Cyni Lauper synger Girls just wanna have fun. De ønsker selvfølgelig mye annet også, som å bli sett og oppleve at de har kontakt og alle mulige andre ting, men det er noe i dem som vet at det er viktig å oppleve en letthet og glede i livet. Og det er det jo klart, hvis ting blir for alvorlig, så er det jo ikke noe morsomt.

Menn kan fort bli for opptatte av å intensivere opplevelser og legge planer for hvordan disse skal oppnås. Isteden for å legge planer og  konstruere fundamentet for det som skal skje, kan mannen heller se på flammen som brenner. Flammen planlegger ikke hvordan den skal brenne. Den bare brenner og gir varme.

Så kunsten er å brenne sånn passe intenst, uten at det blir for mye planlegging og styring og at det er rom for å la flammen danse i et åpent bål, heller enn som en kakkelovn på full guffe. Men i all åpenheten er det selvfølgelig viktig å ikke miste munn å mæle når prinsessa påpeker at det er varmere i glohaugen.

Motet og erfaringen til å tørre å nærme oss et annet menneske én gang til må vi finne i oss selv.

Noen er sammen med den samme personen hele livet. Det er selvfølgelig fint. Jeg føler meg på en måte forpliktet til å si det. Men jeg har også hørt eldre kvinner fortelle at de ville ha godt fra han hvis de hadde hatt mulighet. Dengang var det ofte ikke det.

Jeg skal heller ikke skryte på meg en lang rekke av Don Juanske dimensjoner. Det er langt fra sannheten. Men det har vært noen. Noe kortere og noen enda kortere. Og så noen over flere år. Jeg sier det bare for å si at jeg, som mange andre, har denne gjennomsnittlige erfaringen.

Men jeg tenkte egentlig ikke å diskutere hvordan lage en lang, lang rekke eller moral som sådan. Det jeg hadde tenkt til å si noe om, er det at når vi igjen står alene og har fått samlet oss sånn nogenlunde, så hender det at vi blir redde for å gå inn i et nytt forhold – litt sånn brent barn skyr ilden, det er bedre alene.

For å skape et intimt forhold med et annet menneske er det nødvendig å forplikte seg. Det er nødvendig å vise seg som den man er. Og det er nødvendig å investere følelsesmessig i et annet menneske.

Det er lett og spennende å gjøre denne investeringen i begynnelsen av forholdet. På midten går det stort sett bra også. På slutten er det ikke fullt så lett å vise seg sårbar, når den andre har blitt, ja hva skal vi si, ikke fullt så positiv. Da kan det virke som om investeringen ikke var så smart. Og slik oppfattes det som regel begge veier.

Vi føler mest på det som skjedde oss sist. Når vi ser oss tilbake er det derfor lett å huske på alle de uønskede følelsesmessige svingningene, bevisst og ubevisst. Og det er dette som hindrer oss i å forsøke én gang til.

Det er ikke det at vi ikke vil, selv om det kan være det også. Og da er det jo greit. Men selv om vi vil, så vil vi det uten å være villig til å gjøre den følelsesmessige investeringen. Men det går ikke. Så hva gjør vi da?

Det går jo an å satse på kun rent overfladiske forhold. Jeg syns ikke det er noe galt i det. Men de fleste som har kommet til sjels år og alder vet at dette heller ikke er noe særlig. Nettopp fordi vi ikke gir noe særlig, får vi ikke noe særlig tilbake.

Så la oss si at vi ønsker å etablere et dypt forhold én gang til. Det beste vi kan gjøre er rett og slett å gå igjennom alle de forholdene vi har hatt og finne ut hva vi lærte av disse. Da vil den lange rekka bli en positiv læringsprosess, som vil motivere oss til å ta steget én gang til. Den lange rekka har plutselig blitt en positiv kilde og et fundament for våre nye muligheter i livet til å oppleve en dyp tilknytning til et annet menneske.

