Det er en god ide å være i stand til å ta i mot hjelp. Men vi må også ta vare på og hjelpe oss selv. Vårt eget klarsinn, som vi kan finne i oss selv, vil være vår gode hjelper.

Terapi betyr å utføre en behandling for en lidelse. I praksis betyr det ofte å bistå personer med å gjøre endringer som vil hjelpe personen til å oppnå det hun eller han ønsker.

Ofte kan det faktisk være enklere å hjelpe andre enn oss selv, kanskje fordi det er lettere se hva som er fornuftig med et enklere perspektiv. I oss selv er det så mange ting som bestemmer de handlingene vi gjør. Hvis vi tar veiledning fra andre kan vi gjøre ting enklere og rett og slett gjøre noe velprøvd som fungerer.

Andre er ikke belemret med den frykt vi måtte ha for å ikke greie å oppnå det vi ønsker eller ikke få det bra eller hva det nå er. Andre kan rett og slett vurdere situasjonen mer nøytralt enn oss selv. Du kan sikkert tenke på noen som du gjerne skulle foreslått noe for. Ikke bare for å fortelle dem hvor skapet skal stå, men fordi du vet at det ville vært til det bedre. Hvis de da bare kunne høre. Det er jo ikke alltid folk vil det.

Men hva om vi kunne finne denne visdommen i oss selv? En visdom som er i stand til å se oss selv slik vi er og komme med de beste forslagene for at vi skal oppnå det vi ønsker.

Hvis vi kunne finne en referanse i vårt indre, som er fri for frykt for at vi skal få noe vi ikke vil ha eller at vi ikke skal få noe vi vil ha, ville vi ha mye større sjanser for at våre beslutninger vil være til det beste for oss. Denne referansen kan vi finne i meditasjon, nettopp fordi meditasjon er en tilstand som er fri for frykt som beskrevet over.

Når vi skal ta beslutninger som vi vet vil ha konsekvenser for oss kan vi først meditere for å vurdere vår beslutning i en fri og åpen meditasjonstilstand. Mange ganger vil svaret være ganske enkelt. Ofte kan det ganske enkelt være at vi bare lar tingene være som de er. Andre ganger kan det være å rett og slett være å gå til handling uten å bry oss så mye om resultatet.

For å lære meditasjon er det absolutt enkleste å lære det av noen. Vi kan si at meditasjon har tre nivåer: nivået av dagens kjas og mas, nivået av underliggende spenninger og nivået av avslapning. Det vi ønsker er å tillate oss selv å gli forbi underliggende spenninger og oppleve avslapning. Det er faktisk ganske enkelt.

Jeg får ofte tilbakemeldinger fra klienter som er forbauset over hvor lett det er å meditere. De forteller meg at det er svært lett for dem å gå inn i meditasjonstilstanden og ta en pause fra dagens kjas og mas.

Saken er at mange knytter meditasjon med komplekse verdensforestillinger eller metoder. Det er ikke nødvendig. Det vi trenger er å vite hvilket sinnstilstand vi skal gå inn i og være villige til å gi slipp på det vi ellers holder på med for å gjøre dette.

For å forstå meditasjonstilstanden må vi få noen til å vise den til oss. Meditasjonstilstanden er en sinnstilstand som er knyttet til følelseslivet. Da vi var barn og lærte nyanser i vårt følelsesliv av våre nærmeste. Det viser seg for eksempel at, de få og uheldige, barn som aldri har lært medfølelse av sin mor kan ha svært vanskelig for å forstå og innarbeide dette senere. Man kan lese bøker om meditasjon, men det vil ofte ikke bringe oss nærmere.

Enkelte mennesker, som meg selv, liker veldig godt å studere komplekse systemer. Det er bare det at det hjelper oss ikke for å få en direkte forståelse av meditasjonstilstanden. For meditasjonstilstanden er enkel, selv om den er dyp. Den er ikke analytisk kompleks.

Enkelte forsøker å forstå meditasjon ved å bruke en app eller data. Det sier seg selv, smarttelefonen og dataen er fin å ha, men den kan ikke lære oss meditasjon.

Hvis du vil lære deg meditasjon, så må du lære deg det av en person som allerede kan det. Hvis noen klarer å overbevise deg om at de har lært meditasjon fra denne personen, så er det stor sannsynlighet at du også kan gjøre det.

