Scenehypnose dreier seg ikke om kontroll, men om å lage en setting hvor mennesker kan stå på en scene uten frykt. Selv om det nok dessverre har bidratt til å gi hypnose et useriøst rykte, så kan det ha noe for seg for å bekjempe sceneskrekk. 

Mange mennesker tenker på scenehypnose når de tenker på hypnose. Scenehypnose er underholdning. Det presenteres som noe som kan få folk til å gjøre en hel masse rart, for eksempel oppføre seg som en kylling eller lignende. Når folk begynner å snakke om scenehypnose hender det jeg forklarer hva som virkelig skjer når en scenehypnotisør skal lage et show. Dette fungerer også som en lett induksjon, og jeg gjør dem oppmerksomme på dette. Opplevelsen av at armen kan gå oppover eller nedover legger også et grunnlag for å gjøre ideomotoriske bevegelser senere.

Det er mange som tror at folk som deltar i et hypnoseshow er under fullstendig kontroll av hypnotisøren. Slik er det ikke. Det hele skjer etter en plan. Før hypnoseshowet starter spør hypnotisøren om det er noen som har lyst til å være med i showet. Det er alltid noen som har lyst til å stå på scenen, og han velger ut de som virker mest ivrige.

Deretter sjekker han om de er mottakelige for instruksjoner. Dette gjøre han for eksempel ved å be dem om å holde hendene strakt ut foran seg, med den høyre håndflaten vendt oppover og den venstre håndflaten vendt nedover. Deretter ber han dem om å lukke øynene og forestille seg at de har noe tungt i den høyre hånden, for eksempel en tung sort bowlingball eller en veske full av smykker, slik at den begynner å bevege seg nedover. Så ber han dem om å tenke seg at det er knyttet femti heliumballonger til den venstre armen, slik at den er så lett så lett og begynner å bevege seg oppover. Han fortsetter å prate en stund om hvor tung den høyre armen er og hvor lett den venstre føles.

Så ber han folkene om å åpne øynene og se hvor mye de klarte å heve eller senke armene. Han velger ut dem som beveget armene mest. Mange som er på et hypnoseshow har egentlig lyst til å være med i showet, så de beveger armene så godt de kan.

Deretter begynner showet. Han hypnotiserer dem og de begynner å følge hans forslag. Da er det gjerne én som ikke er så flink til å følge forslagene eller er litt motvillig. Denne personen ber han gjerne gå å sette seg i salen igjen. De andre legger merke til dette og gjør så godt de kan for å få lov til å fortsatt være med i showet.

Selv om jeg har vært interessert i hypnose siden 1990-tallet, så var jeg egentlig litt negativ til scenehypnose og tenkte at det bare var tull og underholdning på bekostning av andre. Det er nok ikke bare sant. De fleste av oss er redde for å bli sett, samtidig som vi har et ønske om å bli det. Å være på scenen på en slik måte kan hjelpe oss til å tørre å være oss selv mer ovenfor våre medmennesker. Tror du kanskje at mennesker som har deltatt i et slikt hypnoseshow ville ha lettere for å stå å holde en tale eller gjøre noe lignende?

Det fungerer dårlig å tenke at vi ikke skal gjøre noe. Det ender som regel med at vi tenker mer på det, og til slutt gjør det allikevel. Vi kan imidlertid snu tenkning til å bli mer konstruktiv. Da opplever vi mer balanse.

Det er et kjent sak at hvis vi ber noen om å ikke tenke på en rosa elefant, så gjør de nettopp det. Dette prinsippet viser seg på områder hvor vi ikke ønsker å gjøre ting. Det kan være å ikke spise for mye, ikke røyke, ikke drikke for mye eller ikke tenke på han eller henne. Hvis vi for eksempel tenker at vi ikke skal spise mye mat, så tenker vi nettopp på mye mat. Når vi tenker på mye mat så blir vi ofte veldig sultne. Eller om vi bestemmer oss for å ikke tenke på han eller henne etter et avsluttet forhold, så tenker vi nettopp på han eller henne.