Jeg håper det ikke kommer som en overraskelse at jeg anbefaler at denne gjennomgangen gjøres i transe. Det er greit å gjøre det utenfor transe, men når vi gjør det i transe får vi med oss den følelsesmessige læringen. Og disse tingene dreier seg jo nettopp om følelser.

Når vi åpner oss selv opp for andre, så åpner vi også opp for muligheten til å føle en dyp tilhørighet til livet. Men for å gjøre det må vi vise hvem vi er. Og vi må tørre å fortelle om hva vi vil ha.

Alle ønsker å oppleve gode ting. Ingen ønsker lidelse.

Gode ting kan være ting som vennskap, kjæreste, ryddig økonomi, en bra jobb, reiser, ting å glede seg over, personlig utvikling, bli satt pris på, føle tilhørighet, ha mening med livet og kjenne at man får brukt alle sine sider. Det kan være så mangt, forskjellige mennesker setter pris på forskjellige ting i forskjellige faser i livet.

Mange goder vil kreve mye forarbeid. Det er klart at for å ha gleden av å snakke fransk i Paris er det nødvendig å lære fransk på forhånd. For å opprettholde gode vennskap er det nødvendig å pleie dem.

Det er selvfølgelig viktig å jobbe for et mål der framme. Men det er like viktig å sette pris på livet her og nå. Det er jo dagene som går, som er selve livet. Hvis vi kun fokuserer på målet, så glemmer vi jo at det er her og nå vi lever.

Noen ganger vil vi bare ha det gode hele tiden, uten å gjøre det som trengs for å oppnå det. Noen ganger gjentar vi bare ting vi har gjort før, som å spise enda en iskrem. Til slutt blir all iskremspisingen et problem.

Andre ganger tør vi ikke ta sjansen når det gode byr seg. Noen ganger blir vi tilbudt fine jobber og lønnsforhøyelse, uten at vi tør å slå til. Kanskje vi ikke føler at vi fortjener det. Andre ganger ser vi ikke muligheter som livet legger foran dem.

Det de fleste setter som viktigst i livet er imidlertid relasjoner med andre mennesker, romantiske eller vennskapelige. Det er ikke så rart. Tilhørighet er et av våre viktigste behov.

Når vi er unge er det lett å knytte oss til andre, men når vi blir eldre blir dette ofte mer utfordrende. Årsaken er ikke at vi ikke ønsker å føle tilhørighet eller ha intim kontakt med andre mennesker. Årsaken er at vi er redd for å bli såret.

Noen ganger har vi blitt såret i tidligere forhold og selv om vi møter noen vi liker, så tør vi ikke åpne oss, av frykt for å bli såret igjen. Det har alle opplevd. Men hvis vi slutter å gi av oss selv, så slutter vi også å få fra andre. For det er jo ved å gi, at vi får.

For vi kan ikke bare være en øy, som Simon & Garfunkel synger, vi trenger andre mennesker. Og vi kan ikke bare være på hils. Vi må tørre å åpne oss opp og slippe noen helt innpå oss og se oss slik vi virkelig er, med alle våre greier, sårbarheter og hva det enn måtte være.

Når vi er villige til å gjøre dette, til å bli sett akkurat slik vi er, så får vi også mulighet til å bli satt fri. Ofte er det slik at vi tror at hvis vi viser noen den eller den siden ved oss, så vil de vende oss ryggen. Men dette er som regel feil.

Når vi åpner oss opp opplever vi som regel at andre mennesker stoler mer på oss. Fordi da vet de hva som foregår i oss. De vet at vi ikke forestiller oss.

Vi kan begynne å vise enkelte som er nær oss akkurat hva vi tenker og føler. Det behøver ikke være sutring eller føleri av den grunn. Vi kan ganske enkelt vise oss som vi er og fortelle om det vi tenker på.

Vi kan fortelle om ting som bekymrer oss eller ting vi gleder oss til. En annen ting vi kan fortelle om kan være drømmer. Det er interessant å krysse barrieren av å fortelle et annet menneske om våre drømmer, siden de forteller noe umiddelbart og nært om oss.

