Ofte stemmer angst og uro fra opplevelser som gjentar seg. Å løsne på disse vil hjelpe på angsten.

Konkrete opplevelser som gjentas i et mønster oppleves fort som generell angst. Ofte er vi ikke engang klar over hvilke hendelser som forårsaker angsten.

Ved å spørre oss selv, eller la andre gjøre det, kan vi finne ut hvilke mønstre og situasjoner som skaper angsten. Ofte er det situasjoner med andre mennesker som vi føler vi ikke mestrer.

Når vi har funnet situasjonen kan vi begynne å se den fra flere perspektiv og skape en større forståelse for hvorfor ting blir som de blir. Vi kan begynne å se at vi har muligheter til å handle annerledes.

Det er viktig å huske at alt er egentlig feil der og da. Det er først i etterkant at vi kan forstå en situasjon og vurdere den. Om vi vurderer den til å være riktig eller feil har å gjøre med vårt perspektiv. Når vi forstår at alle situasjoner i utgangspunktet er feil, eller riktige for den saks skyld, blir vi friere til å forsøke alternative måter å handle på. Når vi forstår at vi kan tillate oss å forsøke forskjellige måter å handle på får vi en mulighet til å løsne på angsten som mønsteret skaper.

Det er alltid nyttig å lære av eksperter. Hvis vi ønsker å bli kvitt bekymring kan vi for eksempel lære av arbeidet i angstringen.

Angstringen gir informasjon om hvordan vi kan hjelpe oss selv til å leve med angst. De forteller at det er vårt eget ansvar og at vi ikke kan bekjempe angsten, men må lære oss til å vise den fram for andre.

Selv om vi kanskje ikke lider av angst så kan vi lære av dette. For alle vet hva det er å bekymre seg. Vi må selv begynne å gjøre de tingene som gjør det mulig for oss å legge bort våre bekymringer. Det innebærer ofte at vi må ta kontakt med andre. Å gjøre ting bare alene er ofte ikke så effektivt.

Og vi kan eksperimentere med å være sårbare. Det føles sårbart å fortelle om ting vi er redde for. Vi føler at vi blir små. Vi kan være redde for at andre vil se ned på oss. Men det vi isteden oppdager, når vi velger å prate med personer som respekterer oss, er at vi blir tatt på alvor. Tenk deg bare hvis noen du respekterte snakket med deg om noe de bekymret seg for. Ville du ikke da lyttet oppmerksomt og i forståelsen av hvor mye det kostet personen.

Mennesker som har jobbet seg gjennom angst vet at de ikke kan fjerne angsten. Men de kan lære seg å akseptere den, og de kan lære seg å ta den ut i lyset og la andre se den. Det er trollet som sprekker i solen-effekten. Når vi gjør det, oppdager vi at det ikke er noen skam å ha angst.

Det er også viktig å forstå at det er lov til å feile. Faktisk er det nødvendig. Mange bekymringer kommer fra at vi er redd for å gjøre feil. Men vi er nødt til å gjøre feil. Hvis vi ikke gjør feil, så kan vi ikke lære noe. På mange måter er all lærdommen vi har i dag ikke noe annet enn en oppsamling av alle de feil vi har gjort. Så vi må fortsette å gjøre feil for å lære mer.

Hvis vi ser et barn som lærer seg å gå, så faller det ganske ofte. Vi kritiserer vel ikke da barnet for at det ikke kan gå. Isteden beundrer vi det for å prøve så standhaftig. Og er det ikke også slik med mennesker vi ser som forsøker å bli bedre på noe. Er det ikke beundringsverdig?

Frykt holder oss borte fra farlige situasjoner, men blir et problem hvis det blir en underliggende drivkraft i livet. Det er en god ide å gi slipp på frykt som drivkraft i livet generelt. Det fungerer meget bedre å utvikle ens intuisjon og evne til å sette ideer ut i livet.

Frykt er en naturlig del av livet. Hadde vi ikke vært redde for ting, så ville vi ikke kunnet overlevd. Frykt gir oss drivkraft til å komme oss vekk fra steder som er farlige eller ubehagelige.

Frykten for å feile kan også hjelpe oss til å få gode resultater på jobb eller skole. Unge mennesker som får gode karakterer på prøver har ofte på forhånd mye frykt for å få dårlige karakterer. Mange oppnår gode resultater i arbeidslivet fordi de har frykt for å feile.