En ytterligere ulempe er at når vi tenker på noe eller noen på denne «ikke-måten», så blir også tenkningen gjerne negativ. Dette øker frustrasjonen, og som regel ender vi opp med å gjøre noe som ikke er så gunstig. Dette krever igjen mer «ikke-tenkning», som igjen leder til nye ugunstige hendelser. Runddansen er i gang.

Isteden burde vi akseptere at vi tenker på ting vi er opptatt av og snu tankene til å bli mer konstruktive. Hvis det er noe vi absolutt ikke ønsker å gjøre, som for eksempel å røyke, så kan vi tenke på konsekvensen av å ta en røyk, at vi vil ta enda en, og så en til, og så er det hele i gang igjen, med de økonomiske og helsemessige konsekvensene dette medfører.

Eller om vi tenker på han eller henne vi savner. Det kan være at våre tanker er tilsynelatende positive, som at å dvele ved vedkommen des positive egenskaper, men dette fører til at vi får dårligere selvfølelse. Da kan vi isteden tenke positive tanker, for eksempel tenke på ting som gir oss bedre selvfølelse og ønske dem vel videre i livet. Det koster litt, men snart vil vi oppdage at vi ikke orker å gjøre det hele tiden. Og det er kanskje bare en fordel.

Så, isteden for å tenke «ikke gjør det eller det», så burde vi omforme vår tanke til noe positivt, noe som koster oss litt å gjøre. Noe som gir oss bedre selvfølelse. Da vil vi snart bli i bedre balanse.

Følgende er fra et appendiks fra min bok om hypnoterapi. Når vi retter vår oppmerksomhet innover og aksepterer vår tankestrøm vil vi gå mot en dypere ro. Det er viktig å ikke gjøre det for lenge eller hardt, og også ta det ut i livet. Det er mulig å snakke om forskjellige nivåer av meditasjon, men det viktigste er å gjøre det enkelte og huske på å ta det ut i livet. 

Før vi nordmenn visste bedre, at vi burde meditere, pleide vi å gå en tur i marka, sette oss ned og nyte utsikten eller sitte og se utover havet. Men nå, med dagens kjas og mas, vet vi at vi burde meditere. Noen lærer meditasjon gjennom yoga, andre opparbeider tilknytning til Østen og noen lærer det som ren oppmerksomhetstrening. Noen lærer også meditasjon gjennom hypnose. Det er egentlig alt samme sak, å ta en pause og se utover havet i vårt indre.

Jeg får ofte tilbakemeldinger fra klienter som er forbauset over hvor lett det er å meditere. De forteller meg at de lett går inn i meditasjonstilstanden og tar en pause i hverdagen. Dette er fordi hypnose og meditasjon har mye til felles. Meditasjon har mange gunstige virkninger, blant annet senker det stressnivået og styrker immunforsvaret. Mange velger også å meditere som et alternativ til å handle på gamle uønskede mønstre.

Fra oppmerksomhetstrening til meditasjon

I de senere år har det blitt populært med oppmerksomhetstrening. I hovedsak betyr det ganske enkelt at vi er oppmerksomme på våre egne handlingsmønstre. Vi er oppmerksomme på våre sinnstilstander før vi handler på dem, mens vi handler på dem og etter at vi har handlet på dem. Dette gir oss mulighet til å lære hvordan årsak og virkning påvirker vårt følelsesliv. Dette motiverer oss til å gjøre de tingene som er bra for oss og unngå de tingene som ikke er så bra.

Oppmerksomhetstrening kommer i hovedsak fra østlig filosofi, hvor man sier at «for å vite alt trenger vi bare å vite det ene». Dette ene er sinnet. Tanken er at når vi kjenner og forstår hvordan vårt eget sinn fungerer, så vil vi også forstå alt det det kan produsere. For vårt eget sinn er jo det som har potensial for å produsere all vår opplevelse. For å lære mer om vårt eget sinn må vi gå forbi en ren kognitiv oppmerksomhetstrening og gjøre meditasjon.

Å akseptere tankestrømmen

Når vi går inn i meditasjonstilstanden må vi gå forbi de mer eller mindre frustrerende tanker som opptar oss akkurat nå. I hypnose gjør vi det i induksjonen og fordypningen. Når vi mediterer må vi gjøre dette selv, og det er det mange som ikke er klar over — at dette er en fase vi må tillate oss selv å gå igjennom. Det er lett å tenke at «det er slik det er» og bli forferdet over hvor mange tanker som faktisk løper rundt der oppe. Når vi aksepterer det som pågår begynner tankene imidlertid å roe seg etterhvert. Det går faktisk også an å være avslappet selv om tankene surrer.