Og vi kan fortelle om det vi ønsker og det vi drømmer om å oppnå. Det er helt greit å fortelle om det vi ønsker av andre. Det er ikke sikkert de kan innfri dette hvis vi forteller om våre behov, men det er i hvert fall sikkert at vi ikke får det hvis vi ikke spør om det.

Det er jo selvfølgelig ikke nødvendig å begynne med å si alt til alle eller be alle om alt mulig. Det går an å begynne med å si noe til noen, og så arbeide videre derfra.

Seksualitet er en naturlig del av et forhold. Det er derimot ikke uvanlig at man kan ha en følelse av at sekslivet kunne vært bedre. Den gode nyheten er at sekslivet kan forbedres på mange måter, gjennom samtale og fjerning av skam og negativitet.

Når vi har fått dekket våre grunnleggende behov og opplever trygghet er det naturlig å søke sosial kontakt og kjærlighet. I dette ligger det også intime forhold som inkluderer seksualitet. Et bra seksualliv er en viktig del av et forhold, sammen med andre felles stimulerende opplevelser.

Seksuell energi kan vitalisere oss og gi oss energi. Den seksuelle energien skapes på forskjellige måter for forskjellige mennesker, avhengig av vaner og historie. I et forhold er det hensiktsmessig å være bevisst på hvordan man kan utvikle den seksuelle energien sammen med partneren. Dette kan skje på mange måter.

Den seksuelle energien aktiverer kroppens seksuelle funksjoner gjennom det autonome nervesystemet. Som vi vet, kan vi derfor i liten grad styre vår seksuelle funksjon, annet enn å plassere oss selv i en situasjon som vi vet føles seksuell for oss.

Sex kan være utfordrende i et partnerskap hvis man ikke snakker om det. Det kan for eksempel hende at mannen har opplevd problemer med reisning og derfor unngår seksuell tilnærmelse, mens kvinnen venter på at han skal tilnærme seg. Kvinnen kan da feilaktig føle at mannen ikke er tiltrukket av henne, at han egentlig ikke vil ha henne. Veien til oppløsning blir da kort.

Det største årsaken til problemer i sexlivet er skam. Slik uønsket skam kan komme fra en rekke kilder, fra vår egne opplevelser, fra våre foreldres opplevelser, fra religiøse forestillinger, fra samfunnet for øvrig eller fra generelle negative oppfattelser om sex. Det enkleste er å tenke at vi ikke er ansvarlige for denne skammen, men det er vi som selv må ta initiativ for å gjøre noe med den.

Stress reduserer den seksuell funksjonsevnen. Når vi blir stresset er det lett å begynne å tenke for mye. Dette redusere den seksuelle energien. Det er derfor en god ide å fjerne stress. Det kan også være en god ide å lære seg teknikker som stopper tankestrømmen, spesielt for kvinner. Menn virker å være flinkere til ikke å tenke så mye 😉

Den enkleste måten å håndtere skam på er å snakke om det, med partneren eller noen andre man stoler på. Hvis vi fjerner negative oppfattelser vil også skammen forsvinne. Det kan være at vi forstår intellektuelt at det ikke er noe skambelagt med sex, men den skammen jeg snakker om her er mer på et ubevisst plan, som en uønsket automatisk tanke. Når vi blir bevisste slike automatiske tanker, kan vi begynne å gjøre noe med det. Som med alt annet, blir det en interessant prosess som leder oss mot å oppleve mer av det gode i livet.

Hvis sekslivet allerede er bra, er det fremdeles nødvendig å utvikle det videre. Hvis ting ikke utvikles, hvis vi bare tar ting for gitt, vil det som regel forringes. Sekslivet utvikles best gjennom å forsøke nye ting i sammen. Det er selvfølgelig viktig å snakke om tingene. Om fantasier, ønsker, opplevelser og hva det enn måtte være. Det handler om å utforske og finne nye nivåer av trygghet. Når vi forstår at vi er trygg nok i forholdet til å begynne å snakke om sex, utvikles også forholdet som helhet.

