Å føle seg ung er å føle at framtiden ligger foran oss. Når vi utvikler intuisjon og setter den ut i praksis, så blir vi også ungdommelige.

Når vi begynner i første klasse på barneskolen ser vi opp til de som går i klassen over og gleder oss til å bli som dem. Slik fortsetter det oppover til vi blir voksne og kan gjøre det som voksne gjør. Deretter begynner vi å ønske at vi var yngre.

Når vi ser oss selv i speilet ser vi vårt eget ansikt og hår, som vi straks sammenligner med våre egne oppfattelser om ungdom og skjønnhet. Av evolusjonsmessige årsaker er menn mer opptatt av kvinners ytre trekk enn motsatt. Det kan også være interessant å merke seg at studier viser at et vakkert ansikt egentlig er gjennomsnittet av alle ansiktene vi har sett. Hvis man lager et gjennomsnitt av et stort antall ansikter, så oppstår det et vakkert ansikt. Skjønnhet er derfor gjennomsnittlig.

Men alder er også en følelse. Når vi føler oss unge føler vi at framtiden ligger foran oss. Når vi går i første klasse på barneskolen er vi unge. Når vi har nådd syvende eller tiende (avhengig av skole) er vi «gamle». Når vi er midt i mellom er vi hverken gamle eller unge. Saken er er vi føler oss unge når vi føler at det meste av tiden ligger foran oss, heller enn bak oss.

Siden Aristoteles har vi forstått tid som forandring. Filosofien har egentlig ikke kommet så mye lenger siden det. Så vi ser oss selv i speilet og ser at det har skjedd en forandring over tid. Det var ikke noen plutselig forandring siden i går. Men hvis vi tenkte de samme tankene i går, så er det kanskje ikke nødvendig å tenke dem i dag. Det finnes et artig ordtak på engelsk: «Mind is a case of mind over matter – if you don’t mind, it doesn’t matter.»

Siden alder er en følelse, kan vi  forandre vår alder ved å forandre hvordan vi ser på de mulighetene vi har.  Når vi erkjenner at det vil alltid ligge nye muligheter foran oss, så kjenner vi oss yngre. Å føle seg ung betyr at vi åpner oss opp for vår egen intuisjon om hvordan vi kan delta i livet og gjøre de tingene som vil berike oss selv og andre på en positiv måte.

Det generelle problemet i denne og mange andre situasjoner er at vi ofte ønsker å være et annet sted enn der vi akkurat er. Når vi utvikler en evne til å være til stede i oss selv, så vil vi også utvikle en evne til å være til stede sammen med andre – uten at vi driver å tenker på akkurat hvordan vi tar oss ut her og nå eller tenker på hva de andre tenker om oss og så videre.

Så den evige ungdomskilden kan vi finne i vårt eget sinn. Når vi tillater oss selv å tenke intuitive tanker og dele dem med andre i form av det vi sier og gjør, så er vi ungdommelige. Det er lett å merke at vi kan ha denne evnen hvis vi er sammen med noen som er yngre. Det er en følelse at vi kan leke litt med livet og ikke behøver å ta alt så altfor alvorlig.

Noe av det beste vi kan bruke hypnose til er å få sinnsro. Siden hypnose skjer ved at vi lar oss fascinere av avslapning i kropp og sinn, vil bare det å gå inn i hypnosetilstanden produsere sinnsro. Videre vil vi kunne gjøre terapeutiske metoder for å utvikle og forsterke vår egen evne til å finne denne sinnsroen i oss selv.

Når vi vet at vi kan finne sinnsro selv, så kan vi også la våre egne tanker inspirere oss til å gjøre det som er nødvendig for å få sinnsro når vi måtte trenge det. Det er ikke vanskelig, det er bare å være villig til å rette oppmerksomheten innover og gradvis gi slipp på det daglige tankespinnet ettersom vi går nedover i oss selv og kjenner på en økende grad av avslapning og velbehag.

