Kategoriarkiv: Selvhypnose/meditasjon

Balanse i sinne, frykt og nytelse

Vi kan komme i kontakt med oss selv når vi er avslappet og i balanse. Men vi kan også finne denne kontakten når vi opplever begjær, nytelse, frykt og sinne. Dette gjør det mulig å utvide vårt følelsesregister.

Det er for så vidt enkelt å komme i kontakt med oss selv når vi er i balanse. Da kan vi bare sette oss ned, slappe av og kjenne på hvordan vårt indre harmonerer med våre ytre omstendigheter. Hvis vi gjør dette til en vane vil vi oppdage at vi begynner å bli kjent med en side ved oss selv som er den samme. En slags uforanderlig referanse.

Balanse er ikke bare stillstand. Balanse er bevegelse, på samme måte som vi balanserer en pinne på fingeren. Så, selv om vi er i balanse, kan vi tillate oss selv å oppleve alle følelser som er mulige å oppleve. De fleste av oss har jo også av og til en opplevelse av å være ute av balanse.

Det er mye innsikt å hente i de sterke følelsene. Hvis vi for eksempel opplever nytelse, alene eller sammen med noen, kan vi gjør dette med den samme referansen som vi ble kjent med tidligere. Nytelsen blir da klarere og sterkere, og det etterlater ikke så mye tomhet når den går over. Vi vil også tørre å opplever mer.

Vi kan gjøre det samme med frykt. For av og til kjenner vi på frykt. Samtidig som vi kjenner at vi går inn i oss selv, klare til å forsvare oss eller løpe, så kan vi også kjenne referansen som vi utviklet forståelse for tidligere. Vi ønsker selvfølgelig ikke å oppleve mer frykt, men den mest effektive måten å håndtere frykt på er å ønske den velkommen. For når vi kan se den i relasjon til noe annet kan vi håndtere den.

Det kan være en større utfordring å ha kontakt med referansen i vårt indre når vi blir sinte. Det kan derfor være en god ide å gjør dette når vi blir irriterte eller sinte. Sinne har en tendens til å skye over den gode forstand, så enhver klarhet er jo bare en fordel.

Det er viktig å forstå at denne kontakten med vår tindre ikke begrenser vår evne til å oppleve følelser. Tvert imot, uten å ha kontakt med vår indre referanse er sjansen stor for at vi vil gjør ting som vi vil angre på. Det vil lede til at vi begrenser vår følelsesmessige opplevelser i framtiden. Men når vi er i kontakt med vår indre referanse kan vi inngå slike handlinger og derfor åpne oss opp for å oppleve mer av det livet har å tilby.

Trommens iboende tromhet

«Det du søker kan ikke finnes i en endeløse rekke av dharma-bøker. Så lukk igjen boka og ta opp trommen. Mennesket har siden tidenes morgen brukt rytme for å gå inn i transe og utforske sine indre sinnstilstander. Gjør du det samme, plukk opp trommestikka og la tromma lyde sine regelmessige, vakre lyd. Hør den i hodet, som i hjertet, og la den ta deg avgårde.

La trommen åpne deg opp for energien i kraftdyrene som beveger sinnet ditt i en indre dans av symbolikk og representasjoner, på søken etter forløsning og forståelse i ditt indre. Gå ned i sjamanens rike, ditt indre sinn, hvor du opplever alle ting direkte, uten å måtte studere komplisert teori, bare ved å lytte til sinnets indre energi. Slipp deg løs og åpn deg opp for de syner og opplevelser som viser seg på veien til ditt indre. For du vet vel at det er reisen som er målet, ikke oppvåkningen i seg selv?

Ta det hele så tilbake og ta med din historie av trommereisen. For helingen fortsetter også etter reisen. Sannheten fra dypet av ditt sinn veier alltid tyngre enn logiske bevis om tingenes iboende tomhet.»
-sa sjamanen til buddhisten

«Du tror kanskje trommen er en årsak til dine dype indre opplevelser. Men denne årsaken er betinget av omstendigheter. Mange forhold har vært lagt til rette for å skape trommen. Dyret har gitt sitt skinn. Treet har gitt rammen. Trommemakeren har gitt trommen.

Så trommen er et sammensatt fenomen av årsaker og betingelser. Den har en opprinnelse, den forandrer seg over tid og den vil til slutt opphøre å eksistere. Og også lyden fra trommen, som er så viktig for din trommereise, er sammensatt av trommestikkens slag mot trommen og vibrasjonene i trommeskinnet. Og hva med armen som holder stikken og øret som hører? Er ikke disse også sammensatte fenomener?

