; hver dag blir du modigere og mer fryktløs, og du blir bare sterkere og sterkere for hver dag som går etc.»

Det er et poeng at du ikke sier «Jeg er modig og fryktløs». Det fungerer ikke så bra. Et «du» sender budskapet inn i ditt ubevisste sinn. Si ditt hele og fulle navn et par ganger i begynnelsen for å la ditt ubevisste sinn gi deg sin hele og fulle oppmerksomhet.

Når du sier dem skal du ikke bare mumle dem fram uten å tenke. Affirmasjoner skal sies som om du virkelig mener det, og legg merke til hvordan du selv opplever hver affirmasjon. Når du jobber med en affirmasjon er det viktig å følge opp med handling. Så seg deg selv ha den egenskapen du ønsker og sett det ut i handling.

Affirmasjoner skal alltid være positive. Hvis du ønsker å gjøre mindre av noe, bruker du ganske enkelt en affirmasjon som er det motsatte.

Hvis du vet hvordan du skal gjøre selvhypnose og gå inn i transe, så vil slike affirmasjoner fungere bedre. Du går da inn i transe før du leser opp affirmasjonene for deg selv.

Følgende er noen egenskaper som er nyttige og som du kan bruke som et eksempel for å gjøre dette.

Utholdenhet
Utholdenhet er det som gjør det mulig for oss å få til det vi ønsker. Det gjelder å motvirke «opp som en løve og ned som en skinnfell»-effekten. Si til deg selv: «Ola Nordmann, du utvikler utholdenhet; du lærer å jobbe konsentrert med oppgaven som ligger foran deg; du er i stand til å fokusere på en ting av gangen til du har gjort det du skal; du blir i stand til å gi det ene som ligger foran deg din fulle og hele oppmerksomhet; du lærer å holde fast ved én tankerekke til den har blitt uttømt; du oppdager at det er lettere å gjøre dette, og det er lettere å unngå å spre din mentale energi – lettere for hver dag som går. Du oppnår et klart mål og en sterk overbevisning. Du blir utholdende. Dine hjerneceller manifesterer utholdenhet,» etc.

Lag nå et ideal for deg selv. Et ideal som har alle disse egenskapene. Tenk deg at du trer inn i dette idealet og handler på det så mye som mulig i det daglige.

2. Kampvilje

AKS_8956_psDenne egenskapen muliggjør motstand og opposisjon. Noen har for mye, andre har for lite. For å utvikle den bruker du følgende affirmasjon: «Ola Nordmann, du lærer å stå opp for deg selv; du utvikler rettferdig motstand; du blir modigere for hver dag; ditt moralske mot vokser; du holder fast ved det du mener er dine
rettigheter; du holder stand mot nedtrykking; du utvikler en evne til selvforsvar; du lærer å nekte å trekke deg tilbake; du holder stand; du utvikler egenskapen «la meg være i fred»; du utvikler kraft til å være stødig som et fjell i all motgang; du lærer å oppnå, beseire og overvinne;» etc.

Slutt å være en dørmatte for andre. Hevd din individualitet. Hvis du har denne egenskapen i for stor grad, kan du begrense den ved å kultivere den motsatte egenskapen «lev og la leve», overbærenhet, nestekjærlighet etc. Idealet er ofte det som ligger mellom to ytterligheter.

3. Ervervelse

Dette viser seg som en evne til å spare penger eller samle ting. Noen har alt for mye av det, andre er fattige hele livet. For å utvikle denne egenskapen si følgende til deg selv: «Ola Nordmann, du slutter med dumheter; du lærer å ønske deg penger; og til å ønske å spare dem; du utvikler evnen til å ta i mot alt som kommer til deg, og du holder fast ved det etter at du får det; du lærer å være sparsommelig og økonomisk, og på samme tid utvikler du en evne til å sette pris på de gode tingene i livet. Du trenger disse tingene, og du kommer til å få dem – du begynner å sette i gang de prosessene som vil gi deg disse tingene som du ønsker og trenger, og du lærer å passe på dem når du får dem,» etc.

Se et mentalt bilde av deg selv hvor du «ønsker det du vil ha, og du vil ha det nå» og trekker til deg alt det du vil ha og holder fast ved dem, uten at noe forsvinner mellom fingrene dine. Overfør så dette bildet til handling og husk at «mange elver små gjør en stor å». Hvis du trenger å begrense denne egenskapen kan du begynne å «slappe av og gi slipp» i tanke og handling.