Kategoriarkiv: Arbeidsliv og studier

Du unge i dagens stressede samfunn

Behovet for å forholde seg til mer informasjon og behandle den raskere øker etter som kloden svirrer fortere rundt. Allikevel, vi har ikke noe annet valg enn å velge de tingen som gir mening for oss og la mye av det andre seile.

En venn av meg delte Tarjei E. Røsvolls innlegg i Aftenposten at vi må tåle og kjede oss. Enig i det, rent bortsett fra at jeg kjeder meg svært sjelden. Nå har jo jeg den fordel at jeg har blitt så gammel at jeg gjerne legger meg litt på sofaen og har det bra der, om jeg har tid til det.

Mange unge mennesker skriver at de får stressreaksjoner av alt som skal oppnås og følges opp på for mange fronter. For unge mennesker er det viktig å høre til, og det krever mer i dag enn før. Det krever en tilstedeværelse på sosiale media og det krever å forholde seg til mye mer informasjon enn før.

Men sånn har det egentlig alltid vært. Matematikken som Euler skapte på 1700-tallet undervises nå i videregående skole. Enten blir vi klokere eller så lærer vi hele tiden av hverandre. Noe skjer i hvert fall. Mengden informasjon øker hele tiden og vi må nødvendigvis tenke mer abstrakt for å kunne håndtere den.

Det er mulig det er vårt skyld. For det er vi som har skapt dette stresset med vår effektivisering og ustanselige utvikling på absolutt alle fronter. Dessuten har vi ødelagt mye av miljøet og kriger som aldri før. Globalisering og byfortetting gjør resten.

Allikevel, det hjelper ikke å bli et offer i verden. Du unge, mer enn noen gang må du ta kontrollen over eget liv og fokusere på de tingene du ønsker. Resten får noen andre ta seg av. Det hjelper egentlig ikke å kjede seg. Du må finne mening. Og den må du finne i deg selv. Men slapp av, du har hele livet å gjøre det på.

Fra skole til arbeidsliv og karriere

Gjør et rasjonelt valg når du velger utdannelse. Se det som et mål å få en jobb du vil trives i. Når du har jobben, fokusere på de tingene som vil. Så kan du gjøre karriere. Hvis du vil.

Det enkleste for de fleste er å ha en jobb de liker og som gir en fast inntekt. For å få til det, er det lettest å ta en utdannelse som er rettet mot et yrke.

Så søker vi på jobber og går på intervju. På mange jobber er det mange søkere. For en del jobber er det viktig å kunne skrive god norsk. Intervjuet brukes for å bedømme om du er god nok til å gjøre en bra jobb og om du vil berike arbeidsmiljøet. Det er lurt å bli flink til å gå på intervju.

Litt avhengig av arbeidsmarkedet, så lønner det seg ikke å være for kresen på jobb og arbeidssted i første omgang. For å overbevise noen om at vi vil gjøre en god jobb kan vi vise entusiasme, at vi liker å få jobben gjort og at vi er selvgående. For å vise noen om at vi vil berike arbeidsmiljøet kan vi fremstå som positive mennesker som også har integritet.

Det er egentlig ganske enkelt å ha det bra på jobben. Det er bare å bestemme seg for å ha det. Her er mine råd:

  1. Unngå all baksnakking, selv i det minste.
  2. Vær vennlig mot dine arbeidskolleger.
  3. Sørg for at du får gjort jobben.
  4. Vær villig til å ta på deg ekstra arbeidsoppgaver, men vær sikker på at du har kapasitet.
  5. Ikke lov å gjøre ting du ikke kan holde.
  6. Ikke bli for fastlåst i hva som er dine arbeidsoppgaver. Vær villig til å la andre overta dem, men mindre du har et godt argument for hvorfor akkurat du bør gjøre det (og det kan godt være fordi du liker å gjøre det).
  7. Si til kolleger og sjefen det du mener, men på en ordentlig måte selvfølgelig.
  8. Ha det hyggelig i lunsjen.
  9. Vær positiv til arrangementer som stelles i stand på jobben. Tenk at folk har anstrengt seg for å lage arrangementet og at din jobb er å sette pris på det.  Du kan også kanskje ta i et tak, men ikke la det gå utover arbeidsoppgavene dine.