Problemet er bare at frykt er en negativ energi som ikke fungerer særlig bra som drivkraft over tid. Flinke skoleungdom blir utbrente og arbeidstakere møter veggen.

Hvis man har vent seg til å bruke frykt som drivkraft, kan dette mønsteret etablere seg på mange, eller kanskje alle, områdene i livet. Det kan lede til en kronisk underliggende angst. Det sier seg selv at kroppen får problemer hvis den hele tiden må gå på høygir, som om det var fare på ferde, full av adrenalin.

Når frykten blir plagsom ønsker vi å fjerne den. Noen begynner å bruke medikamenter. Andre forsøker å endre på det etablerte mønsteret.

Det kan ofte være en utfordringen å gi slipp på frykt som drivkraft i livet. Vi kan ubevisst ble redde for å gi slipp på frykte, for hvordan vil det gå når vi ikke har frykten til å drive oss framover? Vil vi stå på stedet vil eller vil rulletrappen begynne å gå bakover?

Edvard Munch sa, «Livsangsten har raset i mig siden jeg fik tanken … Det er ofte som jeg allikevel har følelsen av at jeg må ha livsangsten – den er mig nødvendig – og at jeg ikke vilde være den foruten.»

Så det kan jo være at vi ikke ønsker å gi slipp på frykten. Jeg har også møtt forfattere som ønsker et visst nivå av problemer som en kilde til kreativitet. Det er jo helt greit.
Men det kan gå så langt at frykt blir en del av vår egen identitet, en del av vårt ego. Å gi slipp på frykt i dette tilfelle, vil føles som å oppgi en del av vår identitet. Det sier seg selv at det blir problemer av dette.

Det er mulig å gi slipp på frykt. Jo før man begynner, jo lettere blir det. Ofte vil vi oppdage at vi har langt fler ressurser når vi er villige til å legge frykten til side. Det vi kan være så redde for i oss selv viser seg ofte å kunne bli en av våre beste ressurser.

Det kan være en utfordring å begynne å snakke om frykt og angst. Men som med alt annet, så sprekker trollet som regel i solen. Ting er sjelden så farlig å snakke om som det føles.

Det fungerer så mye bedre for skoleungdommer og ansatte når de lar sin egen interesse og intuisjon drive dem framover, uten å tenke så mye på hva som blir resultatet eller hvordan andre vil oppfatte det en gjør.

Selvtillit og selvfølelse er forskjellig. Selvtillit har mer med det ytre å gjøre, selvfølelse har mer med det indre å gjøre. Vi trenger begge deler.

Selvtillit og selvfølelse er som vi vet ikke det samme. Selvtillit er at vi kan ha tillit til at vi kan håndtere det som ligger foran oss. Ofte har det mer å gjøre med de ytre tingene, at vi kan håndtere en situasjon eller utføre en oppgave, slik det vurderes i det ytre.

Selvfølelse er vår indre egenverdi, som forteller oss at vi er bra som vi er. Dette har mer å gjøre med det indre. Det betyr da ikke så mye akkurat hvordan det vurderes utenfra.

Selvtillit uten selvfølelse kan være forretningsmannen eller idrettsmannen som gjør det meget bra, men allikevel ikke bra nok. Selvfølelse uten selvtillit kan være personen som trekker seg unna samfunnet for å ha det bra med seg selv.

For å ha det bra er det viktig med både selvtillit og selvfølelse.

For å få selvtillit er det nødvendig å lære. For å lære er det nødvendig å tillate seg å feile. Når vi forstår at hver gang vi feiler, så lærer vi, så forstår vi også at dette kan gi oss selvtillit fordi vi nå vet hvordan vi skal gjøre ting neste gang.

Det er lett å sammenligne seg selv med andre. Noen ganger for å føle oss bedre enn, andre ganger for å føle oss verre enn. Begge deler er selvfølgelig ikke særlig gunstig. For å få bedre selvfølelse må vi slutte å sammenligne oss med andre. Vi må finne vår egenverdi i oss selv. Vi kan begynne å sette pris på at vi gjør de tingene vi vet er bra for oss.

Det kan også hjelpe oss å forstå at mennesker er egentlig svært like hverandre. Folk som har meditert i mange år forstår dette. Våre indre prosesser er egentlig meget like. Vi opplever de samme utfordringene med de samme forstyrrende følelsene. I det store og hele er det ingen forskjell. Fordi vi er så like, har vi også samme verdi. På tross av at det i det ytre kan virke annerledes. At noen er høyere på strå enn andre. Men vi vet aldri hvordan mennesker har det på innsiden.