Den enkleste formen for meditasjon er å sette oss ned, fokusere på pusten, akseptere hvordan vi har det akkurat nå, og så gi slipp på tankene etter hvert som de dukker opp. Går pusten raskt, så sitter vi og mediterer mens pusten går raskt. Går pusten normalt, så sitter vi og mediterer mens vi puster normalt. Går pusten sakte, så sitter vi og mediterer mens pusten går sakte.

Mot en dypere ro

Etterhvert som tankene blir roligere kan vi begynne å fokusere på stillheten i mellomrommet mellom dem. Det som skjer i praksis er at tankene blir mer subtile, ikke at vi fokuserer på et tomrom. Vi begynner å oppleve det man kaller sinnets natur. Følelsen av det sinnet er før det springer ut i ord og tanker.

Når vi kommer i kontakt med disse prosessene, som er bortenfor ordene, oppnår vi en dypere meditasjon. Hvis vi spør marsipannyteren om hvordan marsipan smaker kan han kanskje si at det smaker godt eller søtt eller beskrive det på en bedre måte, men det blir også med det, han kan ikke forklare selve opplevelsen av å spise marsipan. På samme måte er våre tanker bare våre egne beskrivelser av indre forhåpninger og vanemønstre, og derfor ufullstendige. Når vi kommer i kontakt med våre indre forhåpninger og vanemønstre på et dypere plan, hinsides ordene og tankene, kommer vi også i en dypere kontakt med oss selv. Dette er altså en form for tankeløs opplevelse. Men det er ikke en ordløs vegitativ tilstand. Det er en dyp og subtil indre kontakt.

Ikke for lenge og ikke for hardt

Mange som mediterer forteller at det hjelper dem i en stresset hverdag. Samtidig legger de gjerne til i en selvkritisk tone at de ikke skjønner hvorfor de ikke gjør det mer. At de ikke forstår hvorfor de ikke bruker 10-15 minutter hver dag på noe som gjør dem så vel, og isteden prioriterer andre ting som stort sett bare distraherer. Hvis vi tenker slik blir meditasjonen også stress, noe som skulle vært gjort men som ikke blir det.

Det er en god ide å se annerledes på meditasjon. God meditasjonspraksis for en selv er ikke antall minutter ganger antall dager. Meditasjon er å være til stede i livet, akkurat slik det er her og nå, istedenfor å stikke av i distraksjoner. Her og nå spiller det ingen rolle om vi har meditert av og til eller hver dag over mange år. Det som spiller noen rolle er om vi har evnen til å gi slipp på distraksjoner og være i oss selv som vi er.

Det kan være greit å huske på at det er lettere å gi slipp på distraksjoner som ikke er så viktige. Det er vanskeligere å ta en pause når vi holder på med ting som er viktige for oss, ting vi bare må gjøre eller ting vi må få unnagjort innen en viss tid. Så hvis vi passer på når vi gjør noe som ikke er så veldig viktig, så kan vi lettere gi slipp på det.

I meditasjonsmiljøer er det en tendens til å tenke «jo lenger, jo bedre». Dette fører til at man tror at det blir bedre, eller at vi er bedre meditasjonsutøvere hvis vi sitter og mediterer i timesvis. Det kan være det, men som regel er det det ikke. Som regel blir folk sittende å lide, ventende på at lidelsen skal ta slutt. Man kan selvfølgelig tenke seg at det kan være nyttig å utvikle en slik tålmodig utholdenhet over tid, med det har også visse ulemper. Det vil gjøre oss mer stivsinnet og mindre dynamiske i vår omgang med verden. Vi kan begynne å tro at lidelse er nødvendig for å oppnå mer balanse og glede i livet. Meditasjon er en opplevelse som er hinsides en kategorisering av tiden. Det gir derfor ingen mening å måle meditasjonsopplevelsen ved å se på klokka. Meditasjon er å utvikle kontakt med en opplevelse i oss som er forut for alle tanker og forestillinger sinnet vårt kan fremvise. Målet er ikke en blank og hard krystallklar flate hvor det ikke skjer noe som helst.