Hvis du gjør det som står over vil du kunne lage deg en jobb du trives i og som du gleder deg til å gå til. Forstå at det er ditt ansvar å gjøre jobben til et sted du ønsker å være, ikke motsatt.

For å gjøre karriere må du være villig til å utvikle deg. Alle som gjør karriere har vært villige til å bruke mye tid for å oppnå det de ønsker. De vet at de må handle. De må ta ekstra utdannelse, ta på seg ekstra verv og arbeidsoppgaver. Det nytter ikke å sitte å ønsketenke om framtiden. De er meget målrettet og villige til å gjøre mer enn det som er forventet. De gjør ting bedre enn andre, og er villige til å gå forbi andre. De er også villige til å ta ansvar og lede og engasjere andre. En av de viktigste tingene er at du må greie å se at du lykkes. Du må forstå at du fortjener og lykkes. Når du er i stand til å se at du lykkes vil det bli mye enklere.

 

Effektiv lesing for eksamen og jobb

For å sette oss inn i rapporter og tykke lærebøker må vi være villige til å lage oss en oversikt uten å lese alle detaljene. Detaljene får vi best med oss ved å lære hurtiglesing.

I skole og jobb får vi enkelte ganger utdelt mange sider som skal leses. Noen ganger er det meget interessant og når vi også har tid til å sette oss ned og lese det, så er jo det bare bra.

Men det hender vi har dårlig tid, eller at vi syns stoffet ikke er så veldig interessant, og så må vi allikevel gjøre det. Løsningen er å bli effektiv.

Den letteste måten å tilegne seg informasjon på er å lese sammendraget, hvis det fins. Deretter studere innholdsfortegnelsen for å få en ide om hva det dreier seg om. Videre finne ut hva som er det viktigste å lære eller forstå fra teksten. Når vi har kommet så langt, så har vi faktisk langt på vei si at vi har satt oss inn i sakene.

Mange typer studier har pensum med tusenvis av sider. Det sier seg selv at man ikke alltid kan lese disse tingene med nitid oppmerksomhet.

For å ta dette et skritt videre går det an å lære seg hurtiglesing for å sette seg inn i og plukke opp relevante detaljer. Da går det virkelig unna. Bare pass på at du ikke bruker det når du skal kose deg med en god bok 🙂

Hurtiglesing er ganske enkelt å lære. Bare ta en bok og før fingeren bortover setningen du skal lese. Begynn i standard lesehastighet. Øk deretter hastigheten ved å bevege fingeren fortere. Fortsett til du har økt lesehastigheten en 4-5 ganger. Deretter kan du øke hastigheten enda mer ved å føre fingeren på skrått nedover siden. Da leser du nærmest en siden av gangen. Øv litt hver dag, så får du et fort til.

Den gode leder av mange meninger

Det kan være en utfordring for en leder når det er så mange meninger om hvordan arbeidet skal gjøres.

De fleste ledere er gode. Det er fordi noen har tro på at de er flinke til å lede mennesker. I dag innebærer dette som regel en evne til å lytte på andre.

Der det er folk er det også forskjellige meninger om hvordan ting bør gjøres. Det gjelder også på en arbeidsplass. Det vil alltid være mange meninger om hva som er feil, hva som er rett og hva som bør gjøres.

Det er ikke alltid lett når mange har sin egen mening om hvordan ting bør gjøres. Det er litt som å spørre alle ens venner og få like mange forskjellige råd.

Som arbeidstaker bør vi tenke litt på hvordan en leder opplever dette, at det er så mange som har så mange forskjellige meninger om hva han eller hun bør gjøre.