Så isteden for hamre løs dag og natt, den ene trommereisen villere enn den andre, plukk heller opp boka og studer hva som menes med betinget eksistens og tomhet for egenværen. Ville du si at trommen eksisterer eller ikke eksisterer? Eller kanskje eksisterer den samtidig som den ikke eksisterer? Kanskje den hverken eksisterer eller ikke eksisterer? Eller, til slutt, kanskje både eksisterer og ikke eksisterer? Du kan ikke finne svarene før du har forstått spørsmålene.

Så legg heller fra deg trommen og ta deg en pause. Gi ganske enkelt slipp på all konseptuell tenkning og la deg selv oppleve sinnet slik det er når det bare er, for er det ikke det du egentlig ville med din ville reise? Slik at du kan finne målet i deg selv, uten at du må behøve å føle deg avhengig av din kjære tromme.
– sa buddhisten til sjamanen

Å meditere og ikke meditere

Det er selvfølgelig en god ting å meditere eller sette av tid til oss selv. Men vi må huske på å ikke klandrer oss selv når vi ikke gjør det så mye som vi syns vi burde.

Før vi nordmenn visste bedre, at vi burde meditere, pleide vi å gå en tur i marka, sette oss ned og nyte utsikten eller sitte se utover havet.

Nå, med alt stress og mas, vet vi at vi burde meditere. Noen lærer meditasjon gjennom yoga, andre har tilknytninger til Østen og noen lærer det som oppmerksomhetstrening. Det er egentlig alt samme sak, å ta en pause og se utover havet og samtidig innover i oss selv.

Det hender jeg hører folk si at meditasjon er noe de virkelig har nytte av i en stresset hverdag. Samtidig legger de gjerne til i en selvkritisk tone at de ikke skjønner hvorfor de ikke gjør det mer. At det er vanskelig å forstå hvorfor vi ikke bruker 10-15 minutter hver dag på noe som gjør oss så vel, og heller prioriterer andre ting, som faktisk stort sett distraherer.

Det er selvfølgelig ikke en god ide at den meditasjonen vi har gjort tidligere brukes som en referanse for å gi oss selv dårlig samvittighet om noe vi burde ha gjort.

Kanskje det hadde vært en ide å se litt annerledes på meditasjon. Meditasjon er ikke antall minutter ganger antall dager. Meditasjon er å være til stede i livet, akkurat slik det er her og nå, istedenfor å stikke av i distraksjoner.

Kunne det være en ide å heller forstå at resultatet av den meditasjonen vi har gjort er at vi har lært å gi slipp på distraksjoner her og nå. En visshet om at vi faktisk nå har evnen til å gjøre det akkurat nå.

Antall minutter ganger antall dager er egentlig en meningsløs størrelse når det gjelder evnen til å gi slipp på distraksjoner her og nå.

Så, om vi har meditert noen minutter hver dag av og til eller om vi har meditert lenge hver dag over mange år, så er det egentlig samme sak i den forstand at det spiller ingen rolle. Det som spiller noen rolle er om vi kan kjenne at vi har evnen til å gi slipp på distraksjoner og forestillinger om hvordan ting burde være her og nå.

Faktisk er det slik at det er lettere å gi slipp på distraksjoner som ikke er så viktige. Det er vanskeligere å ta en pause når vi holder på med ting som er viktige for oss, ting vi bare må gjøre eller ting vi må få unnagjort innen en viss tid.

Så vi kan være fornøyd med å hengi oss i ubetydelige distraksjoner i visshet om at dette skaper de beste forutsetninger for å gi slipp og meditere eller bare være med oss selv.

 

 

Den enkleste gleden

Den enkleste og beste gleden kommer uanmeldt og plutselig. Den dukker opp som en letthet i brystet og manifesterer seg som et smil om munnen.

Det skjer så plutselig, som når vi hopper ned en fortauskant og vi vet at akkurat i dette øyeblikket er vi perfekt lykkelige og glade.

Og det kan komme på mange andre måter.  Som regel i enkle situasjoner, hvor vi er åpne for å slippe den inn.

Nytelse og glede

Det finnes mange ting å glede seg over i livet. Men vi må bevare en viss åpenhet for å oppleve dette. Av og til kan det være lurt å ta en pause.

Jeg holder for tiden på med å lære fransk ved lese Bildet av Dorian Gray. Det er 30 år siden sist. Det handler om nytelse og forfall. Det har inspirert meg til å si noe om nytelse og glede.