Noen tror at meditasjon ikke er å tenke, og en slik stivsinnet meditasjon kan i utgangspunktet generere følelsen av en ikke-tenkende tilstand. Problemet er imidlertid at det avskjærer oss fra å komme i kontakt med sinnets natur. Det er som å forsøke å pakke inn sinnets natur, slik at det ikke slipper noe ut. Hvis vi gjør det avskjærer vi oss samtidig fra det.

Ta det ut i livet

Det kan være en fare for at ting blir for alvorlig der vi sitter og studerer sinnet. Da kan vi isteden delta i livet og observere hvordan sinnet vårt påvirkes av alle de ting som skjer rundt oss.

Poenget er å ta meditasjonsopplevelsen ut i livet. Poenget er ikke å avgrense meditasjonsopplevelsen fra livet. Når den tas ut i livet blir den en referanse som vi kan oppleve alle våre opplevelser i forhold til. Dette øker våre muligheter for å oppleve alt som livet har å tilby. Og dette er ikke en teoretisk konstruksjon. Det er et opplevd referansepunkt. Meditasjonstilstanden er et naturlig valg for en slik referanse. Poenget er å oppleve mer, ikke å oppleve mindre av livet.

Når vi forstår at vi ikke har særlig kontroll over det meste av det som skjer, det bare skjer, av hvilken grunn det nå måtte være, så er det ikke nødvendig å ta ting så alvorlig. Når vi tar aktivt del i livets runddans blir vi en del av dets dynamikk og opplever livets ekstatiske tilstedeværelse. Det utspiller seg små og store drama på alle plan og vi er samtidig observatører og deltagere. På denne arenaen opplever vi livet til det fulle i samspill med verden.

Nivåer av meditasjon

Mange mennesker, som meg selv, forstår ting bedre når de får det presentert som et system. Mange knytter meditasjon til komplekse filosofiske eller religiøse systemer. Samtidig er viktig å huske at meditasjonstilstanden er enkel. Selv om den er dyp, så er den ikke analytisk kompleks.

Jeg velger å dele meditasjon inn i tre nivåer: nivået av dagens kjas og mas, nivået av underliggende spenninger og nivået av avslapning. Det vi ønsker er å tillate oss selv å gå forbi underliggende spenninger og oppleve avslapning. Det er faktisk så enkelt. Vi kan tenke at disse nivåene ligger under hverandre, som er forståelse på at vi går dypere ned og inn i sinnet, eller vi kan tenke at disse nivåene ligger ovenfor hverandre, som en forståelse av en del av et metafysisk system som strekker seg oppover.

Det første nivået av meditasjon er dagens kjas og mas. Det er en oppmerksomhet om alle de tanker vi måtte ha om det vi må gjøre for å tjene til livets opphold og alle de adspredelsene som vi syns vi trenger for å orke å gjøre dette. Og en hel masse andre ting.

Det andre nivået av meditasjon er å bli bevisst underliggende spenninger som følger fra forventninger om hvordan vi vil at ting skal gå, bekymringer om vi får dekket våre nødvendige behov eller ønsker om å slippe å oppleve ting vi ikke ønsker.

Det tredje nivået av meditasjon er avslapning. Det er når vi innser at vi ikke behøver å bekymre oss akkurat nå — at vi kan tillate oss selv å bare være akkurat slik vi er her og nå. I denne tilstanden får vi en dyp kontakt med oss selv. Vi kan finne svar på hva vi egentlig vil eller hva som egentlig betyr noe for oss. Vi kan også bruke denne tilstanden til å studere, eller rettere sagt bare oppleve, vårt eget sinn.

Det tredje nivået, nivået av avslapning, kan deles inn i fire delnivåer: 1) nivået av setninger, hvor tanker og følelser opptrer som en bevissthetsstrøm av setninger, 2) nivået av ord, hvor setningene er delt opp i ord, 3) nivået av symboler, hvor bevissthetsstrømmen av ord deles opp i bokstaver eller symboler og 4) nivået av klar fremtredelse, hvor også disse symbolene forsvinner. Vi opplever da sinnet kun som en klar fremtredelse, som på et øyeblikks varsel kan manifestere enhver tanke.