Når vi blir bevisst vår egen intimsfære, kan vi også regulere hvem som er i den og ta en mer aktiv del i våre relasjoner.

De fleste har opplevd at noen går over ens grenser i varierende grad. Det kan være ting som sies, gjøres eller ved berøring. Det er ubehagelig.

Det er derfor en god ide å ta kontroll over våre grenser. Vi kan gjøre det ved å bli mer bevisste på hvilke grenser vi har, ikke bare måtte kjenne på følelsen av at de blir tråkket over. Hva vi tolererer av ting som blir sagt, ting som blir gjort eller hvordan vi blir berørt. Disse tingene varierer selvfølgelig etter hvilken person det er snakk om og situasjonen vi er i. Vi er mer åpne for et familiemedlem enn en fremmed. De fleste tåler å stå klint opptil en fremmed person på en stappfull T-bane, noe som er utenkelig ellers.

Hvis vi er litt modige kan vi eksperimentere ved ganske enkelt å nærme oss en annen person fysisk. Hvis vi er oppmerksomme på personen og oss selv vil vi forstå hvor grensen går. Normalt skjer dette ubevisst, men nå blir vi det også bevisst.

Når vi blir bevisste på våre egne grenser kan vi begynne å gjøre noe med det. Det man vanligvis oppfordres til er å kommunisere til vedkommende at han eller hun har gått over våre grenser, og det er bra å si i fra om det, men vi kan ta en mer aktiv del i håndtere situasjonen.

Vi kan faktisk bestemme oss for om vi vil inkludere en person i vår intimsfære eller ikke. Men før vi gjør det, kan det være en god ide å danne oss et bilde av vår egen intimsfære. Har den en form og en farge? Er den fast eller myk? Er den gjennomtrengelig eller ugjennomtrengelig? Osv.

Når vi inkluderer noen i vår intimsfære, opplever vi nærhet til personen, og vice versa. Hvis en person gjør oss litt nervøse uten at det burde være noen grunn til det, kan vi åpne opp vår intimsfære og ta personen inn i den. Hvordan oppleves det nå?

Enkelte ganger er det nødvendig å skape en viss avstand til personer. Da kan vi lukke vår intimsfære for denne personen. Det behøver ikke være noe feil med personen, det er bare det at det ikke fungerer så godt når denne personen er inne i vår intimsfære. Andre ganger kan vi være i omgivelser hvor vi trenger å beskytte oss. Da kan vi tenke oss at vi har et beskyttende skjold rundt oss, som ingen kan trenge inn i.

Intimsfæren behøver heller ikke være så veldig intim. Den kan bare være en inkluderende sfære vi tenker vi omgir oss med. I enkelte situasjoner kan det være problematisk at vi har for mye medfølelse. Særlig gjelder dette i profesjonelle situasjoner. Hvis vi får for mye medfølelse blir det vanskelig å tenke objektivt. Da kan det være lurt å plassere personen i en mer objektiv og vennlig sfære.

Det er en god ting å utvikle karisma for å påvirke sine omgivelser til det bedre. Det blir enda mer effektivt med et klart, indre fokus.

Alle vet at karismatiske personer har lettere for å påvirke sine omgivelser. En person som med karisma fremstår som større og mer synlig enn andre personer, med egenskaper utover det vanlige.

Hvis vi ønsker å påvirke våre omgivelser er det derfor en god ide å utvikle karisma. Det krever at vi gir av oss selv. Hvis man skal gi en presentasjon kan man for eksempel fortelle noe personlig som gjør at en blir lagt merke til og husket. Det er selvfølgelig også fordel å ha selvtillit, være morsom og kunne formidle et budskap klart og tydelig. For mange dreier det seg om å innse at for å tørre å gå imot vår frykt for å snakke til mange mennesker samtidig, må vi innse at vi ikke kan kontrollere hvordan andre mennesker oppfatter oss. Vi må være oss selv, og så får andre oppfatte det de vil.