Når vi tenker etter, så styres vi i stor grad av å forsøke å oppleve nytelse og glede. Og det er bra ting. Det gjelder å bare gjøre det på en bra måte. Dorian Gray, stakkar, måtte leve med å se sitt eget portrett gjenspeile hans moralske forfall. Vi ønsker selvfølgelig å oppleve glede og nytelse uten forfall i oss selv eller andre, hverken i det ytre eller det indre.

Det er mange fine ting i livet som vi kan sette pris på: gode venner, reiser til interessante steder, god mat og god drikke, fine ting, ting vi liker å gjøre, leke, spille, trene, lese, intime vennskap, kjærester, barn, familie, ting vi kan lære, oppnå, forstå og sette pris på. Det finnes et utall av forskjellige opplevelser som kan gi oss nytelse og glede; fysisk, psykisk og mental nytelse og glede på alle områder vi kan tenke oss.

Nytelse kan være uselvisk eller egoistisk. Et eksempel på egoistisk nytelse kan være en person som kun styres av å tilfredsstille sine egne behov for mest mulig nytelse. Dette kan være på kort eller lang sikt. På kort sikt kan dette være å søke umiddelbar tilfredsstillelse, for eksempel å hele tiden søke nye sanselige opplevelser. På lang sikt kan det være å sikre mest mulig velbehag for en selv, for eksempel spare penger i banken til noe vi har lyst på eller for å trygge vår tilværelse.

Uselvisk nytelse er å oppleve det velbehaget som kommer fra å glemme seg selv og nyte å gi noe til andre. Dette kan også være på kort og lang sikt. På kort sikt kan det for eksempel være å hjelpe noen å få det bedre her og nå. På lenger sikt kan det være å gjøre noe som vil gagne dem i det lange løp.

Når vi er ung er vi ofte mer egoistiske. Når vi blir eldre, og kanskje også har fått barn og innsett at verden ikke roterer rundt oss selv, blir vi gjerne mer uselviske.

Nytelse kan oppleves i sinnet på mange måter, fra mer grunnleggende opplevelser, som seksuelle følelser og inntak av diverse substanser, til mer komplekse og dynamiske livsopplevelser, gjerne i kontakt med andre. Videre varierer graden av nytelse i styrke. Det går an å kjenne på nytelse i balanse og ro, og det går an å kjenne ekstasen av sterke følelser.

Men uansett hvilke nytelse vi syns passer for oss, hvis vi bare hengir oss til én form for nytelse vil den fort forringes gjennom gjentagelse og de ting vi gjør for å forsterke vår opplevelse. Det kan like gjerne være å kontinuerlig søke seksuell tilfredsstillelse som å gi bort  mer og mer av det en har til andre. Begge deler leder til smerte for vi har blitt for ensrettet i vår tankegang.

Velbehag og nytelse blir til smerte når vi forsøker å gjenskape den bevisst. Dette får oss til å forsøke å kopiere tidligere handlinger, gjøre mer for å oppleve det samme på nytt. Dette leder som regel til at vi overdriver på en eller annen måte og ikke ser andre muligheter for nytelse og glede som dukker opp på vår vei.

Isteden bør vi heller åpne oss selv opp for alle de muligheter som kan oppstå for å gi oss nytelse og glede, gjerne i en erkjennelse av at vi faktisk ikke selv er klar over alle de former for nytelse og velbehag som er tilgjengelig for oss.

Når vi er fullstendig åpne for alle positive opplevelser i livet og klare til å oppleve dem som de oppstår, uten å forsøke å holde fast ved dem eller gjenta dem, så kan vi også oppnå perfekt nytelse og velbehag.

Men vi er mennesker, og de fleste av oss vil alltid forsøke å gjenskape tidligere positive opplevelser. Og vi vil komme til å kjenne på smerten av å ikke få innfridd våre forventninger. For mange av oss er da det beste vi kan gjøre å nullstille våre forventninger i en opplevelse av her og nå. Dette gjøres best gjennom å tilbringe tid alene, for eksempel med meditasjon og transearbeid.

Et godt tidspunkt å ta litt alenetid på denne måten er når vi merker at vi trenger noe, uten helt å vite hvorfor. Noe mat, noe sex, noen ting, noe noe. Da kan det være en ide å bare sette seg ned for å oppdage at vi allerede har det vi trenger i oss selv, som blir til en opplevelse av nytelse og glede i seg selv.

 

Siste utvei ut av konflikten

Når alt annet er forsøkt for å forløse personlige konflikter har jeg bare ett råd: Det er rett og slett å be for personen. Slik at vi selv kan få fred.