Husk for all del på at dette kun er en modell, som er ment for å veilede og inspirere, ikke fordi å definere og sementere.

Gjør det enkelt og husk velbehaget

Det går ikke an å meditere med mindre vi er avslappet i sinn og kropp. Mange jeg møter som har lært meditasjon har ikke lært dette på en ordentlig måte. Det vanligste er at de lærer å sitte i en viss positur, holde ryggen rett og fokusere på pusten. Det er jo ikke noe feil i det. Det blir allikevel feil når man ikke har lært å slappe av i kropp og sinn.

For å greie å slappe av er det nødvendig å ha det behagelig. Vi kan ikke slappe av når vi sitter å lider. Meditasjon må derfor innebære velbehag. Så, når vi kan slappe av og ha det behagelig kan vi komme i en dyp og subtil kontakt med vårt indre potensial. Til det som er opphavet til alle tanker, følelser og ideer.

Metode: Enkel meditasjon

Av frykt for å ha begynt å komplisere ting, la meg nå ganske enkelt si hvordan vi kan meditere i praksis. Vi ganske enkelt bare innser at vi ikke behøver å holde på med akkurat det vi gjør her og nå, om det er å lese eller se på TV eller hva det nå er, og ta en meditasjonspause. Når vi er villige til å gi slipp på det vi holder på med, så er vi allerede på vei til å gi slipp på dagens kjas og mas og gå inn i det andre nivået og bli bevisst mer underliggende spenninger. Det er best å sitte, heller enn å ligge. Det er ikke nødvendig å bry seg med kompliserte positurer, men det er en fordel å sitte avslappet med rett rygg, med eller uten ryggstøtte.

Det kan være greit å ha en fast innledende rutine, for eksempel nedtellingen ned trappen, hvor vi til slutt sier til oss selv «Du er fullstendig avslappet, du føler deg så vel du kan  i hele kroppen her og nå». Det er ok å gjøre denne nedstigningen tre ganger for å få en mer kontinuerlig og flyt. Ikke bli bekymret om du skulle glemme å telle, bare begynn på nytt.

Så, når vi så er avslappet, er vi allerede på det tredje nivået, avslapning. Her kan vi sitte og være oppmerksomme på ting som dukker opp, oppleve dem og gi slipp på dem uten å tolke eller tenke mere over dem. Hvor lenge vi ønsker å være i denne behagelige tilstanden er opp til oss, men det er en god ide å gå ut av den før vi blir rastløse eller for trøtte.

Metode: Meditasjon etter arbeidsdagens slutt

Dette er en god type meditasjon å gjøre etter en lang arbeidsdag. Det er faktisk ikke noe annet enn å legge seg ned å hvile en stund på sofaen etter jobben. Vi legger oss ganske enkelt ned, lukker øynene og teller nedover fra 10 til 1 på utpust. Når vi er slitne er det ikke alltid så lett å få til en jevn telling. Da teller vi nedover en gang til, eller enda en gang til tellingen går jevnt og fint uten å bli avbrutt av restene av dagens tankestrøm. Så vet vi at vi kan si til oss selv: «Jeg er fullstendig avslappet og føler meg vel i hele kroppen» og kjenne at vi er det.

Så gir vi mer slipp og lar oss selv gå gradvis går inn i drømme. Nå kan vi drømme en kort stund og bearbeide alle dagens inntrykk. Så våkner vi, kanskje av oss selv før alarmen varsler. Mens vi ligger slik kan vi benytte anledning til å gjøre litt drømmearbeid som bonus.

Det er en god ide å trene på å legge bort bekymringer. Da vil vi også kunne håndtere dem på en bedre måte.

Det er nødvendig å bekymre seg for å følge opp de tingene som er viktige for oss. For eksempel vil de fleste ha opplevd å bekymre seg for økonomi, helse eller egne barn. Når vi bekymrer oss setter vi fokus på det vi må gjøre for å forbedre situasjonen.