Som sagt, meditasjon er ikke kompleks. I hovedsak er det bare det som er, når vi tillater oss selv å gi slipp på dagens kjas og mas og underliggende spenninger. I tillegg kan vi kanskje si at det er flere nivåer, i tråd med vår egen utdypelse og opplevelse av meditasjonstilstanden. Det er ikke lett å si noe særlig om hva dette er, fordi det vil i høy grad være subjektivt for den enkelte.

Det første nivået er meditasjon er dagens kjas og mas. Det er det vi må gjøre for å tjene til livets opphold og alle de adspredelsene som vi syns vi trenger for å orke å gjøre dette.

Det andre nivået av meditasjon er å bli bevisst underliggende spenninger som følge av forventninger om hvordan vi vil at ting skal gå, bekymringer om vi får dekket våre mer eller mindre nødvendige behov eller slippe ting vi syns vi ikke trenger.

Det tredje nivået av meditasjon er avslapning. Det er når vi innser at vi ikke behøver å bekymre oss akkurat nå og kan tillate oss selv å bare være akkurat slik vi er her og nå. I denne tilstanden får vi en dyp kontakt med oss selv. Vi kan finne svar på hva vi egentlig vil, hva som egentlig betyr noe eller vi kan bare studere vårt eget sinn for å bli mer kjent med oss selv.

Hvis vi ønsker å studere vårt eget sinn, så kan nivået av avslapning sies å ha fire undernivåer: 1) nivået av setninger, hvor tanker og følelser opptrer som en bevissthetsstrøm av setninger, 2) nivået av ord, hvor setningene er delt opp i ord, 3) nivået av symboler, hvor bevissthetsstrømmen av ord deles opp i bokstaver eller symboler og 4) nivåer av klart rom, hvor også disse symbolene forsvinner. Vi opplever da sinnet kun som et potensial, som på et øyeblikks varsel kan manifestere hva som helst.

Med god veiledning kan du gå igjennom de første tre nivåene i første forsøk. Uten god veiledning kan du holde på med meditasjon i årevis uten å komme videre enn nivå 2.

Av frykt for å begynne å komplisere ting, la meg nå ganske enkelt si hvordan vi mediterer i praksis. Vi ganske enkelt bare innser at vi ikke behøver å holde på med akkurat det vi gjør her og nå, om det er å lese eller se på TV eller hva det nå er, og ta en meditasjonspause.   Når vi er villige til å gi slipp på hva det nå enn er vi gjør, er vi allerede på vei inn i nivå 2. Det er best å sitte, heller enn å ligge. Det er ikke nødvendig å bry seg med kompliserte positurer.

For å ikke bekymre oss ytterligere ettersom vi blir oppmerksomme på underliggende spenninger, kan det være greit å ha en fast rutine, som for eksempel å telle ned fra 10 til 1 på hver utpust, men vi tenker at vi går ned en trapp. Når vi kommer til 1 sier vi til oss selv «Du er fullstendig avslappet, du føler deg så vel du kan i hele kroppen her og nå». Det kan være greit å gjøre denne nedstigningen tre ganger. Legg gjerne merke til at det blir lettere og lettere å få en kontinuerlig og fin flyt i nedstigningen. Ikke bli bekymret om du skulle glemme å telle, bare begynn på nytt.

Så, når vi så er avslappet, er vi allerede på nivå 3. Her kan vi sitte og være oppmerksomme på ting som dukker opp, oppleve dem og gi slipp på dem uten å tolke eller tenke mere over dem. Hvor lenge vi ønsker å være i denne behagelige tilstanden er opp til oss, men det er en god ide å gå ut av den før vi blir rastløse eller for trøtte.

Det er aldri en god ide å tvinge oss selv til å meditere. Det er sant at vi noen ganger trenger å ta oss litt sammen for å gi slipp på det vi holdt på med i utangspunktet, ala «Nei, nå har du sett nok på den skjermen» eller noe sånt, men når vi er i meditasjonstilstanden skal vi søke å etablere en myk dynamikk med oss selv, ikke være harde med oss selv.

Meditasjon er en tilstand som er hinsides tiden. Ikke tull, altså. Det er ingen vits å meditere på en klokke. Det er tull, altså. Det er mye bedre å meditere på avslapning og velbehag. Helt sant, altså.