Dette vil hjelpe oss på mange måter. Vi får tillit til at vi kan finne sinnsro når vi måtte trenge det. Vi kan ta en pause for å lade batteriene. Vi kan gi oss selv alle helsemessige fordeler det er å la kroppen slappe av en stund, uten stress og mas. Og vi kan takke oss selv når vi har gjort det, for det vet vi at vi er bedre i stand til å gjøre det som står videre på programmet.

Det er bedre å ta utgangspunkt i følelser når vi ønsker å endre eller skape et nytt mønster i våre liv.

Når vi tenker på ting som har skjedd eller skal skje, så får vi også følelser. Når vi opplever følelser i visse situasjon, så igangsetter dette også tankemønstre. Formålet med disse prosessene er å opprettholde vår eksistens på best mulig måte. Men siden alt forandrer seg hele tiden er det naturlig at noen av disse mønstrene går ut på dato og at vi ønsker å etablere nye. Når vi forstår dette kan vi bruke vår innsikt til å etablere mønstre vi ønsker eller bryte mønstre vi ikke ønsker.

Det er lettest å skape eller endre et mønster når vi samtidig får dekket vårt følelsesbehov. Det er derfor lettere å etablere et nytt mønster ved å ta utgangspunkt i våre følelser. Det hjelper ofte lite å bare tenke at det ville vært en god ide å gjøre et eller annet. Til syvende og sist gjør vi som regel det vi egentlig har lyst til, som er det som gir oss en følelsesmessig opplevelse vi trenger. Det er «Ånden er ivrig, men kjødet er svakt»-effekten, eller som Friedrich Perls sa, «The underdog always wins».

I begynnelsen er det derfor smart å la endring styres av følelsene, slippe oss løs og se hva som skjer når vi forsøker noe annet. Etterhvert som vi får erfaring kan vi bruker tankene for å vurdere hvordan det hele fungerer, juster retning, beregne kost/nytte eller hva vi nå gjør for å finne ut at det er fornuftig eller verdt det.

Når vi bare forsøker å tenke oss til en løsning, som å bare gjøre det ene eller det andre, tar vi ofte ikke våre følelsesmessige behov med i beregningen. Resultatet blir gjerne at noe setter seg på bakbeina eller går på tverke, slik at vi ikke får de resultatene vi ønsker.

De fleste av oss finner oss selv en eller annen gang i repeterende mønstre som vi innser ikke er så gunstige for oss. Da har de ofte utviklet seg til å bli trigget av ganske så mange forskjellige situasjoner. Følelsene blir triggere som gir opphav til tanker. Disse tankene vil være anpasset den situasjonen det gjelder. Det går selvfølgelig an å løpe rundt og overbevise oss om at vår feilaktige tenkning er feil i hvert enkelt tilfelle, men det er lett å se at dette arbeidet ofte ikke vil ha noen ende eller i hvert fall ta lang tid.

Det er derfor, som sagt, bedre å ta utgangspunkt i den følelsesmessige reaksjonen, for så å gjøre en endring som vil endre på hvordan feilaktige tanker produseres. Ved benytte den unike hypnosetilstanden til å fokusere ensrettet på den følelsesmessige opplevelsen kan vi hente fram ressurser i oss selv som kan brukes for å forløse den uønskede følelsesmessige reaksjonen.

Det er mange ting vi burde gjøre. Vi bør for eksempel trene og spise sunt. Vi bør som regel også lytte til andres synspunkter for å utvide våre egne.

Men det kan fort balle på seg, slik at vi hele tiden løper rundt og gjør ting vi burde. Det blir det stress og som regel kommer det ikke så mye bra ut av det. Da har burde blitt til byrde.

Derfor er det bedre å finne ut hva vi ønsker å gjøre for oss selv, hva vi egentlig vil. Mange av tingene vi syns vi bør gjøre, er ting som vi tror andre syns vi bør. Som regel stemmer ikke disse tingene. Hvis vi absolutt ønsker å gjøre det vi tror noen andre syns vi bør gjøre, så bør vi heller spørre.