Så vi lærer oss at bekymring er bra, fordi det hjelper oss til å få det bedre. Men det er bare det, at det kan bli vel mye bekymring – og det lager stress, som ikke er fullt så positivt. Så da vi ønsker vi kanskje å legge bekymringen bort. Det er ikke nødvendig, eller kanskje heller ikke ønskelig eller mulig, å bli helt bekymringsfri. Det vi trenger er å erfare at vi kan legge bort våre bekymringer for en stund, mens vi tar en pause. Vi kan selvfølgelig ta opp igjen bekymringen etterpå, eller når vi måtte ønske.

Tenk deg å gjøre følgende. Legg bort det du holder på med akkurat nå og sett deg til godt til rette. Tenk på noe som du bekymrer deg om. La oss si det er noe du tenker du må gjøre. Tenk deg at du tar bekymringen og setter den til side. Tenk så på konsekvensen hvis du ikke får gjort det du skal. Sett også denne bekymringen til side. Si til deg selv, «Så lenge du sitter her og tar en pause, så trenger du ikke bekymre deg om dette. Du kan bekymre deg senere, om du vil, men nå er det ikke nødvendig.» Eller noe sånt.

Det kan godt være at det er andre bekymringer som dukker opp. Det er helt greit. Som sagt er det ikke noe poeng å bli fullstendig fri for bekymringer. Det vi trenger å lære oss selv, er at vi kan gi slipp på en konkret bekymring. Når vi øver oss i å erfare dette innarbeider vi samtidig en evne til å ikke bli for stresset av våre bekymringer. Da blir de ikke så store og blir lettere å ha med å gjøre. Vi blir mer effektive og får mer tid til oss selv og andre.

God jul 🙂

Fordelen med hypnoterapi er at vi kan oppleve en dyp og trygg sinnstilstand. Vi kan tillate oss å gjenoppleve vanskelige situasjoner med en innsikt som hjelper oss til å skape nye og mer hensiktsmessige reaksjoner. Mange opplever å forstå seg selv bedre i en slik prosess.

Det er greit å sammenligne hypnoterapi med kognitiv terapi. I kognetiv terapi jobber man med å identifisere feilaktige tankemønstre. For eksempel identifisere en feilaktig tanke om at «Når jeg skal holde foredrag vil folk tenke negativt om meg». Det er vel og bra å gjøre dette og minne oss selv på at verden ikke er svart/hvitt, men som regel mer nyansert enn dette. Noen vil like det jeg har å si, andre vil kanskje ikke gjøre det.

Hypnoterapi dreier seg ikke så mye om å identifisere feilaktige tanker. Det dreier seg mer om å komme i kontakt med en dypere trygghet i oss selv, hvor vi kan finne mer hensiktsmessige løsninger. Grunntanken i hypnoterapi er at vi egentlig handler på følelser, nesten uansett hva det er, spesielt når det er noe vi virkelig ønsker å oppnå eller unngå.

Fra naturens side har vi fått en evne til å finne løsninger når vi opplever fare. Dette kan hjelpe oss til å komme oss vekk fra, eller avverge faren der og da. Det er bare det at slike tanker ofte fokuserer på umiddelbar virkning. Sett i et lenger perspektiv vil kanskje slike løsninger være irrasjonelle eller bare gjentagelser av noe som har fungert før, på tross av negative konsekvenser på sikt. La oss for eksempel si at jeg har utviklet en tendens til å spise på ubehagelige følelser. Ubehag er en form for frykt. Der og da er det rasjonelt å gå i kjøleskapet. På lenger sikt er det irrasjonelt.

I hypnoterapi bruker man hypnose for å komme i en avslappet og fokusert sinntilstand, fri for frykt og forstyrrende følelser. Da får vi en mulighet til å vurdere nye måter å reagere på. Når opplever våre gamle følelsestendenser med ny innsikt blir det lettere for oss å etablere nye, mer hensiktsmessige måter å gjøre ting på. Årsaken til at dette fungerer er at vi kan gjenoppleve ubehagelige følelser i hypnose uten at det påvirker oss på samme måte som om vi skulle oppleve det i virkeligheten, samtidig som følelsene er virkelige nok til å jobbe med. Det er en interessant opplevelse, som mange syns gir dem større innsikt i dem selv.