Jeg nevner bønn lenger ned i artikkelen. Jeg foreslår her at vi forstår ordet bønn som en positiv sinnstilstand med fokus på et annet menneske. Hvis du har din egen definisjon eller er kjent med bønn fra før, så er jo det selvfølgelig helt fint.

Det er ikke så sjelden at jeg får henvendelser fra mennesker som har problemer med andre. Det er gjerne i jobb- eller annen organisasjonsammenheng hvor man ikke kan velge direkte hvem man har å gjøre med. Et typisk eksempel kan være en sjef eller eller person man må samarbeide med for å løse en oppgave.

Alle som har jobbet en stund eller drevet med organisasjonsarbeid vet at der det  er mennesker, er det også meningsforskjeller. Det er ikke så sjelden at slike meningsforskjeller blir til konflikter. Det kan være vanskelig å komme ut av slike konflikter når de først har startet. Det er som om de gir energi til seg selv.

Det er flere måter å håndtere slike situasjoner. Hvis det er mulig kan man skape en formell avstand og gjøre det som er forventet. Kanskje til og med trekke seg lenger unna. Kanskje det går an å la den andre få mer plass? Eller kanskje det går an å ta det opp med vedkommende, kanskje ved å ha et felles møte med en annen til stede?

Det er ikke alltid at disse tingene fungerer. Noen velger til slutt å slutte og finne seg et nytt arbeid. Men noen ganger er dette ikke mulig, eller ønskelig, og vi føler fremdeles at vi ikke håndterer situasjonen.

Når alt annet er prøvd har jeg ofte bare et forslag igjen. Det er å be for personen vi har konflikt med hver dag i fjorten dager. Men dette viser seg ofte å ikke bare være et siste spede forsøk. Faktisk viser det seg at dette er kraftfulle saker. Mine klienter overrasker ofte både seg selv og meg hvor sterkt dette virker.

Så hvordan gjør man dette? Det er ikke spesielt vanskelig. Det er bare å gå inn i transe og tenke at man ønsker den problematiske personen alt det gode i livet.

Noen ganger kan det være en utfordring å be eller meditere positivt på noen vi ikke liker. Det kan hjelpe med å forstå at det vi egentlig ønsker, er å fjerne våre egne plager. For selv om det skulle være så ille at vi ønsker noen forferdelig lidelse, hvem er det egentlig som lider? Det er jo oss selv, som tenker disse tankene, ikke personen vi tenker dem om.

 

Hent ressurser i fortiden og se deg selv oppnå dine fremtidige mål

Denne metoden har jeg lært av Eirik Myrhaug. Det er en blanding av regresjon og framtidige ønskemål. Han har hentet den fra NLP (future pacing), som igjen er basert på hypnoseteknikker. Det er artig å se det i bruk i sjamanisme. Det fine med sjamanisme er trommen og nærheten til jorden.

Sett deg først mål som du ønsker å oppnå i umiddelbar framtid (dager, uker), i nær framtid (måneder/år) og i fjern framtid (tiår). Det er lurt å velge mål som er konkrete, målbare, oppnåelige, realistiske og tidsavgrenset. Det er også viktig å vite hva som forteller deg at du har oppnådd målet.

Få først inn i transe. I sjamanisme går man inn i transe ved hjelp av tromme. I hypnoterapi går man inn i transe ved egen hjelp eller ved hjelp av en hypnoterapeut.

Først gjøres regresjonsdelen. Tenk deg at du farer opp i himmelen eller de høyere sfærer og går tilbake i tid. Tenk at timene, dagene, ukene og årene går bakover og at du samtidig ser ditt eget liv gjennom et pleksiglass under deg. Når du kommer til en hendelse du ønsker å gå inn i, tenker du deg et hull i pleksiglasset og går inn i tiden rett før hendelsen. La tiden gå litt framover og la deg selv oppleve det som skjer. Er det mulig å se på hendelsen på en mer konstruktiv måte? Når du er ferdig går du opp i himmelen og farer framover i tid helt til du kommer til her og nå.

Tenk deg hvordan det ville vært om du ikke hadde opplevd den hendelsen i fortiden. Hvis hendelsen i fortiden hadde vært annerledes, hva ville vært annerledes i nåtiden.

Tenk deg så at du går opp i himmelen og farer fram over pleksiglasset på vei mot din ønskede framtid. Gjør følgende for henholdsvis målene i din umiddelbare framtid, nære framtid og fjerne framtid.