Burde er jo ofte ting vi egentlig ikke må. Den kommer i utgangspunktet med en slags bakdør som vi alltid kan bruke, nettopp fordi vi ikke er nødt til å gjøre det. Da blir det lett å gi opp.

Så heller enn å bruke burde for å motivere oss burde 🙂 vi heller si ting som «Dette vil jeg, dette er min ønske og dette kommer jeg til å gjøre». Da har vi langt større muligheter for å lykkes.

Det er en god ide å klar gjøre for oss selv hva vi virkelig vil, ønsker og kan gjøre noe med. 

For å få til en endring må vi virkelig ønske det. Det holder ikke at andre sier det til oss eller at vi tror at andre vil at vi skal gjøre det. Vi må ville det selv. Hvis vi forsøker å bare gjøre andre til lags vil vi ikke oppnå det vi ønsker. For å hjelpe oss å klargjøre hva vi virkelig vil, ønsker og kan gjøre noe med kan det være nyttig å gjøre følgende øvelse, som er et utdrag fra min nye bok «Hypnoterapi – endring med hypnose»:

Tenk på det som bekymrer eller opptar deg med en situasjon du er i for tiden. Noe av dette er fakta. Fakta er hvordan ting faktisk er, for eksempel hvor mange det er av noe eller ting som faktisk har skjedd. Det kan være at fakta kan endre seg, men da vil det også være en annen situasjon. Akkurat nå er vi bare opptatt av den situasjonen som er her og nå. Så la en finger løfte seg når du kan tenke på et fakta knyttet til det som opptar deg. Tenk deg at du legger det opp i boksen som det står «Fakta». Legg alle andre fakta opp i boksen og la en finger løfte seg når du er klar. Siden det ikke går an å forandre på fakta, er det ikke nødvendig å bry oss mer om dem. Så bare kast faktaboksen av gårde med en tydelig armbevegelse.

Tenk deg at du har en boks som det står «Andre» på. Legg alle de tingene som egentlig har med hva andre tenker og gjør oppi den boksen. La en finger løfte seg når du er ferdig. Du vet at vi ikke kan bestemme hva andre skal gjøre eller hva de tenker og tror, så det er ikke noe vits å tenke særlig mer på dette heller. Så kast bare denne boksen etter den første, og gjerne enda litt lenger.»

Det som er igjen er det som angår deg selv. De tingene kan du legge i boksen som det står ditt navn på. Men før du gjør det er det også en liten boks som det står «Kan ikke» på. Det er alle tingene som du faktisk ikke har mulighet til å gjøre noe med. Så legg de tingene som har med deg å gjøre, men som du faktisk ikke kan gjøre noe med oppi den lille boksen og kast den etter de andre. Det er også en annen liten boks som det står «Vil ikke» på. Det er ting som du rett og slett ikke vil gjøre noe med. Så legg det du ikke vil gjøre i denne boksen og kast den etter de andre.

Tenk deg nå at du ser oppi boksen med ditt navn på. Det som er igjen er ting som angår deg og som du både vil og kan gjøre noe med. Bli bevisst tre av tingene. Velg én av dem. Bestem deg for hvordan du vil gjøre det og når du vil gjøre det.»

Hypnose kan hjelpe oss å gi slipp på automatiske tanker med ren avslapning, men vi kan også anvende mer aktive og virkningsfulle metoder for å brenne ut plagsomme tanker.

Video

Jeg sier ofte at hypnose er egnet for å gå inn i en sinnstilstand hvor vi kan få en pause fra gjentakende tankemønstre. Vi avgrenser ganske enkelt oppmerksomheten til her og nå og kjenner på avslapning og velbehag i hele kroppen. Som med det meste, er det best å gjøre det ofte og i korte intervaller.

