Det er svært vanskelig å oppleve at våre barn har det vanskelig. Ofte kan vi ikke gjøre annet enn å gå foran som et godt eksempel og være åpne med hvordan vi selv søker hjelp på ting som har blitt for store for oss.

Det er en spesiell opplevelse å oppleve at ens barn har det vanskelig. Det kan være ting som depresjoner, rusproblemer og spiseforstyrrelser. En viss prosent av befolkningen opplever slike problemer og de fleste av disse har foreldre.

Følelsen er litt som en jernklo i hjertet og magen på en gang. En forelder kan føle seg redd og fullstendig maktesløs, fordi vi allerede har gjort alt vi kan for å hjelpe vårt barn. Ofte kan det være fortvilende, fordi vi vet at det sannsynligvis ville gått mye bedre hvis barnet bare kunne erkjenne problemet og søke hjelp.

Det er bare det at det tar tid å erkjenne at vi har et problem. Også etter at vi har begynt å kjenne det på kroppen. Da forsøker vi som regel å fornekte det og forklare det bort. Veien kan være lang til å ta ansvar og søke hjelp. For at hjelpen skal kunne fungere må vi være i kontakt med den delen av oss som skaper problemet. Nettopp den delen som vi har ønsket å skyve vekk. Som en forelder er det svært vanskelig å stå å se på at denne prosessen skal komme i havn.

Ofte kan vi ikke selv gjøre annet enn å gå foran som et godt eksempel. Være åpne om våre egne liv, våre styrker og svakheter, vise oss sårbare og være åpne med våre barn og verden om hvordan vi selv har søkt løsninger på forskjellige problemer.

Når vi endrer oss gjennom livet er det ikke alltid våre gode venner forstår dette. Det kan det hende vi får råd som kanskje ikke er så gode.

Noen ganger kan vi oppleve at gode venner gir oss råd som ikke lenger føles så gode. Det kan være at vi har fått nye interesser eller forandret livsstil. Når vi endrer oss selv påvirkes de som er rundt oss. Forutsatt at vi selv vet hva vi gjør, så kan det være at de ikke helt forstår hva vi holder på med eller hvor vi nå er på vei.

Det som er fint med gode venner er at de sier i fra hvis de mener at vi bør endre på noe. Og de kan ofte ha rett. Andre ser oss jo gjerne lettere enn vi ser oss selv. Men de kan også ta feil og ikke forstå hele bildet. Det må vi selv bedømme.

Om vi mener at de har rett, så er det fint og vi kan bestemme oss om vi bør endre på noe. Men om vi mener at de tar feil, kanskje fordi vi har utviklet oss på en måte som de ikke helt forstår, så må vi utvise integritet og stå for det vi nå er. Selvfølgelig bør vi snakke med vedkommende, takke for de gode rådene og bevare vennskapet. Det er viktig å bevare gode vennskap.

Det er ikke så gunstig å være Mr. Nice Guy. Det blir fort en kjøpeslåing som ikke er spesielt attraktiv. Dessuten oppleves det som lite stabilt. Det er bedre å erkjenne hva man vil ha og fortelle dette til verden. Det går an å plukke opp et par triks fra Mr. Bad Guy.

En del av oss menn har under oppveksten lært at det er en god ide å være høflig og ha omtanke for andre. Særlig ovenfor kvinner. Det er selvfølgelig bra. Ulempen er bare at det kan lede til det velkjente Mr. Nice Guy-syndromet.

Mr. Nice Guy er egentlig ikke så veldig «nice» fordi han ofte forsøker å få det han ønsker med nettopp å være «nice». Når han ikke lenger tror han kan få det han ønsker eller kanskje ikke lenger å ønsker å få det, slutter han ofte å være «nice» og kan bli ganske så avvisende.