Bedre stemning på jobben

På en arbeidsplass er det gjerne tre typer mennesker: De som gleder seg til å gå på jobben; de som ikke bryr seg; og de som gruer seg til å gå på jobben. Folk som gleder seg til å gå på jobben forsøker ofte å skape en god stemning. Folk som ikke bryr seg tenker mest på seg selv. Folk som gruer seg til å gå på jobben skaper ofte dårligere stemning. Det er ikke nødvendigvis deres skyld, og det vel slik at de fleste av oss som har jobbet en stund ikke har trivdes like mye alle steder.

Det hadde vært fint om alle kunne være aktive for å få et bedre arbeidsmiljø. Da kunne alle glede seg til å gå på jobben om morgenen. Men min erfaring er er at der det er mennesker er det også meningsforskjeller.

Det kan også være greit å være oppmerksom på vår tendens til å sette mennesker i bås, slik jeg gjorde over. På et gitt arbeidssted vil disse båsene variere. Disse båsene fikserer vi i vårt eget sinn. Slike oppfatninger kan variere hos enkeltpersoner eller grupper, som ansatte, ledelse og fagforening. Så vi kan også være oppmerksomme på hvordan vi tenker på andre.

Det som gjelder er å skape noe som blir en framdrift og endring. En framdrift og endring som alle mener har en positiv verdi. Selv om verdien av tiltak vil oppfattes forskjellig, så vil de fleste forstå når man genuint forsøker å skape en bedre stemning for alle. Hvis man forsøker å håndtere enkeltpersoner eller grupper som er «problematiske» ved å innføre generelle tiltak, så blir det gjerne bare verre. Da er det bedre å være direkte og åpen med dem de gjelder.

Tiltak kan for eksempel være:

  1. Legge til rette for åpen og direkte kommunikasjon for å bryte ned barrierer på en positiv måte
  2. Ha balanse mellom fritid og jobb
  3. La ansatte få mulighet til å utvikle seg
  4. Gi oppmerksomhet når noen utmerker seg eller gjør noe bra
  5. Gjøre aktiviteter som bygger lagånd

Det går an å gjøre mange andre ting:

  1. Legge merke til når folk har bursdag eller feirer noe annet
  2. Etablere et bra inneklima med godt lys
  3. Ha områder det går an å slappe av i
  4. Prise, heller enn å kritisere
  5. La folk tørre å ta avgjørelser og tenke nytt
  6. Ha klare forventninger
  7. Ikke være kjip med utstyr som trengs for å gjøre jobben bra
  8. Ha konkurranser, for eksempel foto- eller dartkonkurranser
  9. Sørge for godt renhold
  10. Ha et party i ny og ned
  11. Spise sammen
  12. Gjøre noe morsomt sammen
  13. Bruke mere «Vi skal…» heller enn «Du skal..»
  14. Gi tilbakemelding, og være åpen for å få det selv
  15. Si takk 🙂
  16. Være positiv til trening og velvære
  17. La folk sette et personlig preg på egen arbeidsplass
  18. Passe på at ledelsen er tilgjengelig for de ansatte
  19. Informere om avdelingens planer, gjøren og laden. La de ansatte ta del.

Siste utvei ut av konflikten

Når alt annet er forsøkt for å forløse personlige konflikter har jeg bare ett råd: Det er rett og slett å be for personen. Slik at vi selv kan få fred.

Jeg nevner bønn lenger ned i artikkelen. Jeg foreslår her at vi forstår ordet bønn som en positiv sinnstilstand med fokus på et annet menneske. Hvis du har din egen definisjon eller er kjent med bønn fra før, så er jo det selvfølgelig helt fint.

Det er ikke så sjelden at jeg får henvendelser fra mennesker som har problemer med andre. Det er gjerne i jobb- eller annen organisasjonsammenheng hvor man ikke kan velge direkte hvem man har å gjøre med. Et typisk eksempel kan være en sjef eller eller person man må samarbeide med for å løse en oppgave.