Noen ganger er følelsene og tankene sterkere og da kan det være vanskelig å gjøre dette. Da må det sterkere lut til. Det kan også være at vi har lyst på litt mer action. Svaret er «Sekulær tummo». «Tummo» er en tibetansk praksis hvor man konvertere plagsomme følelser til varme i et punkt fire fingre under navlen. Med øvelse kan det bli riktig så varmt. Husk imidlertid på å ta det rolig og ikke overanstrenge deg.

Slike plagsomme følelser er ofte basert på et begjær om noe vi absolutt bare må ha eller sinne rettet mot noe vi absolutt ikke ønsker å få. Det er disse underliggende følelsene av begjær og sinne vi skal hive på bålet.

Først forankrer vi en tanke i hodet, som et hvitt punkt, om at vi gjør dette for det beste for oss selv og andre. Deretter fokuserer vi på et rødt punkt nedenfor navlen og begynner med pusteøvelser.  Først puster vi inn med en bevissthet om det hvite punktet, deretter presser vi pusten sammen med de forstyrrende følelsene ned og utover i punktet under navlen, samtidig som vi også løfter litt opp. Press en finger inn like over skambeinet og kjenn at du presser ut der. Hold pusten litt og fokuser på at det røde punktet blir varmere. Slipp så pusten ut. Hold på med dette til du kjenner varmen komme.

Når det ikke er mer brensel igjen og ilden avtar lar du det ganske enkelt oppstå en klarhet som går fra det nedre punktet og helt opp til den hvite tanken om å gagne deg selv og andre. Sitt å hvil i denne klarheten, blå som himmelen.

Gjentakene tanker er en naturlig ting vi trenger for å fungere, men det er en fordel å kunne redusere aktiviteten på dem for å kunne ta en pause eller falle i søvn.

Automatiske tanker er navnet vi har satt på gjentakende tankemønstre. De fleste av tankene vi tenker i løpet av en dag er gjentakelser av andre tanker. Vi har lenge visst at hjernen har forskjellige bølgefrekvenser. Høye bølge frekvenser samsvar med høy hjerneaktivitet og motsatt. Faktisk har man nå også vist at bevissthet er oscillerende aktivitet mellom områder i hjernen med en viss avstand i mellom. Selv det å være bevisst er altså i utgangspunktet noe som gjentar seg selv. Automatiske tanker er derfor ikke noe uvanlig, de er noe vanlig, selve grunnlaget for å kunne tenke. Dette er lett å forstå når vi skal lære oss noe nytt, må vi  repetere det til vi kan det – til det blir automatisk.

Og så er det ulempen. Vårt lærevillige sinn fortsetter å oscillere også når vi heller ønsker at det skulle slappe av – fordi vi trenger en pause eller kanskje vi skal sove. Da passer det ikke så godt at tankene driver å gjentar seg i det uendelig. Hvis vi bekymrer oss om ting som har skjedd eller skal skje, så får vi ingen pause eller søvn. Det vi trenger å gjøre er å finne en måte å redusere nivået til slike automatiske tanker, slik at vi kan slappe og falle i søvn.

En god måte få kontroll på automatiske tanker er å lære selvhypnose. Det er egentlig så enkelt som bare det. Det eneste man trenger å gjøre er å be noen vise seg denne sinnstilstanden. Fordi vi er så heldig å være utstyrt med speilnevroner er det lett å kopiere andres sinnstilstander. Du vil derfor lett kunne kopiere sinntilstanden til en person som er i hypnosetilstanden. Når du vet hvordan den er, så kan du skape den selv. Det er selvhypnose. Vanligvis knyttes det opp mot en tankerekke, som for eksempel å gå ned en trapp, som jeg ofte sier, eller andre meditasjonsteknikker og hypnoseinduksjoner.

Når vi selv kan regulere våre automatiske tanker, kan vi få den pausen vi trenger. Deretter kan vi gå i gang med å gjøre det som er nødvendig for å oppnå det vi ønsker. Det kan for eksempel være å stå opp denne palmesøndagmorgenen og skrive dette blogginnlegget. Ha en god dag 🙂