Dette er årsaken til å kvinner ofte er skeptiske til Mr. Nice Guy. Mr. Nice Guy er grei å ha med å gjøre, egentlig som regel litt for grei til at det er særlig spennende. Ofte er det en handel. For når Mr. Nice Guy gir bort noe eller tilfredsstiller andres behov, så gjør han det ofte for å få noe tilbake. Og kvinner vet at når Mr. Nice Guy ikke lenger ønsker dem, så kan han lett bare la dem gå, som om de var  en del av en handel som ikke fungerte. Eller kanskje han nøyer seg med å være bitter på innsiden, mens han spiller nice på utsiden. Heller ikke så nice.

Så det er bedre er bedre å plukke opp litt selvsentrerthet fra Mr. Bad Guy, som tar det han vil ha fordi han vil ha det. Det blir mer ekte og faktisk stoler kvinner mer på dette, selv om de selvfølgelig vet at Mr. Bad Guy bare tenker på sine egne behov.

Det er selvfølgelig ikke en god ide å bli Mr. Bad Guy. Mr. Bad Guy får det ofte som han vil, men livet hans kan etterhvert bli ganske så vanskelig. Kunsten er selvfølgelig å være nok Bad Guy til at kvinner stoler på at våre intensjoner er ekte, samtidig som vi beholder Mr. Nice Guys evne til å ivareta andres behov.

Løsningen er altså å bli mer bevisst på hva vi egentlig ønsker. Og så formidle dette ønsket til omgivelsene. Det er både enkelt og vanskelig på samme tid. Bli mer rett fram. Fortell verden hva du ønsker.

Hvis vi skal bli lykkelige må vi selv ta ansvar for å finne veien. Men vi kan også finne noen på den samme veien. Men ikke stress for mye med å komme fram.

Alle ønsker å være lykkelige, å kjenne at vi lever, å ha noe som engasjerer oss, å føle at vi er på vei til noe bedre og interessant og føle at vi kan gi av oss selv til dem som er rundt oss. De heldige finner noen for gjensidig inspirasjon og glede, og til å gjøre ting som vi egentlig ønsker innerst inne og som gjør at vi vokser.

Den ene halvparten av oss, som ikke er i et forhold, tenker ofte at lykken er å komme i et. Den andre halvparten kjenner på utfordringene med å være i et, og tenker at lykken vil komme hvis forholdet (partneren) blir bedre eller de finner  et nytt forhold.

Men vi kan ikke forvente at noen annen skal lede oss til Lykkeland. Vi må finne veien selv. Jo mer ansvar vi tar, jo bedre blir det. Men siden alle egentlig er på vei til Lykkeland, så er sjansen stor for at vi vil treffe noen på veien.

Det kan være at vi har målet i siktet, en ny bil, bolig, kjæreste, jobb, personlig utvikling, oppvåkning eller hva det måtte være. Hvis vi blir for opptatte av å hele tiden jobbe mot målet, uten å ta en pause og sette pris på der vi er, kan det fort bli stress. Vi trenger ikke mer stress i livet, så husk på å ta en pause.

Det er jo ikke spesielt uvanlig å skille seg i dag. Antall skilsmisser er nå omtrent halvparten av antall inngåtte ekteskap. Slik har det vært siden 90-tallet. Det kan være at det er en slags normaltilstand i det moderne samfunn.

Det kan være mange årsaker til at man går fra hverandre. Én kan være at man innser at man er så forskjellig at man ikke lenger har noe felles. Alt oppfattes forskjellig, som husarbeid, plikter og barneoppdragelse, for ikke å snakke om at det ikke lenger finnes noen felles aktiviteter å glede seg over.

Det er ikke lett å være barn i en familie som ikke lenger produserer noe godt mellom de voksne. Noen ganger holder man sammen på grunn av barna. Jeg tror det ville være bedre å gå fra hverandre på grunn av barna. Og gjøre før det går så langt at man ikke lenger greier å snakke sammen. For det er behov for det, etter en skilsmisse.