En måte å få bedre selvfølelse på, er å gjøre noe for andre uten å forvente noe tilbake. Mange mennesker opplever verdien av å drive frivillig arbeid.

En annen måte er å gjøre noe positivt uten å måtte ha applaus. For eksempel noe så enkelt som å plukke opp et papir på gulvet eller gaten uten at noen ser det.

Winston Churchill var en mann som jobbet mye med å skape seg selvtillit og selvfølelse. Han hadde et vanskelig utgangspunkt, mange mener han led av ADHD. Han drev forøvrig med selvhypnose for å restituere seg i en stressende hverdag. Noen av hans råd var:

– Fokuser på det du gjør her og nå
– Gå til handling
– Vær optimistisk
– Ikke gi opp
– Ikke mist entusiasmen
– Husk at de fleste bekymringer ikke inntreffer

Automatiske tanker er tanker som vi formulerer med ord inne i oss som svar på situasjoner. Disse tankene er ofte så raskt forbigående at vi nesten ikke er dem bevisst. Til forskjell fra ubevisste tanker kan automatiske tanker gjøres bevisste dersom vi retter oppmerksomheten mot dem.

Slike automatiske kan dessverre ofte være negative. Derfor er det hensiktsmessig å endre dem eller fjerne dem. Eksempler på automatiske tanker knyttet til situasjoner kan være:
– Treffe nye mennesker: De kommer ikke til å like meg
– Skal gjennomføre en ny oppgave: Jeg kommer ikke til å klare det
– Få positiv tilbakemelding: Jeg er ikke verdt det

Vi kan bruke følgende enkle metode for å fjerne slike automatiske tanker. Metoden baserer seg på å først forene vår opplevelse av tanken i det bevisste og ubevisste. Deretter gir vi en en retning og erstatter den med en ny tanke. For så og forsterke og erkjenne den nye, positive tanken.

Følgende eksemplifiserer prosessen i følgende trinn:

1. Bli først bevisst en automatisk tanke knyttet til en situasjon. La oss ta eksempelet over og si at vi har observert at vi ikke er særlig mottakelig for anerkjennelse og har blitt bevist tanken om at vi egentlig ikke er verdt det. Det automatiske tanken er da «Jeg er ikke verdt anerkjennelse.»
2. Forening: Si til deg selv: Jeg føler at jeg ikke er verdt anerkjennelse. Jeg er ikke verdt anerkjennelse.
3. Ny retning: Si til deg selv: Jeg ønsker ikke å motsette meg anerkjennelse. Jeg ønsker ikke å føle at jeg ikke er verdt anerkjennelse.
4. Erstatning: Si til deg selv: Jeg ønsker å akseptere anerkjennelse. Jeg ønsker å føle at jeg er verdt anerkjennelse.
5. Forsterkning: Si til deg selv: Når jeg har talt fra 1 til 5 vil jeg føle at jeg aksepterer anerkjennelse og at jeg er verdt den. 1, 2, 3, kommer til å føle at jeg aksepterer anerkjennelse og at jeg er verdt den. 4, 5, jeg vil ta i mot andres anerkjennelse, jeg føler at jeg har fortjent den.
6. Erkjennelse: Si til deg selv: Jeg mottar komplimenter og anerkjennelse på en naturlig måte. Jeg føler at jeg er verdt anerkjennelse og komplimenter.

Du kan gjøre dette flere ganger, men ta en pause på 5 minutter mellom hver gang.

Ved å beskrive angsten utenfor oss selv og bevege den mot og fra oss, kan vi også gi slipp på den.

Angst er en sterk følelse av ubehag, som en redsel uten at det er noe å være redd for. Men selv om vi vet det, så er den der likevel.

Dette er en metode for å redusere eller til og med fjerne angst. Tenk deg at angsten din kan fremstå like foran deg. Hvordan ser den ut? Hvilken farge, form, temperatur har den? Hvilken lyd, lukt og smak har den? Dette utgjør nå symbolet på din angst.

Tenk deg at du plasserer angstsymbolet lenger vekk. Hvordan kjennes det? La det komme litt nærmere. Kjennes det? La det nå gå helt tilbake til motsatt ende av rommet. Ta det sakte tilbake mot deg igjen og stopp akkurat når du ikke vil at det skal komme nærmere. Tenk deg at du har en hjelper som så tar angstsymbolet og hiver det ut døren eller vinduet. Bort, ferdig med det.