Video

Klokkemeditasjon er meditasjon hvor vi sitter og venter på at klokken skal gå. Det går sakte. Noen ganger veeeldig sakte. Det er en meget god øvelse i tålmodighet, og det er jo en dyd, vet vi. Men det er ikke den egentlige meditasjonsopplevelsen.

Meditasjonsopplevelsen er en klar, oppmerksom og åpen sinnstilstand. Som et vindu ut mot en klar sommereng, som også gjenspeiler seg i det indre, eller omvendt. Den er ikke lett å fange, enda vanskeligere å forklare, men den er absolutt der og tilgjengelig for oss alle.

Dessverre er altfor mange opptatt av klokkemeditasjon. Den har en viss verdi i og med at vi kan si til oss selv at vi har meditert så så mye denne uken, eller at vi kan piske oss selv med å si at vi ikke har meditert nok, men bortsett fra dette, og dette med tålmodighet, så har dessverre ikke klokkemeditasjon noen særlig iboende verdi. For å fokusere på utålmodighet, dydig som den er, er for urolig for å danne et grunnlag for en ekte meditasjonsopplevelse. Sommerfuglene får ikke tid til å fly fra blomst til blomst, og blomstene får ikke tid til å være vakre.

Det er også noe som heter stokkmeditasjon, hvor man sitter stiv som en stokk. Jeg har selv god erfaring med stokkmeditasjon. Det skjer ingenting, hverken innenfor eller utenfor. Det sier seg selv at stokkmeditasjon er til og med verre enn klokkemeditasjon. Det er egentlig bare en fiksert forestilling med svært begrenset verdi, bortsett fra at vi ikke gjør noe galt da. Først etter at jeg traff Khenpo Sangpo i 2001 forstod jeg dette på en enkel måte mens vi mediterte sammen et par minutter. Det trengtes ingen forklaring.

Det beste er å gjøre  velbehagmeditasjon. Velbehagmeditasjon gjøres ganske enkelt ved å gå inn i transe og fokusere på avslapning og velbehag. Klokka behøver du ikke å tenke på. Tiden er fullstendig irrelevant på blomsterengen i ditt hjerte. Det eneste du behøver å gjøre er å slappe av og kjenne at du blir mer og mer avslappet ettersom du går dypere og dypere ned. Og når du er nede sier du ganske enkelt til deg selv «Du er fullstendig avslappet, du føler deg så vel du kan  i hele kroppen her og nå». Og så er du fullstendig avslappet og føler deg så vel du kan i hele kroppen.

Sitt så slik en liten stund, og når du har vært på blomsterengen lenge nok, kan du reise hjem. Det er ikke nødvendig å bli for altfor lenge og sitte å trykke på enga og glemme de vakre blomstene og sommerfuglene, mens du tenker på alt mulig annet. Det er like godt å reise hjem. Hjem til hva det nå egentlig var du holdt på med akkurat før du bestemte deg for å ta en liten pause og glede deg selv over din egen evne til å ha slappe av og ha det fint i ditt eget selskap.

Meditasjon kan være en spennende søken å vårt indre, som vil lede oss til vår egen bevissthetsstrøm, potensialet for all vår opplevelse. Eller vi kan bare bruke det for å roe ned og slappe av.

Når vi begynner å meditere blir vi i første omgang klar over at det er ganske mange tanker som surrer rundt. I denne fasen er det viktig å sette pris på at vi nå gjør et arbeid med å registrere dette faktum, istedenfor å bli sjokkert eller urolig.

Gradvis vil tankene stilne. Men de blir ikke borte og det er heller ingen mening i å forsøke å få dem til å bli det. De blir bare mer subtile ettersom hjernebølgene går ned i frekvens. Da kan vi slappe mer av, og for mange holder dette. Det er godt nok å vite at vi når som helst kan sette oss ned og redusere stressnivået. Det er jo sunt for hele vårt vesen.

Noen ønsker imidlertid å gå videre enn dette. Etterhvert som man praktiserer meditasjon blir nå setningene eller tankene på en måte lange og de fremstår som mer tilfeldige. Og slik blir det også med ordene, de faller liksom fra hverandre. Vi begynner nå å komme i kontakt med vår kontinuerlig bevissthetsstrøm. Den kjennetegnes av en rolig klarhet og energi.