Tenk deg at du går igjennom pleksiglasset et lite stykke etter at ditt ønskede mål har blitt oppfylt. Se deg tilbake og kjenn og føl hvordan det er å opplevd det du ønsker. Når du er tilfreds, går du opp i himmelen og seiler tilbake til her og nå. Du kan nå, med visdommen fra ditt fremtidige selv, se hva du må gjøre for å komme dit du ønsker. Hvordan er balansen mellom det du ønsker å oppnå i umiddelbar, nær og fjern framtid? Hvilke delmål kan du se for deg?

Vokalsynging for å forløse chakraer

Ved å synge vokalene u, o, å, a, e, i kan vi forløse chakraer opp igjennom kroppen. Vokalene arbeider nedenfra og opp. Det er lett å merke hvor lyden dannes bare ved å si vokalen.

Det gjøres på følgende måte. Begynn ganske enkelt med å synge «u». Press magen nedover og kjenn at du har kontakt helt ned. Gjør det noen minutter og fortsett på lignende måte oppigjennom resten av vokalene. Det er helt greit å bli litt sliten. Når du har kommet helt opp sier du «m» for å forløse kronechakraen. Og så går du nedover gjennom vokalrekken igjen. Denne gang raskere, og ved å gjøre roterende bevegelser med hånden, ned mot Moder jord.

Gjenta det hele tre ganger. Legg deg ned, gå inn i transe og dyp avslapning.

Uromeditasjon

Vi kan observere uroen med perspektiv fra roen, og vi kan gå observere roen med perspektiv fra uroen – og vi kan gi slipp og slappe av.

Oslo, NorwayNår vi setter oss ned for å meditere er det som oftest litt uro til stede. Det kan være mindre ting, som stress som henger igjen i hverdagen, eller noe vi må planlegge for morgendage eller det kan være ting som er mer alvorlig. Uansett hva det er kan vi bestemme oss for å legge det bort her og nå.

Men en slik bestemmelse kan jo fort bli ønsketenkning, og vi opplever at uroen er der fremdeles. Det kan være at vi opplever denne uroen som en kontrast til noe annet i oss, noe som er mer rolig. Vi kan derfor ta oss tid til å observere denne uroen, hvilken form og bevegelse den har og hvordan den påvirker oss, fra den delen av oss som er mer rolig.

Og så kan vi kanskje tenke at det hadde vært interessant å observere den delen av oss som er rolig. For å gjøre dette kan vi kan inn i uroen og se hvordan den rolige delen er, hvilken form har den og hvordan opplever vi den?

Når vi har observert både uroen og roen kan vi gi slipp på det hele og la opplevelsen av både uro og ro blande seg til det det måtte være for oss, akkurat her og nå.

Muskelkontroll for bedre prestasjoner

I mange idretter er det viktig å kunne anstrenge og hvile muskulaturen. Det er gunstig å bruke transe for å innarbeide dette.

Mange idretter er det viktig å være avslappet samtidig som man anstrenger seg. Dette kan for eksempel være i boksing eller skiløping, hvor det er viktig å ikke være stiv for å yte optimalt. Det er også hensiktsmessig å kunne slappe av i muskelgrupper vi ikke bruker når vi gjør vanlig vekttrening eller sirkeltrening.

Først må vi lære hvordan vi skal bruke de forskjellige muskelgruppene. Deretter kan vi fokusere på å bruke muskelgruppene på optimal måte.

En måte å gjøre dette på er å trene på vanlig måte og så være bevisst på hvordan vi bruker musklene.

Men vi kan også gjøre transearbeid. Vi tenker oss at vi etablerer en bryter (egentlig et symbol for sinnstilstand) hvor vi lar alle muskler som ikke skal brukes slappe av. Når vi gjøre dette oppdager vi at vi holder lenger ut og blir sterkere enn det vi tror vi er.

Øvelsen kan først gjøres i transe mens vi sitter helt rolig og ganske enkelt visualiserer at vi gjør de bevegelsene vi skal. Deretter tenker vi at vi slår over en bryter som får all annen muskulatur til å bli mer avslappet. Når øvelsen mestres i transe blir det mye enklere å gjøre den mens vi trener på vanlig måte.

Det er også hensiktsmessig å legge på en bryter til. En som fjerner alle de tankene vi ikke trenger å tenke akkurat nå. Når vi for eksempel anstrenger oss ved å løfte vekter er det ofte tankene som hindrer oss, heller enn vår faktiske styrke. Når vi ikke lenger tenker unødvendige tanker finner vi ut at vi er i stand til å gi mer.