Når noen opplever en katastrofe kan vi være til stede for vedkommende. Da vil vi lære mer om dem, og dem om oss.

Noen noe sted opplever akkurat nå en katastrofe. Det kan også være noen som vi har å gjøre med. Dette kan være ting som å miste jobben, miste en kjæreste, miste et familiemedlem eller oppleve at andre eller en selv får en alvorlig sykdom.

Når vi opplever en katastrofe blir alt forandret, vi blir satt ut og føler oss på siden av samfunnet og andre mennesker. Det kan bli vanskelig å tenke klart og ting som før var lett blir nå vanskelig. Det kan være at vi blir deprimerte og føler at vi ikke får noe til eller ikke er mye verdt. Hvis det er riktig ille kan det oppleves som om alt håp er borte.

Hvis du kjenner noen som går igjennom en katastrofe så kan du hjelpe vedkommende ved å få han eller hun til å akseptere sin egen reaksjon på katastrofen. Til å forstå at alle som opplever slike katastrofer også ville ha reagert på lignende måter. Det er viktig å gå til der personen er, selv om det skulle være en plass hvor alt håp er borte. For du kan ikke trekke noen ut fra det som føles som en avgrunn. Du må gå dit selv for for å gå sammen med personen tilbake.

Du kan også oppmuntre personen til å prate om det med andre, som familie, arbeidsgivere og andre nære. Når vi opplever en katastrofe er det lett å tenke at vi ikke skal prate om det, men når vi gjør det opplever opplever vi som regel at mennesker forstår oss, og samtidig får vi selv også en mulighet til å oppleve andre på en ny måte.

Transe kan hjelpe oss å oppleve tidligere negative hendelser til det det faktisk er – læring, og plassere disse hendelsene i fortiden, der de hører hjemme. Dette bidrar til å gi oss et fundament for å danne nye opplevelser og gå framover i livet.

Mennesket har en unik evne til å bruke tidligere opplevelser for å planlegge framtiden. Dette gjør oss i stand til å oppnå det høyeste mål. Enkelte ganger kan vi imidlertid være plaget av negative tanker om fortiden. Det er kanskje ikke så konstruktivt som vi kunne ønske. Jeg snakker ikke her om dype traumer, selv om det også går i behandle dem, men om et slags negativt snikksnakk som surrer rundt. Det her er en metode for å fjerne slike gjentagende tankemønstre. Metoden kan brukes i terapeutisk sammenheng eller i selvhypnose. Jeg kommer til å forklare den som gjort i selvhypnose.

Gå først inn i transe. Tenk så på en hendelse som ikke var fullstendig positiv. Ikke en trafikkulykke, med andre ord. Det er ikke så nøye hva det er, bare ta det som kommer opp. Tenk deg så at du projiserer hendelsen ut i rommet like foran deg. Sett en gammel ramme rundt hendelsen. Se hendelsen utspille seg innenfor rammen. Tenk deg så at det er en knapp på rammen, som du nå bruker for å forsterke hendelsen. Mens du skrur opp intensiteten tenker du deg at du ser det hele klarere, hørerer det klarere og kjenner det klarere. Så klart og sterkt, til slutt, at hele bildet går i metning. Så tar du den hånden som kjennes naturlig, tenker deg at du på en magisk måte kan skrive gullskrift med pekefingeren, og skriver det du lærte av denne hendelsen. Deretter henger du opp rammen med denne lærdommen bak deg, i fortiden, der den hører hjemme. Tenk deg så at du ser deg tilbake i fortiden, og kjenne hvordan denne lærdommen nå har blitt din styrke.

Gjør det hele en gang til, men fortere. Til slutt kan du tenke at du går igjennom alle slike hendelser med tankens fart, plasserer dem foran deg i rammen, skrur opp intensiteten, skriver ned lærdommen og plasser dem i fortid, der de hører hjemme. Tenk deg så igjen at du ser deg tilbake og kjenner hvordan rekken av lærdom nå har blitt et fundament for det du ønsker å oppnå.

Det er faktisk ganske lett å fjerne fobier ved en gradvis følelsesmessig tilnærming i transe. 