Denne kontinuerlige bevissthetsstrøm i dypet av vårt indre, uten ord og setninger, og derfor ubeskrivelig, men vi opplever at den er der, for den føles som et potensial for å skape alle våre oppfatninger og opplevelser.

Når vi kommer i kontakt med dette er vi også i kontakt med sinnets grunnleggende natur. Da vil du vite hvem du er, en uendelig bevissthetsstrøm, rede til å manifestere de mest fantastiske ting.

Før vi har lært meditasjonstilstanden er det lett å sette seg ned, men vanskelig å meditere. Når vi har lært meditasjonstilstanden blir det lett å meditere, men krever fremdeles å gi slipp for å sette oss ned å gjøre dette.

Mange mennesker ser verdien av å meditere. Ta en pause fra dagens kjas og mas, sette seg ned og venne seg til å være alene med seg selv. Mange har imidlertid vanskelig for å finne meditasjonstilstanden. De vet ikke helt hvor de skal. Det blir isteden en avslapning, som vel er bra nok, i beste fall en tilstand i grenselandet mellom søvn og våkenhet. Mange dupper av. Det gjør jo ikke noe, men det er ikke meditasjon. På dette nivået er det enkle å sette seg ned for å meditere. Det vanskelige er å gå inn i meditasjonstilstanden.

Det er faktisk ikke så vanskelig å lære å meditere. Men du er nødt til å lære det av noen. Du kan ikke lære meditasjon av å lese bøker eller studere positurer. Noen må vise deg selve meditasjonstilstanden direkte. Det sier seg selv egentlig. Du kan få et inntrykk av denne læreprosessen ved å se denne videoen.

Når du har lært å gå inn i meditasjonstilstanden blir dette svært enkelt. Du kan gjøre det hvor som helst, helt uavhengig av om du sitter slik eller sånn. Hvis du så videoen over, så ser du at jeg går inn i transe sammen med deg, der jeg står. Jeg legger hendene i hverandre, men det er bare en vane, posituren spiller ingen rolle.

Deretter bytter det enkle og det vanskelige plass. Det blir enkelt å gå inn i meditasjonstilstanden, men det blir vanskelig å sette seg ned for å meditere. Tingene har egentlig ikke byttet plass, det er bare det at det har blitt så enkelt å gå inn i meditasjon. Det er fremdeles nødvendig å være villige til å gi slipp på hva det enn er vi holder på med. Dette er og forblir vanskelig. Den eneste løsningen er å akseptere at det er krevende å rive seg vekk fra samfunnets runddans, selv for bare et øyeblikk. Når vi aksepterer dette får vi også frihet til å gjøre det.

Det er på en måte er det bra at det er slik, og det er slik det skal være. Det er til det beste for oss selv og andre når vi er involvert i samfunnet og livene til dem som er rundt oss.

Meditasjon er egentlig å praktisere tålmodighet. Det er mange anledninger til det i hverdagslivet.

Siden jeg jobber i Forsvaret hender det at jeg tenker at vaktsoldater jammen må være tålmodige. Jeg kan selv huske at vaktene i førstegangstjenesten tok lang tid og var kjedelige. Jeg ville heller oppleve litt action. Det kan jo for så vidt hende at de har det på samme måte, at de kjenner på utålmodighet.

Mange syns det er vanskelig å vente. Jeg leste en gang et sted at mennesker som alltid kommer for sent er redd for å måtte vente. At de er redde for å føle på den frustrasjonen det er over å vente på noe eller noen.

Samtidig går mange av oss og venter på bedre tider. Det er selvfølgelig bra å være positiv og tenke at framtiden bringer noe bra med seg, men det er lett å tenke at bare det eller det skjer, så blir alt bra. At vi bare går og venter på det. Ofte utålmodig. Kan det ikke skje snart? Slik at alt blir bra og jeg kan slappe av og slippe å gå her og vente på å ha det bra?

Når vi bestemmer oss for å meditere, setter vi oss ned. Da er det lett å vente på at meditasjonen skal bli ferdig, slik at vi kan fortsette med det vi har lyst til å gjøre, som for eksempel å skrive et blogginnlegg. Og hvor vil jeg egentlig med alt det er her? Du begynner kanskje å bli lei av å vente på at jeg skal komme til poenget? Jeg har faktisk selv begynt å vente på at jeg skal avsluttet dette på en eller annen måte.

Vente… vente…

Slutt