Alle som har jobbet en stund eller drevet med organisasjonsarbeid vet at der det  er mennesker, er det også meningsforskjeller. Det er ikke så sjelden at slike meningsforskjeller blir til konflikter. Det kan være vanskelig å komme ut av slike konflikter når de først har startet. Det er som om de gir energi til seg selv.

Det er flere måter å håndtere slike situasjoner. Hvis det er mulig kan man skape en formell avstand og gjøre det som er forventet. Kanskje til og med trekke seg lenger unna. Kanskje det går an å la den andre få mer plass? Eller kanskje det går an å ta det opp med vedkommende, kanskje ved å ha et felles møte med en annen til stede?

Det er ikke alltid at disse tingene fungerer. Noen velger til slutt å slutte og finne seg et nytt arbeid. Men noen ganger er dette ikke mulig, eller ønskelig, og vi føler fremdeles at vi ikke håndterer situasjonen.

Når alt annet er prøvd har jeg ofte bare et forslag igjen. Det er å be for personen vi har konflikt med hver dag i fjorten dager. Men dette viser seg ofte å ikke bare være et siste spede forsøk. Faktisk viser det seg at dette er kraftfulle saker. Mine klienter overrasker ofte både seg selv og meg hvor sterkt dette virker.

Så hvordan gjør man dette? Det er ikke spesielt vanskelig. Det er bare å gå inn i transe og tenke at man ønsker den problematiske personen alt det gode i livet.

Noen ganger kan det være en utfordring å be eller meditere positivt på noen vi ikke liker. Det kan hjelpe med å forstå at det vi egentlig ønsker, er å fjerne våre egne plager. For selv om det skulle være så ille at vi ønsker noen forferdelig lidelse, hvem er det egentlig som lider? Det er jo oss selv, som tenker disse tankene, ikke personen vi tenker dem om.

 

Et godt arbeidsmiljø – meg og de andre

Det er en god ide å fokusere på å ha det bra på jobben. For vi er der så mye.

Mange klienter kommer til meg med et ønske om å oppnå et personlig mål, som for eksempel å bli røykfri eller redusere vekten. Ofte finner vi ut at vi også snakker om jobben.

For vi tilbringer en stor del av livet på jobben. De menneskene vi omgås med på jobben ser vi ofte mer enn venner og enkelte familemedlemmer. Så det er viktig å ha det bra på jobb.

Min egen erfaring med å ha det bra på jobb består av å:
– unngå baksnakking av andre på og utenfor jobb
– bidra positivt til miljøet, berømme andre
– tåle å ta en feil beslutning
– vise engasjement
– vise integritet
– holde avtaler og være presis
– få unna arbeidsoppgavene og ta det viktigste først

Det kan godt være at det finnes andre gode ting man bør passe på. Saken er i hvert fall at mye dreier seg om mellommenneskelige ting. Om følelser. Vi kan si det dreier seg om meg og de andre – hva gjør jeg?

Hypnoterapi tilbyr mange metoder for å få innsikt i og endre på egne mønstre. Spesielt de tingene som har med følelser å gjøre. Bare det å bli mer bevisste på våre egne følelser om andre mennesker vil i stor grad bidra til at vi kan bestemme oss for hvordan vi ønsker å se på og behandle andre mennesker.

Den generøse leder får mer tilbake

Når vi bidrar til at andre får mer interessante arbeidsoppgaver de kan vokse på, så får vi også mer tilbake selv.

For mange år siden deltok jeg på et seminar på Forsvarets forskningsinstitutt. En professor der forklarte at han lot studentene sine få de mest interessante oppgavene. Det slo meg at dette selvfølgelig er den riktige måten å gjøre det på og senere i arbeidslivet har jeg gjort akkurat dette.