Men det er én ting til som er svært nyttig hvis du ønsker å påvirke dine omgivelser til det bedre. Det er et indre fokus på det du ønsker å oppnå. Når du utvikler et slikt indre fokus, og tar det med deg i situasjoner hvor det tas beslutninger, vil du kunne bli forbauset over hvor mye bare ditt indre fokus vil kunne bidra til at det foretas beslutninger som du ønsker.

Et slikt indre fokus kan ikke bare være egoistisk motivert. Det må være drevet av en viss helhetsforståelse av situasjonen og de andre menneskene i den. Men merk at det ikke er nødvendig å være fullstendig uselvisk. Verden tillater absolutt en god og sunn porsjon egenvilje.

Saken er at når vi utvikler et dypt fokus i transe, så vil andre mennesker ubevisst, og ofte også bevisst, forstå at dette er noe som ligger dypt i oss. Det er naturlig for oss å respektere det som ligger dypt i andre mennesker. Både fordi vi tror at det har verdi og vi vet at det vil være vanskelig å endre på. Med et klart, indre fokus vil du ofte kunne oppleve at andre foreslår akkurat det du tenker på. Du vil oppleve at andre gjentar det du sier og er interesserte i dine ideer og tanker.

Et slikt indre fokus bidrar derfor til tiltrekning heller enn fremhevning. Det er selvfølgelig ingenting i veien for å gjøre begge deler. Både utvikle karisma og et klart, indre fokus. Da blir du helt ustoppelig.

Vennskap er en viktig del av livet. Det er en god ide å utvikle dem, opprettholde dem, og også bli venn med oss selv.

Vennskap er en viktig del av livet. Det er noe spesielt ved å treffe venner vi har hatt i mange år. Det er en trygghet og en visshet om at de forstår oss. Dette gir oss frihet til å være oss selv. For på mange måter kjenner de oss, og vi dem, bedre enn vi kjenner oss selv. For det er ofte enklere å observere og forstå andre, enn det er å observere og forstå oss selv.

Vennskap krever faktisk ikke så mye. For enkelte kan det være nok med en telefon i ny og ne. Ofte holder det å vite at personen er der, og så, når vi treffes, selv etter flere år, så er den samme tilliten til stede. Men det er også nødvendig for oss å treffe personer vi liker regelmessig, selv om det ikke nødvendigvis må være de samme personene.

Vennskap er basert på tillit. Tillit til at vi ønsker hverandre vel. Slik tillit tar tid å bygge opp, men er lett å rive ned. Èn måte som dette kan skje på er at vennskap kommer i veien for et forhold eller omvendt. Da kan det være lurt å huske på verdien av vennskapet.

Det er en god ide å utvikle en evne til å etablere nye vennskap. Etter som vi endrer oss og beveger oss i livet vil det kunne skje at vi ikke lenger er så mye sammen med gamle venner. Men vi kan alltid lage nye vennskap gjennom hele livet.

Det skal ikke så mye til for å utvikle vennskap. Det kan for eksempel bare være å begynne å prate med folk vi treffer i forskjellige sammenhenger, kanskje gjennom felles interesser. Når praten begynner å gå utover årsaken til at vi treffer dem, er vi i ferd med å utvikle vennskap.

Og så er det selvfølgelig det å utvikle vennskap med oss selv. Begynne å se på oss selv som vår egen venn, som vi kan gjøre gode ting for. Fortelle oss selv på en vennlig måte når vi trenger rettledning, uten å slå oss selv i hodet eller piske oss selv framover eller straffe oss selv på andre måter. For hvem ville vel slå sin beste venn i hodet?

Vi kan tillate oss selv å ha det bra. Ofte skal det ikke mere til enn å tillate meg selv å føle at jeg har det bra her og nå. Så har jeg det bra her og nå.