I fjor høst var jeg på reise til USA for å delta på et masterkurs i hypnoterapi. Flyet var halvfullt og ved siden av meg, med et tomt sete mellom oss, satt en ung dame. Etter en stund begynte vi å prate litt om hennes interesser og så spurte meg om hva jeg jobbet med. Jeg sa jeg var hypnoterapeut. Hun ble meget interessert, spurte og gravde litt mer, og spurte så om jeg kunne hjelpe henne med hennes tannlegefobi, som var så sterk at hun ikke kom seg til tannlegen. Jeg sa, «hvorfor ikke gjøre det her og nå,» og det ville hun gjerne.

Hun gikk, som unge mennesker ofte gjør når de vet at det er trygt, lett inn i transe. Vi begynte å forestille oss at vi var på vei til tannlegen. Da vi var kommet til heisen var det for mye, så vi snudde. Vi prøvde igjen. Denne gangen kom vi til venterommet og hilste på tannlegen som kom ut. Det virket ikke å være en god ide å pushe det lenger.

Deretter spurte jeg om hun nå kunne tenke seg å forestille seg at hun var ferdig med behandlingen og se seg selv smile til seg selv i speilet inne hos tannlegen med fine hvite tenner. Det kunne hun.

Deretter sa jeg til henne at nå kjører vi filmen baklengs i sort-hvitt, og da er det alltid morsomt å legge på litt artig musikk. Det gikk helt fint.

Til slutt kjørte vi hele tannlegebesøket forlengs i dobbel hastighet.

Så det var det. Langt på vei kurert for tannlegeskrekk ved å treffe en hypnoterapeut på flyet 🙂

En artig historie. Jeg må innrømme at jeg ikke kan si hvordan det gikk med henne på hennes neste tannlegebesøk. Men hun kunne i hvert fall nå snakke om og tenke på tannlegen uten å få angst.

Denne type behandling er ganske basic. Den bruker ganske enkelt vår evne til å forestille oss fremtidige handlinger på en konstruktiv måte. Ofte gjør vi dette på en negativ måte, noe som forsterker problemet.

Årsaken til at dette virker så fint er at når vi i transe forestiller oss ting på en positiv måte, så skiller ikke vårt ubevisste sinn på om våre følelser kommer fra reelle eller forestilte opplevelser. Den ubevisste læringen blir den samme. Da hun forestilte seg å gå til tannlegen i transe fikk hun en positiv mestringsfølelse. Dette motvirket hennes ubevisste frykt om at det var farlig å gå til tannlegen. Som resultat følte hun seg mer hel, fordi hennes kunnskap om at tannlegen ikke er farlig nå samstemte med hennes indre følelser.

De fleste blir anspent i visse situasjon eller i møte med visse mennesker. Det er en god nyhet å legge merke til det, for det er fullt mulig å endre på.

Det er en øvingsfase og en praksisfase. I øvingsfasen går man inn i transe ved hjelp av selvhypnose. Når du er i transe tenker du deg at du har en intern bryter i sinnet som kan brukes til å slå av alle unødvendig anspenthet i muskler du ikke har behov for å bruke akkurat nå. Så tenk deg bare nå at du slår av den bryteren og legg merke til hvor ytterligere avslappet du blir i hele kroppen. Praktiser dette noen ganger mens du gjør selvhypnose.

Så, når du møter disse menneskene eller kommer i disse situasjonene, så gjør du det samme, slår av bryteren. Du blir helt avslappet, men vil kunne gjøre alt trenger å gjøre. Kjenner at du blir anspent – slå av bryteren igjen! Det er selve handlingen med å slå av bryteren som er det som virker. Du kan slå den av flere ganger etter hverandre.

Har du lyst til å bli enda mer cool? Utfør sirkulær pust samtidig. Fokuser et øyeblikk på fotsålene dine. Mens du trekker pusten inn, tenker du deg at energien strømmer opp langs ryggen og over deg. Så, mens du puster ut, strømmer energien ned foran deg og du kan igjen fokusere et øyeblikk på fotsålene. Fortsette på denne måten. Øv deg gjerne på det i transe først og anvend det senere ute i livet.

Jeg garanterer at du vil utstråle en ro som vil bli lagt merke til.

Har du lyst til å projisere noe annet enn ro? La deg selv for eksempel oppleve glede ved å tenke på noe som gleder deg. Skru av bryteren for unødvendig anspenthet og la din sirkulære pust projiser din glede automatisk omkring deg.

Jeg garanterer god stemning.

Ønsker du tillegg å få mer sinnsro? Skru av bryteren for unødvendig tanker her og nå.