Når mor og far er svært forskjellige kan det være svært vanskelig å for barna å forstå hvordan egenskapene til mor og far kan brukes i livet. Det de ser er jo bare at de fører til uenighet.

Når mor og far flytter fra hverandre får de mulighet til å anvende sine forskjellige personligheter til det beste for seg selv og barnet. Og barnet kan se at livet kan takles på flere forskjellige måter – at det fins fler enn en sannhet. Det kan jo faktisk være ganske sunt.

Det betinger selvfølgelig de vanlige tingene, om å oppføre seg overfor hverandre, holde avtaler, ikke kommunisere gjennom barnet eller snakke stygt om hverandre og så videre.

Så for all del, ha en god skilsmisse. Bare husk at dere begge ønsker å ha et bra liv for dere selv og eventuelle barn.

Begjær og lyst er en kraftfull energikilde. Men kan kan gå seg vill hvis den ikke balanseres med oppmerksomhet på vår indre visdom og konsekvensen av våre handlinger.

På mange måter bruker vi lyst som drivkraft i livet. Vi søker å oppnå det vi ønsker og unngå det vi ikke ønsker. Lyst (og ulyst) er derfor grunnleggende mekanismer hos oss.

Mennesker har alltid søkt å optimalisere egen opplevelse. Dette har gitt opphav til systemer som systematiserer anvendelse av etiske prinsipper. Noen tror at opphavet til dette kommer utenfra menneskeheten, andre tror at det er menneskeskapt. Det er ikke så farlig denne diskusjonen.

Disse systemene er ganske like når det gjelder etiske prinsipper. De har alle en forståelse av at det beste er å ikke bare tenke på seg selv. Slike systemer anbefaler generelt å gjøre handlinger som er positive for en selv og andre og unngå handlinger som er negative for en selv og andre.

Slike systemer inkluderer ofte ikke handlinger som er drevet av lyst og seksualitet. Årsaken er at lyst og seksualitet er vanskelig å styre. Men det kan være en meget sterk energikilde, og når det brukes på riktig måte kan det gi meget gode resultater.

Det er dette som er tantra. Generelt kan vi si at tantra er å bruke de mer grunnleggende følelsene i menneskesinnet, som begjær og aversjon, for å oppnå personlig utvikling. Det er imidlertid lett å gå feil. Mange har forvillet seg ved å søke personlig utvikling i tantra. Tantra er mer enn sex, for å si det sånn.

På den annen side kan det for mange være sunt å gjøre tantra, nettopp fordi det åpner opp energikilder som ellers er avstengt.

For å praktisere tantra vil jeg anbefale å støtte det opp med meditasjon på årsak og virkning og meditasjon på sinnets grunnleggende natur.

Med årsak og virkning mener jeg her ganske enkelt at vi er klar over konsekvensene av det vi gjør. Med meditasjon på sinnets grunnleggende natur mener jeg at vi bruker tid til å oppleve vår indre sinnstilstand når vi er i stille med oss selv.

En person som søker å utnytte den kraftfulle energien i tantra bør derfor hele tiden være fullstendig oppmerksom på konsekvensene av sine egne handlinger samtidig som han eller hun er oppmerksom på sin indre visdom.

Hvis vi ikke ser den indre visdommen i vårt eget begjær, vil vi bli fanget i en dualistisk oppfattelse av begjær og aversjon, hvor alt enten oppleves som ting vi ønsker, men ikke kan få, eller ting vi ikke ønsker, men er nødt til å akseptere. Det er klart at dette blir et ubehagelig fengsel.

Når vi opplever at tantra gir ubalanse er det fordi vi har gått inn i dualistiske forestillinger av lyst og ulyst som noe som eksisterer utenfor oss selv. Hvis vi forsøker å forfølge disse forestillingene blir vi utmattet. Da kan det være en god ide å ta en pause og komme i kontakt med vårt indre.