Når vi føler at vi fortjener å elskes får vi egenverd. Når vi har egenverd åpner vi oss opp for alt det gode verden har å gi oss.

Å være elskverdig betydde opprinnelig «en som fortjener å elskes», men i dag betyr det en som er vennlig eller hjelpsom. Det kan være fint å bli oppfattet som vennlig eller hjelpsom, men det betyr nødvendigvis ikke at man føler at man fortjener å elskes.

Når vi føler at vi fortjener å elskes, føler vi at har egenverd. Da vet vi at vi kan tillate oss å vise andre våre indre følelser og tanker. Følelser og tanker behøver ikke alltid være så vennlige og hjelpsomme, men fordi vi vet at vi har egenverd, vet vi også at vi blir akseptert og elsket for den vi er.

Å fortjene å elskes betyr ikke at det er et mål at alle skal elske oss. Hvis vi kjenner etter, så vil de fleste av oss være enige i at vi ikke elsker alle. Derfor er det urimelig å forvente at alle skal elske oss. Men vi fortjener å bli elsket av noen. Kanskje også av ganske mange.

Kjernen i hypnoterapi, og for så vidt all annen terapi, er å styrke vår følelsesmessige opplevelse av at vi fortjener å elskes. Når vi vet i vårt indre at vi fortjener å elskes vet vi at vi har egenverd. Når vi har egenverd vet vi at vi fortjener å ha det bra, og tar vare på oss selv på en god måte, spiser sunt og trener og tar vare på de som er nær oss. Når vi gir av vår egen verdi til verden, så får vi tilbake det vi fortjener – å bli elsket – og vi blir elskverdige, vennlige, tiltalende og hjelpsomme.

Det er ingen grunn til å kvie seg for å gå inn i et forhold, selv om vi har erfaring av at tidligere forhold ikke har fungert så bra. Når vi ser på det hele som læring, blir det hele en konstruktiv og positiv prosess.

Ofte, når vi ser oss tilbake på avsluttede forhold tenker vi på hva som gikk galt. Det er som regel feil og heller ikke konstruktivt. At noe i det hele tatt skjedde viser at mye gikk riktig, selv om kanskje avslutningen ikke var så morsom.

Hypnoterapi gir oss mulighet til å se på tidligere opplevelser som verdifull erfaring vi kan bruke for å komme i det forholdet vi ønsker. Det kan være en gode ide å bli enig med oss selv om at det er helt naturlig å være i et forhold med et annet menneske.

Metoden er ganske enkel. Det er bare å sette ned på papiret alle de forholdene vi har vært i, beskrive hva som var positivt og det man har lært av det, og tenke seg at vi plasserer det hele i fortiden. Noen ting kan være «det svingte det skikkelige av, kanskje vel mye, men i mer moderate mengder vil jeg gjerne oppleve det igjen» og andre ting kan være «akkurat det der var kanskje ikke så lurt, det er nok best jeg styrer unna».

Du kan også gjøre det i transe. Gjør da som følger, etter at du har gått inn i transe:
1. Tenk på et forhold du har vært i.
2. Tenk deg at du ser det utspille seg i en gammel billedramme.
3. Tell til fem, mens du lar følelsene knyttet til dramaet bli sterkere, slik at fargene blir sterkere og sterkere, helt til de går i metning og bildet blir helt hvitt.
4. Tenk deg at du skriver det du lærte inne i billedrammen
5. Tenk deg så at du plasserer billedrammen tilbake i fortiden, der opplevelsen hører hjemme
6. Gjenta for alle forholdene, og la det hele skje med tankens fart.

Når du nå ser deg tilbake, vil du kunne kjenne at du har masse erfaring som du kan bruke framover.

Jeg kan ikke garantere påskekyss, men jeg kan garantere at du vil ha langt større sannsynlighet for å oppnå det du ønsker når du er bevisst dine egne ressurser. Det gjelder alt mulig, egentlig.