Et arbeid består stort sett av å gjennomføre en rekke arbeidsoppgaver. Når jeg har sett oppgaver som har vært interessante og passende for andre innenfor fagområder jeg har ledet, har jeg forespurt vedkommende om han eller hun kunne tenke seg dette som oppgaver.

Dette har ført til at jeg har bidratt til at noen har fått en mer interessant arbeidsdag. Det har også knyttet sterke bånd mellom oss. Jeg husker spesielt ved en anledning hvor dette har gitt meg mye tilbake.

Jeg har også sett ledere som bare har villet ha de interessante og oppgavene selv. Dette har ført til at ansatte har sluttet og ikke følt noe nærhet til lederen. Slike ledere blir også ensomme, mistenksomme og manipulerende. Det er en ond sirkel.

Så jeg foreslår at hvis du har anledning og mulighet, gir bort noen interessante arbeidsoppgaver. Når vi gjør det, gir vi andre mulighet til å ble bedre, som det sies, vi spiller andre gode. I arbeidslivet er dette meget verdifullt.

Det er begrenset nytte i enkeltpersoner som er perfeksjonister og hegner om sine fagområder. En arbeidsplass består av flere mennesker og det er en stor opplevelse når alle drar i samme retning og merker at ting bare blir bedre og bedre.

Tren sinnet og bli en bedre leder

Det er i dag en økende bevissthet blant forretningsfolk at man kan bruke hypnoterapeutiske metoder for å utvikle evner som vil gjøre en til en bedre leder og ansatt.

Geoffrey James er en kjent skribent som har en mengde artikler på hvordan man kan bli en bedre leder. Det som slår meg er at han ofte refererer til bruk av visualisering. Han forteller at han også selv har brukt disse metodene for å komme dit han er i dag. Steve Jobs fra Apple skal også ha brukt meditasjonsteknikker for å klargjøre sinnet.

For eksempel anbefaler James i Rewire Your Brain and Become a Better Leader følgende for at man skal få tro på suksess:

Lukk øynene og se for deg resultatet av din beslutning. Bruk din fantasi til å se det hele som en 3D-film i farger med surround-lyd. Tenk deg hvordan suksess høres. Tenk deg hvordan suksess føles. Hvorfor ikke tenke deg hvordan det smaker og lukter? Gjør det så virkelig at du kan føle at suksessen du har søkt oppleves i både kropp og sjel, og at det er bedre en du kunne ha forestilt deg. …

Når du så opplever følelsen av det suksessfulle resultatet, tenk så sterkt du er i stand til at alt du akkurat har opplevd – seieren av en sann suksess – allerede har skjedd. Du og ditt vinnerteam har vunnet. Det suksessfulle resultatet er i boks.

For de av dere som er kjent med hypnoterapi høres dette kanskje kjent ut. Dette er en enkel metode for å forestille seg opplevd suksess. Årsaken til at det fungerer er at det er basert på følelser. Når vi går inn i en følelsesmessig opplevelse skiller vi ikke på om den er forestilt eller virkelig. Det er derfor vi opplever følelser så virkelig på kino.

I en annen artikkel referert til på karrierestart.no om positive egenskaper en leder bør ha setter han positivitet som den viktigste egenskapen for en leder. Hypnoterapi tilbyr flere metoder for å fjerne negativitet og omdanne det til positiv læring.

Forretningsfolk og reklamefolk har lenge anvendt teknikker fra psykologien for å selge sine ideer og produkter. Dette har stort sett dreid seg om reklame- og overtalelsesteknikker.

Det virker nå som om det nå også fokuseres mer på å gjøre personlig utvikling. For forretningsfolk er det vesentlig at ting fungerer, og derfor benytter man seg nå av etablerte metoder innenfor hypnoterapi for å gjøre dette. Jeg tror dette bare en er begynnelse på hvordan forretningsfolk kommer til å bruke hypnoterapi for å oppnå sine mål og drømmer.